1667
I Coucherons opprinnelige plan for festningen var det lagt opp til at det utenfor den øverste port skulle bygges et godt ravelin eller en halvmåne. Utenfor halvmånen skulle det gjøres en tyve alen bred grav, og utenfor graven en dekket vei med en liten kontreskarpe. Dette fremgår av Coucherons tegning fra 1667. (Widerberg 1963: 39)
1683
I bygningsforslaget for året er det bemerket at hvis man kan komme så langt, må det også bli gjort noe med kontreskarpen under Prins Christians bastion. Det anføres at det tømmerbygde retransjement under bastionen er helt forfalt. Det er høyst nødvendig for festningens defensjon. Hvis det skal oppføres av murverk minst 8 fot høyt, behøves 10.000 lass kampestein. Gyldenløve (?) anbefaler kontreskarpen oppført med løs stein som de andre retransjementene, men med et lite tårn i midten: Donjonen. Tårnet ble bygget i 1683. (Widerberg 1963: 76)
1685
Arbeidet med kontreskarpen ble igangsatt, etter et alternativ med løs mur. Av festningsregnskapet fremgår at en murmestersvenn har arbeidet i 18 dager på kontreskarpemuren mellom Prinsen og Donjonen. Det gikk med ca. 4000 lass kampestein og litt kalk til et eller annet spesielt formål. (Widerberg 1963: 76) Munthe hevder at kontreskarpen ble murt av kampestein i kalk. (Munthe 1906: 417)
1701
Besiktigelsesforretning avholdt. Her heter det at verket er oppført av løs mur dekket med torv, og at det har en dobbelt bankett av stein. Muren skulle etter den opprinnelige plan vært ført helt frem til Ravelinet, men planen ble fraveket mellom verket og Ravelinet, hvor det på et lengre stykke bare ble satt opp en palisadering. Nedenfor denne palisaderingen viser kartet en kontreskarpe. Denne ble bygd i 1700 av løs mur og med en innvendig palisadering på banketten. (Widerberg 1963: 77)
1703
Kommisjonen av 1703 foreslo en rekke forbedringer på Fredriksten, bl.a. av utenverkene. Det ble bl.a. hevdet at Ravelinet (1082) og De tettauske verker (1089) ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. Kommisjonen foreslo derfor bygd et redangverk – Enveloppen – med samme høyde og tykkelse som Ravelinet, og utenfor dette en ny kontreskarpe som et viktig ledd i befestningen. (Widerberg 1963: 93, 150) Kontreskarpen ble imidlertid ikke utført i forbindelse med etableringen av Enveloppen. De tettauske verker fkk derfor fremdeles tjene som kontreskarpe for festningen mellom Donjonen og Ravelinporten. (Widerberg 1963: 108)
1703
1703-kommisjonen fant at den gamle kontreskarpes verker ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. De kunne enda mindre yte adekvat forsvar. Kommisjonen foreslo derfor i stedet for den hittidige kontreskarpe anlagt en redang med samme høyde og tykkelse som ravelinet.
1705
Wilster satte opp en prioritert arbeidsrekkefølge: 1. Enveloppen; 2. Oppføring av underverkene (de to tenaljer og kaponnièren); 3. Den omkring forannevnte verker trukne kontreskarpe. (Widerberg 1963: 98)
1706
Den gamle kontreskarpen ble revet ned og fjernet i forbindelse med oppførelsen av Enveloppen. (Widerberg 1963: 102)
1709
Arbeider med Ravelinet medførte at porten (Østre ravelinport) ble senket og flyttet ut i murlivet. Det var meningen at porten – når Kontreskarpen kom foran – ikke skulle kunne sees utenfra. (Widerberg 1963: 104)
1727
Kontreskarpen som ble foreslått av 1703-kommisjonen ble igjen bragt på banen i bygningsprosjektet d.å. Det heter at kontreskarpen vil bety mye for festningens forsvarsevne. Forslaget ble godkjent og arbeidet påbegynt på et stykke mellom Donjon og Østre ravelin. (Widerberg 1963: 150)
1729 - 1733
Det ble nå hvert år gitt en bevilgning til minering, muring og jordfylling på den nye kontreskarpen. Arbeidet med den nye kontreskarpe fullført. Da utfyllingen av glaciet på strekningen mellom spissen av Ravelinet og Donjonen hadde vist seg å være et langt større og vanskeligere arbeid enn opprinnelig planlagt, ble det i bygningsforslaget for 1733 fremsatt forslag til en forandring i planen for denne strekning. Det anføres bl.a.: Det utenfor liggende glacis er bare fylt ut så langt det har vært mulig. Men berget faller på et stykke altfor steilt til at en kan få fylt opp et ordentlig glacis. Situasjonen er dessuten slik at en ikke uten urimelig store omkostninger til minering kan hindre at en fiende her finner dekning. Sundt har derfor ved mønstringen forevist den kommanderende generalløytnant et prosjekt som generalen var enig i. Dette går ut på å anlegge en ny tenalje med glacis og en travers nedenfor de andre verker for å kunne beherske dalen. Det indre glaciset kan da sløyfes og de allerede overførte jordmassene brukes til det nye verket. Det foreslås videre at det gamle verket foran materialgården – kalt den halve måne – må mures opp med massiv mur. (Widerberg 1963: 150ff)
1733
Ved Christian VIs besøk på festningen d.å. godtok kongen Sundts forslag til bl.a. en forandring av kontreskarpen. (Widerberg 1963: 130)
