Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1091 Place d'armes

Image "chapter-9-432-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-432-2.jpg" without description Place d'Armes sett fra Underdragen.
Place d'Armes sett fra Underdragen.
Image "chapter-9-432-3.jpg" without description Plassens vestre del med glaciet utenfor. Foto: PJN
Plassens vestre del med glaciet utenfor. Foto: PJN
Image "chapter-9-432-4.jpg" without description Utsnitt av kart fra 1777. Place d'armes har her sin endelige form og utstrekning. Bygningen merket T til venstre på plassen er den daværende materialgården. NRA KHB m3-3 utsnitt
Utsnitt av kart fra 1777. Place d'armes har her sin endelige form og utstrekning. Bygningen merket T til venstre på plassen er den daværende materialgården. NRA KHB m3-3 utsnitt
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Place d'armes
Inventarnummer 1091
Byggeår 1669
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Fremstår som en åpen parterre omgitt av 1090 Retransjementets kontreeskarpe og glacis.  
Annet NRA KHB m3-3  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024

1669
Materialgården ble anlagt som opplagsplass for alle materialer som enten opptok for mye plass eller bidro for sterkt til ildsfaren inne i kastellet. Et materialhus ble oppført her samme år, en ny låve lå her allerede, og året etter ble festningens smie flyttet hit (eller en ny oppført) og en kalkbod ble oppført. Materialgården ble først avgrenset av et plankegjerde, siden (1690) palisadert. (Munthe 1906: 311, Widerberg 1963: 47)
1675
Lynetten oppført. (Munthe 1906: 373)
1684
Plankegjerdet fornyet. (Munthe 1906: 433, Widerberg 1963: 78)
1688
Materialgården avdelt i to deler. Dette skillet ses fremdeles på et kart fra 1701, hvor forøvrig materialgården er betydelig utvidet. (Munthe 1906: 433)
1690
Materialgården palisadert. (Munthe 1906: 417)
1701
I besiktigelsesforretningen av året er materialgården beskrevet slik: Med bokstaven T er det verk betegnet som ligger utenfor de Tettauske verker og foran Underdragen O. Verket er palisadert på begge sider frem til klippen 32. Linjene i det her liggende verk [dvs. 1092 Lynetten] er oppsatt som redanger av løs mur og har brystvern av torv Batteriet i verket er fylt, men ikke belagt med tømmer og planker. I materialgården finnes en kjølne (til korntørkning), en smie, et kullhus og et stort vedskjul. (Widerberg 1963: 78)
1703
1703-kommisjonen, som foreslo en rekke forbedringer av Fredriksten festning, la opp til at en ny kontreskarpe skulle tilsluttes hovedfestningen ved Nedre batteri og materialgården sløyfes. (Widerberg 1963: 108)
1708 - 1709
Materialgården omgitt av et jord-glacis. (Munthe 1906: 491)
1710
Istedenfor å sløyfe Materialgården, slik 1703-kommisjonens plan var, begynte man å anlegge Retransjementets kontreskarpe (1090) rundt den, med bibehold av Lynetten som et lite batteri midt i linjen. Det ble satt 24 tylfter palisader omkring Materialgården, antagelig på stykket mellom Nedre batteri og Lynetten. (Widerberg 1963: 108)
1826
Alle bygninger i materialgården gikk med under brannen 18. juni. (Widerberg 1963: 227)
1840
Vaktbygningen oppført på place d'armes.

Ingen treff