1660
Under feltmarskalk Kaggs beleiring av Halden hadde nordmennene bl.a. besatt Overbergshøyden, hvor de hadde satt seg fast bak lette forskansninger, antagelig forhugninger. De må imidlertid ha blitt overrumplet her, da de etter få skudd oppgav sin fordelaktige stilling og flyktet. (Munthe 1906: 172f)
1682
Gyldenløve utstedte 4. februar en ordre som angir de arbeider som skulle utføres i løpet av det første anleggsår på Fredriksten. Anlegg av detasjerte verker lå ikke inne i Coucherons opprinnelige plan for festningsanlegget. (Widerberg 1963: 64)
1685
I bygningsforslaget for året anføres at da berget mot Knardalen har innsyn til hele dalen, finnes det nødvendig at berget tas med i befestningen og forsynes med et lite verk av løs sten. (Widerberg 1963: 80)
1686
Anleggsarbeidet startet opp. Men det som ble bygget var et verk av løs mur og palisader, antagelig på samme sted hvor dagens verk ligger. Alt i første byggeår ble det brukt ca. 5.500 lass kampesten, samt 1000 hollandske mursten, palisadetømmer m.v Skansen ble da også gjort ferdig samme år og en corps de garde (†) ble bygget. I sitt bygningsforslag av 30. august 1686 anfører ingeniørene Storm, Rappe og Wilster: Overberget er bygd ut så vidt som kartet viser. Men da berget her og der frembyr noen dekninger for fienden, må en anlegge noen linjer rundt omkring med palisader og løs mur. Dette arbeid ble utsatt inntil videre. (Widerberg 1963: 80, Munthe 1906: 436)
1687
Corps de garden som ble reist året før ble nå utvidet og et eget rom innrettet for offiserer, peis med skorstein ble oppført, gulv og tak lagt, «svedebænke» anbragt osv (Munthe 1906: 436)
1688
Oppfylt vollgang for batterier og banketter støttet av løsmur. (Munthe 1906: 436)
1690
Sjefen for den norske fortifikasjonsetat, A.C. Storm og festningens kommandant, C.J. Rappe foreslo en radikal ombygging og forsterkning av Overberget i sitt bygningsforslag av året. De begrunner det slik På Overberget – som er en meget viktig post – burde det ennå her og der, hvor fienden kan finne dekning, anlegges noen linjer av løs stein eller palisader. Slike løse steinmurer kan imidlertid lett bli ødelagt og skutt ned av fiendens kanoner. Palisadene kan bli ødelagt med kjedekuler eller stukket i brann. Hvis en fiende skulle innta denne post, vil han ikke bare kunne beherske hovedfestningen med sine kanoner, han vil også kunne tilføye det søndre tårn [dvs. Stortårnet, jfr. Munthe 1906: 435] stor skade og nesten sette det ut av forsvarsstand. Når dette tårnet er ruinert, kan han fra andre kanter nærme seg hovedfestningen med approsjer. For å forebygge en slik eventualitet, vil vi foreslå at det – i stedet for det av løs stein bygde batteri – må bli murt opp en donjon eller et mot fiendens kanoner skuddsikkert tårn. Dette verk måtte være bombesikkert overhvelvet og på den side som vender mot festningen ha en ganske tynn mur [for å kunne skytes i stykker fra festningen dersom fienden inntok det]. Rundt omkring måtte det bli anlagt noen linjer i tilslutning til verket. (Widerberg 1963: 80)
1695
Forslaget fra 1690 ble godkjent og satt i verk, ikke som et overhvelvet verk, men som en åpen skanse. Dette år begynte arbeidet med å føre opp skansens gråsteinsmurer mot øst, syd og
1696
Skansen ble lukket mot hovedfestningen med to ¾ til 1 alen tykke teglstensmurer som møttes i stump vinkel. Inne i skansen ble det oppført et batteri av løs mur, og en brønn ble gjort dypere og større. Videre ble det oppført en hvelving langs innsiden av skansens vestre mur (jfr. 1112). «Offiserenes logement» samt corps de garden ble fiernet da hvelvingen ble oppført, siden begge disse funksjonene ble henlagt til hvelvingen. Hvelvingen hadde fire vindusruter, ett fyrsted, to jernkakkelovner, fem «svedebenker» og ett bord. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 436f)
1697
Skansens yttermurer ble forhøyet (de fikk en høyde på ca. 5½ alen) og gitt brystvern, dels av torv, dels av skansekurver. Over hvelvingen (med batteri) ble det reist et sperretak tekket med tegl. En lønnport ble bygget i skansens yttermur.
