1685
I bygningsforslaget for året hevdes at to steder omkring Dragen må tas i betraktning. Klippen løper her høyt opp mot festningen, og det er fare for eskalade, dvs. fiendtlig forsering. Enten bør mer av fjellet sprenges bort, eller også – helst – bør det til dekning av murfoten settes opp et lite transjement av løs stein. I bygningsforslaget for året etter er det så fremsatt forslag om å anlegge et forsenket batteri foran Dragen [1071]. Dette ble godkjent under den forutsetning at verket skulle oppføres av løs stein. (Widerberg 1963: 75)
1689
Underdragen, med en murstenshvelving til oppbevaring av ammunisjon, ble oppført og forsynt med torvbrystvern i 1689. Til tross for godkjenningens betingelser (jfr. 1685) ble verket utført i massiv mur. Antagelig ble også jordfyllingen utført med det samme. Året etter ble batteriets plankedekke m.v. gjort i stand. (Munthe 1906: 428)
1693
I en innsendt memorial anfører kommandant Rappe at han har Kongens ordre for at bl.a. klippene omkring festningen utenfor kurtinen mellom Underkongen [1054] og Dragen skal bli bortsprengt. Ved Dragen er klippen så høy at muren ikke har over 4 alens høyde. Muren har dessuten en utadgående bukt, så en fra Underkongen – hvis flanke skal forsvare hele Dragens kurtine [1055 Søndre kurtine?] – ikke kan se Dragens pynt. Det var her, under Dragen, og under prins Christians bastion, at størstedelen av mineringsarbeidet på denne tiden foregikk. (Widerberg 1963: 63)
1701
I en samtidig inventarbeskrivelse heter det om Underdragen, som nå kalles «det gesenkte Batteri under Dragen», at det er av massiv mur, brystvernene terrassert med torv, innvendig helt oppfylt med jord og batteriet bekledt med planker. (Munthe 1906: 428)
1703
1703-kommisjonen konstaterer om «den forsenkte Drage» at batteriet og brystvernene er i dårlig stand og må bli utbedret. (Widerberg 1963: 93)
1705 - 1709
I denne perioden ble det etablert en sammenhengende tenaljert linje (enveloppe) omkring Citadellets nordøstfront, fra Dragen til Nordre kurtine. Underdragen kom til å gå inn som en del av denne linjen. (Munthe 1906: 485) Verkets mur ble i 1709 gjort 4 tykkere og 3-4 høyere og dekket med bjerkenever og leire. En tømmermann satte brystvern på den nye muren. Bak muren ble jorden fylt opp igjen til en høyde av 2 under murkronen og pålagt et batteri. (Munthe 1906: 486; Widerberg 1963: 104, 107)
1706
Omfattende mineringsarbeider under «den gesenkte Drage» for å gjøre den mindre tilgjengelig. (Widerberg 1963: 103)
1747
Forstøtningsmuren for vollgangen fra Ravelinporten til Underdragen ført opp fra grunnen med gråstein og kalk. Til fundament under muren ble brukt to tylfter furutømmer. (Widerberg 1963: 150)
1784 - 1785
I bygningsprosjektet for 1784 beskrives en forfalt halv-redutt i den inngående vinkel mellom Underdragen og Enveloppen [Enveloppen her brukt som fellesbetegnelse på den lange tenaljerte linje mellom Overdragen og Nordre kurtine, jfr. Munthe 1906: 485]. Her foreslås det isteden å anlegge et tenaljeverk, dels for å oppnå bedre defensjon, dels for bedre å dekke festningens hovedinngang (1120 Ravelinporten), dels for å gi den like ovenfor liggende Halve måne (1092 Lynetten) en horisontal og tilstrekkelig indre defensjon. Arbeidet ble utført året etter. (Widerberg 1963: 198)
1791
Festningsingeniør Hoff anmerker i en «rapport og beregning over Fredriksten festnings defensjonsmangler med samt uforgripelige tanker, hvorledes samme kan avhjelpes og med hva bekostning», at hele linjen fra Overkongens batteri til og med Underdragens bastion ikke kan sees, langt mindre forsvares fra noen av de andre hovedverkene. Hans forslag førte imidlertid ikke til noe resultat. (Widerberg 1963: 211)
