Foto av muren sett fra Sydøstre halvbastion. Foto: PJN
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Borgerskansens søndre tenaljerte mur
Inventarnummer
1095
Byggeår
1754
Arkitekt
Michael Sundt
Opprinnelig bruk
Anlagt som retrettskanse for byens borgere og for den del av garnisonen som var forlagt i byen og i barakken i Borgerskansen.
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele verket
Vernebegrunnelse
Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Tenaljert mur av bruddstein med torvsatt murkrone.
Annet
RAk, foliobind II, 94-1906. NRA: KBK XVIII 31, KG I 69, KG I 76
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1675
Nå fikk indre Borgerskanse det omfang og den form som den i det vesentlige har bevart til idag. (Munthe 1906: 328) 1095 hadde imidlertid et annet forløp enn idag (jfr. kart).
1689
Borgerskansens palisader delvis avløst av en grov løsmur. Muren ble dekket med et brystvern av torv (Munthe 1906: 432, Widerberg 1963: 78)
1716
Ytre Borgerskanse stormet av en svensk tropp, og ble etter dette liggende som ruin. (Widerberg 1963: 156) Det kan imidlertid også se ut til at Indre skanse ble rammet, i og med at det i ettertid tales om muligheten for at «resten av Borgerskansen kan bli bygd opp igjen med løse steinmurer, slik som den nå er [sic]». (Widerberg 1963: 156)
1744 - 1748
Michael Sundts forslag fra 1729 om gjenoppbygning av Borgerskansen omsider approbert av kongen 20. april 1744. Arbeidet ble gjennomført etter planen over de følgende fire år. I løpet av de fire årene ble det under murmester Dührings ledelse ført opp 26.850 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 158) Det må antas at det var under denne operasjonen at 1095 fikk sitt nåværende forløp.
1754
Arbeidet med torvsettingen avsluttet. (Widerberg 1963: 159)
1775 - 1790
For å sikre mot en surprise ble murene forhøyet flere steder, dels ved sprengning ved forten av muren, dels ved påmuring. (Widerberg 1963: 195)
1782 - 1783
I stedet for trerekkverkene langs de bratteste passasjer gjennom Borgerskansen ble det ført opp små 3½ fot høye og 2 fot tykke side- eller gelendermurer. Disse hadde større varighet og ga passasjen en defensjonsmessig karakter. (Widerberg 1963: 195f)
1789
For å sikre resterende murer mot en surprise, ble en 12 fot bred og 2-3 fot dyp forgrav etablert i en lengde av 264 alen. (Widerberg 1963: 195) Det vites ikke hvilke av Borgerskansens verker denne forgraven ble etablert foran.
