1682
Stortårnet bygget etter et stort minerarbeide, antagelig på muntlig ordre fra Gyldenløve selv. Tårnet ble murt av bruddstein, men med bruk av såkalt «blåstein» fra Kommersøya i Holmestrandsfjorden i murhjørner og dekorative detaljer. Til dette kom to mursteinshvelvinger og en port av mursteinsmur [jfr. 1109]. I arbeidsrapporten for året sies tårnet å være «bragt i fullkommen perfeksjon». (Widerberg 1963: 60, Munthe 1906: 435)
1683
Batteriene ble fylt [det vil antagelig si at det ble lagt jordfyll over hvelvene til underlag for takbatteriet], vollgang av tre satt opp på innsiden av tårnets nordvegg [jfr. 1109], likedan brystvernene [skansekurver fylt med jord]. Takbatteriet ble montert over hvelvet, dekket med et sperreverkstak. Til tårnet ble det tilføyd to små verker på fløyene. De hvelvede rommene forsynt med en skorstein og en murt kakkelovn, to vinduer (to glassruter i hvert, luker og skodder), gulv og loft, «1 Sengested og 1 Svedebænk». (Widerberg 1963: 78, Munthe 1906: 435)
1687 - 1691
Et palisadert ravelin anlagt utenfor tårnet mot festningen, altså foran porten. Dette ble i 1691 utvidet til «en stor Ravelin med Palisadering», som stod «i Bulverk af Langtømmer» da grunnen ikke tillot nedramming. Samtidig ble i dette ravelinet også oppført «en Bankett, som et Batteri». (Munthe 1906: 435)
1701
Tårnet ble nå beskrevet slik: Det 6-kantede store tårn er oppført av massiv mur og perpendikulært avdelt i midten. Halvdelen av tårnet [tårnbatteriet] er igjen inndelt i to bombefrie hvelvinger, den ene for mannskap, den annen for ammunisjon. Ovenpå disse hvelvingene er det lagt et batteri. Brystvernene består av skansekurver fylt med jord. Det provisoriske taket over batteriet trenger reparasjon. Fra foten av tårnet går en meget høy bro av tømmer og bord opp til batteriet. De palisaderte verker er ennå i noenlunde god stand. Det lille batteri i ravelinet er derimot helt forfalt. (Widerberg 1963: 95, Munthe 1906: 435)
1703
1703-kommisjonen foreslo hvelvtykkelsen på Stortårnet øket fra 3 til 5 alen, og at det ovenpå hvelvene måtte settes voll og brystvern for å oppnå et solid batteri. Da tårnet ikke hadde noen annen dekning ved foten enn palisaderingen, foreslo den videre at det ble lagt en palisadert kontreskarpe omkring tårnet (Widerberg 1963: 95).
1710
Større reparasjoner, tildels som fortifikatorisk armering med banketter og brystvern. (Munthe 1906: 491)
1718
Stortårnet deltok i beskytningen av de svenske tropper under beleiringsforsøket. (Munthe 1906: 727)
1722
I Rømeling og Sundts relasjon av 21. februar er anført: Stortårnet ligger i dalen mellom Overberget, Gyldenløves fort og hovedfestningen. Vi finner det tjenlig at de løse murene omkring tårnet raseres og at tårnet selv blir fylt med jord og innrettet til et flankerende batteri til alle sider. Under batteriet bør det gjøres en hvelving til innlosjering av garnisonen. Det nåværende tretak bør fjernes, i stedet bør det over det hele bli lagt flate steinheller i sement [dvs. hydraulisk kalkmørtel]. Forslaget ble ikke senere fremsatt (Widerberg 1963: 163f)
1724
Murene ble pinnet og rappet ut- og innvendig, det ble forhøyet en linje på tårnet og gjort noen andre småarbeider. På tårnet ble det lagt et batteri, og over dette ble det bygd et tegltekket bindingsverkstak. [Tidligere hadde taket antagelig bare vært bordtekket.] Til taket ble anskaffet to dreide treknapper. Til skyteskårene gjennom vollen leverte allmuen i Idd sogn ca. 7450 torv (Widerberg 1963: 164)
1750
Omfattende debatt om verdien av de detasjerte verkene. Generalmajor Krogh og oberst Deichmann hevdet at Stortårnet ikke hadde noen betydning og ikke tjente til noen slags defensjon. Feltmarsjall Arnoldt hevdet i sin betenkning at da det tidligere stod batterier på tømmerstillaser i Stortårnet, kunne man beherske et stort område derfra. Nå er tømmerverket forfalt. Demoleringen vil koste mer enn reparasjonen. Fienden finner likevel leilighet nok til å anlegge batterier mot Lynetten og det omkringliggende glacis. Han finner hverken å kunne til- eller fraråde demolering, og velger å stille spørsmålet i bero. (Widerberg 1963: 171ff)
