1663
Det pågikk dette året avbrenning av skråfjellet for å skaffe plant fundament for Dronningens bastion. (Widerberg 1963: 28)
1666
Yttermurene ferdige. Navnet Dronningens bolverk ses brukt i festningsregnskapet for året. (Widerberg 1963: 31) Festningens eget teglverk, som nå var kommet i drift, leverte d.å. 25.700 murstein som dels ble brukt til å begynne på hvelvingen under Dronningens bastion. (Widerberg 1963: 35)
1670
Hvelvingen i Dronningens bastions høyre fase – som senere skulle bli Dronningens kruttårn (0007) – var ferdig for murarbeidets vedkommende. (Widerberg 1963: 45)
1671
Gulvet i hvelvingen ble steinsatt, hvelvingen ble strøket ovenpå med bek og forsynt med et tak. (Widerberg 1963: 45)
1675 - 1676
Hvelvingen i Dronningens bastion innredet til kruttkammer og tøyhus. (Widerberg 1963: 48)
1682
I Gyldenløves ordre av 4. februar heter det: «Så og bastionen Dronningen jevnes og brystvernet med torv oppsettes, nemlig den fase og flanke som defenderer ravelinet.» Det er tvilsomt om arbeidet kom i gang samme år. Regnskapet gir ikke beskjed, og arbeidsrapporten henviser til et kart som nå er forsvunnet. I Anthony Coucheron og de Clarys bygningsforslag for 1683 er anført at hvis man kunne komme så langt, ville det være godt å ta fatt på de to nye hvelvinger i Dronningens bastion. (Dette synes å være første gang vi støter på forslaget om bygging av flankeringskasematten i høyre fianke, som stod ferdig i 1722.) I en memorial som ligger ved bygningsforslaget, ble det bemerket at det inntil videre kunne bero med byggingen av nye hvelvinger, når den store krutthvelving i samme bastion ble godt sikret mot bomber og beskyttet mot regn og annen beskadigelse. Høyre flanke i bastionen måtte da forhøyes med en lett mur slik at en herfra kunne bestryke foten av Prins Christians venstre fase med raserende ild. Det i memorialen foreslåtte arbeide ble godkjent. Men arbeidet ble ikke satt i gang før to år senere. (Widerberg 1963: 66)
1684
Bastionens høyre flanke og fase ble nå forhøyet 3½ alen i en samlet lengde av 42 alen og med en tykkelse av 3 alen. Hvelvet under flanken ble forsterket og gjort bombesikkert med en overdekning av krysslagte bjelker. Feltene mellom bjelkene ble fylt med murverk av grov kampestein og jevnet ut. Slik ble det lagt tre lag. Det ble også satt opp brystvern med skyteskår av torv Over hvelvet og batteriet ble det så bygd et tretak. Murarbeidet ble utført av murmester Johan Olsen. (Widerberg 1963: 61, 66)
1690
Det ble med løsmur murt opp en lang bro fra det daværende bakerhuset († 1695) opp til Dronningens batteri. (Widerberg 1963: 75)
1696
I et pro memoria hadde kommandant Rappe fremsatt en rekke forslag til nødvendige forbedringer ved festningen. For Dronningens bastion foreslo han for det første at det 12 år gamle taket over hvelvingen skulle repareres. Resolusjonen gikk ut på at det skulle bli truffet bestemmelse når et forslag var utarbeidet. For det annet foreslo han at det lave batteriet i bastionens venstre fianke, som var bygd av tre og råttent, skulle bygges opp av kampestein. Det ville være enda bedre, sier han, å bygge en hvelving her og anlegge batteriet ovenpå denne. Hvelvingen kunne brukes til losjement for kapteinvaktmesteren, slik at man kunne kvitte seg med hans ildsfarlige trehus i festningen. En fikk på denne måten også skaffet seg to kasematter til bestrykning av porten og flanken. Rappe foreslo også bygget en aprille av stein og jord slik at man kunne komme bekvemt opp på hvelvingen (tårnbatteriet) og derfra videre til Prins Christians bastion. (Widerberg 1963: 66)
1698
Nytt tak bygget over hvelvingens kruttårn. Aprillen utført. (Widerberg 1963: 66)
1699
1087 Vestre kontreskarpe («Lange linje») mellom 0026 Donjonen og Dronningens bastion oppført av løs mur. (Widerberg 1963: 77)
1700 - 1701
Batteriet ved bastionens venstre flanke bygget om. Det ble da bygd på pilarer av murstein. (Widerberg 1963: 66f)
1702
Det ble nå bygd en provisorisk vollgang av tømmer (en forløper til 1075 Nordre kurtine) med tilhørende trapper mellom Dronningens og Prins Christians bastioner. (Widerberg 1963: 72)
1703
Kommisjonen av 1703 foreslo at murpilarene som bar batteriet på Dronningens vestre flanke ble erstattet av et bombefritt hvelv Hvelvingen er tenkt benyttet som smie, og ovenpå den ville man få plass til et solid batteri. Kommisjonen bemerker også at verkene som ligger foran Dronningens og Prins Georgs bastioner (1087 Vestre kontreskarpe) er bygd av løse stener og lagt så nær hovedverket at man fra dette ikke kan se ned i det underliggende verk. Foten av Dronningens bastions høyre fase ligger dessuten blottet, og det fins tilganger til den. Det er derfor uomgjengelig nødvendig å forandre festningsverkene på denne siden ved å anlegge et nytt verk av massiv mur med høyde etter klippen. (Widerberg 1963: 94)
1704
Ved kgl. res. ble det bestemt at mineringen for anlegg av nytt utenverk fra Kongen til Dragen og videre om Prins Fredrik til Dronningens bastion skulle foretas samme år. Mineringen var nødvendig for å kunne bygge kontreskapen (?)
