1696
I arbeidet med å forbedre Overberget (jfr. historikken for 1062) ble det på stattholderens befaling bygd en hvelving langs vestre mur i skansen (i beskrivelsen kalt den hvelvede gråsteinsbygningen). Den indre sidemur for denne hvelvingen, hvelvingen selv og fyllingen ovenpå denne ble gjort helt ferdig i løpet av 1696. Fyllingen gikk inn som del av skansens vollgang, som eller var utført av løs kampesteinsmur med fylling innenfor. På hele vollgangen ble det montert batterier. Hvelvingen ble med trevegger avdelt i fire rom, innredet til ammunisjon, proviant, corps de garde samt værelse for Overbergets kommandant. Hvelvingen hadde fire vindusruter, ett fyrsted, to jernkakkelovner, fem «svedebenker» og ett bord. (Widerberg 1963: 80ff; Munthe 1906: 436f)
1697
Over hvelvingen (med batteri) ble det reist et sperretak, tekket med tegl fra hus som samme år var tatt ned i Citadellet. (Widerberg 1963: 82) Dette var sikkert for å beskytte hvelvingen mot innsig av vann.
1700
Oppe på takbatteriet (batteriet over hvelvingen), under skurtaket fra 1697, ble det nå bygget et losjement for kommandanten som dermed kunne flytte ut av selve hvelvingen. Hvelvingens trevegger ble revet, og den fikk ny avdeling i form av en murstensmur som skille mellom ammunisjons- og proviantrommet. Corps de garde-funksjonen flyttet til et eget bygg (†) i det lavestliggende av utenverkene (I, jfr. 1701). (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437) På denne måten ble disse to funksjonene flyttet ut av 1112, slik at denne heretter kunne disponeres bare til proviant og ammunisjon.
1701
I en inventarbeskrivelse av året heter det bl.a. at over hvelvingen er den delen som vender mot Idd belagt med bjelker, mens den andre delen er ubelagt. Over hvelvingen finnes et provisorisk bordtak tekket med takstein. Under dette tak er siste år bygget et lite losjement med kjøkken, hvor kommandanten nå bor. Brystvernene er dels terrassert med torv, dels dannet av fylte skansekurver. (Munthe 1906: 436)
1703
Det ble oppnevnt en kommisjon som skulle besiktige samtlige norske festninger i nærvær av kommandantene og øverstkommanderende sønnenfjelds og nordenfjelds. Da kommisjonen kom til Fredriksten, viste det seg å ikke finnes tilfredsstillende kart over festningen. Wilster tok opp situasjonskart over Fredriksten samt hovedkart over Halden m.m. med hjelp av major Scheel, som laget kart over Overberget og Stortårnet. (Widerberg 1963: 89f) Om Overberget bemerker kommisjonen at det platte batteri er i god stand, men siden hvelvet har en buetykkelse på bare tre alen, foreslås det gjort to alen tykkere, så det blir bombefritt. De vidløftige ytre linjer omkring dette verk foreslår de trukket inn til ¼ av sin tidligere størrelse. (Widerberg 1963: 95)
1722
I en relasjon av 21. februar foreslås det bl.a. å legge batteriet over disse hvelvingene med fate steinheller i sement [dvs. hydraulisk kalkmørtel], så det gamle skurtaket kan fjernes. (Widerberg 1963: 164f) Dette ble imidlertid aldri satt iverk.
1757
En kommisjon av danske ingeniører støttet Arnold med å finne fortene Gyldenløve og Overberget umistelige for festningen. (Widerberg 1963: 177)
1774
Det ble nå bevilget penger å innrette en liten kruttkjeller i muren mot sydøst (vis à vis Losjementsbygningen). (Widerberg 1963: 202) Dette kan tyde på at lagringskapasiteten for krutt i gråsteinshvelvingen var utilstrekkelig.
1842
Skansen beskrives på denne tiden slik: «En stor hvælvet Bygning opført af Graastensmuur, under Hvælvingen befindes en Krudkjælder. Over hele Bygningen er opført et Skuur af Bindingsværk og Bord. I Voldgangen af Redutten, som støder til den hvælvede Bygning, ere indrettede: En liden Krudkjælder forsynet med Jerndør, en Brønd opført af Tømmer og forsynet med Skuurtag og et Privet opført af Stænderværk og Bordklædt.» (Statens eiendommer)
1899
En befestningskomité foreslo reetablering av Fredriksten som festning. Komiteens forslag gikk for Overbergets del ut på å plassere en 12 cm hurtigskytende festningskanon i panserdreietårn og fire stk 37 mm automatiske kanoner. Dette forslag førte til en omfattende debatt som Widerberg redegjør inngående for. (Widerberg 1963: 250f)
1902 - 1903
Endret i forbindelse med ombygging til 12 cm tårnkanon. Endringene bestod hovedsakelig i at den gamle skurtaksoverbygningen ble fjernet og erstattet av jernbjelker og et betonglag. Hvelvet rommet frem til 1902 kruttkjelleren, som lå innerst, og utenfor denne et forlegningsrom. Forlegningsrommet ble nå delt i to med en skillevegg. Det nordre ble innredet til innkvartering med 26 sengeplasser, mens de to søndre rom skulle tjene til oppbevaring av ammunisjon. Det nordre av disse ble ved et gjennombrudd i østveggen satt i forbindelse med gangen bak kanonstandplassen (jfr. 1062).
2006
Idag benyttes Overberget som møte- og selskapslokaler for Fredriksten Artilleri Compagnie af 1716 . Hvelvingen i gråsteinsbygningen er delvis opprustet, i den ene er det en stor peis som benyttes når det dekkes langbord. (opplysning fra festningsforvalter Svein-Erik Moe)