1762
De detasjerte fortenes skjebne fikk sin avklaring på grunn av den utrygge politiske situasjonen dette året. Blant de poster som ble ansett «høyst uomgjengelig fornøden» var bl.a. istandsetting av fortene. Krisen ble avverget uten at utbedringene fant sted, men fortenes status har etter dette tydeligvis vært endret, selv om de ennå fikk ligge urørt i ti år før det ble truffet en endelig bestemmelse om istandsettelse. (Widerberg 1963: 180ff)
1772
I dette uroåret tilskrev general Huth de detasjerte fortene stor betydning for forsvaret av Fredriksten og ga personlig anvisning på hvordan de skulle istandsettes. Blant de arbeider generalen anviste var anlegg av en dekket vei mellom Stortårnet og hovedfestningen, en plan som aldri ble realisert. (Widerberg 1963: 199, 202, 212f, 217)
1773
I 1773 ble tårnets murverk reparert. (Widerberg 1963: 202)
1775
Det ble bevilget penger til å tekke skurtaket over tårnbatteriet med takstein. (Widerberg 1963: 202) Det synes merkelig at taksteinen som ble lagt i 1724 allerede trengte til utskiftning.
1789
Et stadig gjentatt forslag om å sette det ødelagte glacis omkring Stortårnet i stand ble omsider approbert. Samme år ble det bevilget penger til å fornye palisaderingen. (Widerberg 1963: 202)
1801
Om Stortårnet uttalte den mansbachske kommisjon at det ville blitt et nesten like nyttig verk som Gyldenløve, om det bare hadde ligget 200 skritt mot vest, på det såkalte Bråtelandsberget. Som det nå ligger, har det opprinnelig vært bestemt som våpenplass i en påtenkt dekket kommunikasjonsvei mellom festningen og Overberget. Men fortet vil i beleiringstilfelle ikke være uten nytte, nemlig ved å kunne avverge de fiendtlige approsjer. (Widerberg 1963: 202)
1805
Palisaderingen igjen fornyet. (Widerberg 1963: 202)
1813
Etter kommandantens forlangende ble det reist et stort trestillas med trapp. Kommandanten hadde også forlangt en sisterne, da fortet manglet brønn. Men dette synes ikke etterkommet. (Widerberg 1963: 202)
1814
Mens svenskene holdt festningen ble losjementet overdekket med et bordtak uten tegl. (Widerberg 1963: 208)
1815
Foreningen med Sverige innebar at Norge plutselig befant seg i union med den krigsmakt som grensefestningene var bygget til forsvar mot. En rapport utarbeidet av ingeniørbrigadens sjef i 1815 frakjente Fredriksten enhver betydning som landfestning og tilla den meget liten betydning som sjøfestning. Hvis man «av aktelse for dens gamle heder» allikevel skulle vedlikeholde den som festning, bør i hvert fall de detasjerte fortene sløyfes. Dette ble imidlertid aldri realisert. (Widerberg 1963: 225)
1826
Ved brannen 18. juni ble skurbygningen på Stortårnet avbrent. Ifølge de omfattende planer for festningens istandsettelse og utvidelse skulle det på Stortårnets plass oppføres et montalembertsk tårn for en besetning på 80 mann og en bestykning av 20 stk 12 punds kanoner. Gyldenløve og Stortårnet skulle forenes ved krenellerte murer for infanteri både innbyrdes og med festningen. (Widerberg 1963: 227f) Naturlig nok ble intet av dette utført. Derimot ble de detasjerte verker istandsatt. De hvelvede tårn i Gyldenløve og Stortårnet ble innrettet til permanente oppbevaringssteder for festningens kruttbeholdning. (Widerberg 1963: 234)
1842
Tårnet beskrives å være oppført av gråstein, forsynt med to hvelvinger med dobbelte reoler for kruttønner, samt en hvelvet kruttkjeller [i gårdsrommet, jfr. 1109]. Foran hvelvingene er det et privet i festningsmuren. Bordkledd stenderverksskur over hvelvingene. (Statens eiendommer)
1880
Tårnet disponeres nå av Depotavdelingen ved leirøvelser. (Statens eiendommer)
1896
Tårnet ble nå benyttet av Underoffisersskolen. (Statens eiendommer)
1992
Det ble bevilget 200.000 kroner til istandsetting av Stortårnet. (Halden Arbeiderblad 11.9.1992)