1712
Dronningens batteri ble understøttet, da bjelkene var for svake. (Widerberg 1963: 107)
1718
Dronningens batteri hadde da den svenske beleiring inntraff fremdeles underbygning av tømmer. (Widerberg 1963: 110)
1726
Skuret over Dronningens kruttårn var helt forråtnet. Et helt nytt bindingsverkshus ble da bygget. (jfr. kat. 0007)
1730
I bygningsforslaget for d.å. er anført: Dronningens batteri er ganske forråtnet, så det kan ikke bli satt kanoner på det. Under batteriet er en stor dybde på 12 til 14 alen, som tidligere har vært fylt med bolverk En har her høve til å skaffe et solid bombefritt losjement, som i en bergfestning som denne er høyst påkrevet. (Widerberg 1963: 143)
1731 - 1732
Til arbeidet med hvelvingen ble det i 1731 bevilget ca. 300 riksdaler og i 1732 ca. 480 riksdaler. Murmester Dühring fikk oppdraget med å bygge en hvelving 27 alen lang og 12 alen bred utvendig og 8 alen bred innvendig. Det skulle bli gjort et luftehull øverst i hvelvingen, en dør og et vindu på hver side av døren, innrammet med huggen stein. Muren skulle være av gråstein og buen av murstein med fullkommen fyll av gråstein ovenpå. Det skulle være sørget for vannavtrekk både oppe på hvelvingen og innvendig ved gulvet. Den nødvendige gråstein ble skaffet ved minering inne i festningen. Ovenpå hvelvet ble det anlagt et batteri. En tømmermann innredet hvelvingen til losjement for garnisonen i krigstid. (Widerberg 1963: 130, 146)
1752
Det ble nå bygget et skurtak over hvelvingen fra 1732. Skuret, som var 38 alen langt, 14½ alen bredt og 4½ alen høyt under bjelkene ble ført opp av kongens tømmermann Jacob Olsen Smidt. (Widerberg 1963: 146) Skurtakene – som det var flere steder i indre festning – ble ansett som uunnværlige for å holde de underliggende hvelvinger tørre. Når man først måtte ha dem, var det fristende å bruke dem som magasiner. I krigstilfeller måtte de raskt kunne tømmes og rives, men det var ikke gitt at denne tiden stod til rådighet. Derfor hadde 1703-kommisjonen (jfr. 1054 Kongens bastion) tilrådet å gjøre hvelvene vanntette med andre midler. (Widerberg 1963: 91, 192) Dette var tydeligvis en forlatt strategi i 1731.
1775
Den tilstøtende Nedre tenalje (1080) bygget ferdig inn mot Dronningens bastion. (Widerberg 1963: 195)
1809 - 1811
I denne perioden ble det oppført åtte små, hvelvede ammunisjonshus ved batteriene. Fire av dem ble ført opp i hovedfestningen, nemlig på Overkongens, Prins Fredriks, Prins Christians og på Dronningens batterier. De andre fire ble plassert i batteriene i utenverkene. (Widerberg 1963: 191f)
1826
Under brannen 26. juni brant skurbygningen over Dronningens kruttårn, men selve tårnet stod ubeskadiget. Det omtales også et luntehus på Dronningens batteri, som også var ubeskadiget etter brannen. Muligens kan dette være skurtaket over hvelvingen fra 1732 som på denne tiden har hatt funksjon som luntehus. (Statens eiendommer)
1842
Vi finner nå kasematten under bastionen omtalt som hvelving nr. 3 under Vestre kurtine (0008), i bruk som kalkhus. (Statens eiendommer)
1968
Bastionen delvis avdekket, det ble lagt plastbelegg over underliggende hvelv Det var meningen at samtlige bastioner med hvelv etterhvert skulle belegges på denne måten. (Halden Arbeiderblad, 21.10.1968)