1698 - 1699
Endel avslutningsarbeider utført: lemmer anbragt rundt batteriet over hvelvingen, skansekurver anbragt på muren her, ramper og broer innen skansen forbedret, osv Arbeidet som var utført i 1696 og -97 ble målt opp av Storm. Det viste seg å være murt opp 1715 al3 på de tre gråsteinsmurene og 304 al3 på teglstensmuren. Hvelvingen (1112) inneholdt 1400 al3 fin mur. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1700
Under sperretaket over 1112 ble det nå innredet et losjement for kommandanten, som dermed kunne flytte ut av selve hvelvingen. Ny corps de garde (†) bygget i det lavestliggende av utenverkene (I, jfr. 1701). (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437) På denne måten ble disse to funksjonene flyttet ut av 1112, slik at denne heretter kunne disponeres bare til proviant og ammunisjon.
1701
Kartet som hører til besiktigelsesforretningen av året (KBK XVIII 31, gjengitt i utsnitt nedenfor) er gjengitt av Munthe som bilag V ved s. 424. Det viser hvordan skansen og utenverkene var blitt anlagt. Brystvernene er dels terrassert med torv, dels dannet av fylte skansekurver. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 436)
1703
Det ble oppnevnt en kommisjon som skulle besiktige samtlige norske festninger i nærvær av kommandantene og øverstkommanderende sønnenfjelds og nordenfjelds. Da kommisjonen kom til Fredriksten, viste det seg å ikke finnes tilfredsstillende kart over festningen. Wilster tok opp situasjonskart over Fredriksten samt hovedkart over Halden m.m. med hjelp av major Scheel, som laget kart over Overberget og Stortårnet. (Widerberg 1963: 89f) Om Overberget bemerker kommisjonen at det platte batteri er i god stand, men siden hvelvet har en buetykkelse på bare tre alen, foreslås det gjort to alen tykkere, så det blir bombefritt. De vidløftige ytre linjer omkring dette verk foreslår de trukket inn til ¼ av sin tidligere størrelse. (Widerberg 1963: 95)
1717
I de første årene etter at kommisjonen leverte sin innstilling, ble det på de detasjerte verkene bare utført mindre utbedringer av brystvern og banketter. Men d.å. innberetter kommandanten at han har latt gjøre et forsenket batteri på Overberget, bestykket med 3 stk 6-punds kanoner, så det nå er i full stand, festningen til stor defensjon. Den nødvendige stein ble sprengt ut på stedet. Samme år innberetter Brun at «Oberbergs festnings fortifikasjon er bragt uti den stand at efter min ringe skjønsomhet en fiende ikke lett accessiblement skal kunne bestige utenverkene, der overalt er forhøyet og terrassert, likesom også hovedverkets defensjonslinjer, så at en rettskaffen mann med 200 mann nå med bedre resistanse kan defendere denne festning enn forhen med 400». (Widerberg 1963: 109f)
1718
Kanonene på Overberget deltok i beskytningen av de svenske troppene. (jfr. bl.a. Munthe
1721
Losjementsbygningen (1111) oppført mot skansens nordvegg.
1722
I en relasjon av 21. februar anføres at det er bevilget penger til å oppføre losjementer av massiv mur for kommandanten og garnisonen. Når dette arbeidet blir ferdig, har den ene lille bastionen da losjementer og to bombefrie hvelvinger [de dengang to rommene i 1112] i god stand. Det står så tilbake å legge batteriet over disse hvelvingene med flate steinheller i sement [dvs. hydraulisk kalkmørtel], så det gamle skurtaket kan fiernes, og å oppføre vollganger i massiv mur. Verkene omkring fortet er bare ført opp av løs gråstein og ganske ødelagt. For å oppnå en god defensjon finner Rømeling og Sundt at verkene omkring bastionen [vel å forstå som skansen] må settes opp av massiv mur i riktig anlagte linjer. (Widerberg 1963: 164f)
1723
Det foregående års vidtgående forslag er nå redusert til bare å regulere og sette i stand de nedfalte løse murene om Overberget. Forslaget ble approbert og arbeidet utført samme år, samtidig som forfalne festningsmurer, vollganger og batterimurer ble utbedret. Foran festningsporten ble det dessuten satt opp en ny tenalje av «provisjonell» (løs) mur og laget hvelvet port av massiv mur m.m. (Widerberg 1963: 164)
1724
Fortifikasjonssjef Sundt meldte 12. januar: «Oberbergets fortresse er likeledes til fullkommenhet bragt med losjementer og alle verker reparert. Terrasseringen på murene er fullført og vollgangen innvendig oppfylt.» (Widerberg 1963: 165)
1752
Ifølge en rapport av året var de «provisjonelle» murene på dette tidspunkt «for størstedelen forfalt». (Widerberg 1963: 171) Dette, og en blandet vurdering av de detasjerte fortenes strategiske betydning, ga opphav til en langvarig kontrovers om de skulle utbedres eller demoleres. Tilhengerne av demolering anførte i hovedsak at verkene var dårlig anlagt: de lå så høyt i forhold til det omgivende terreng at fienden ville komme under kanonenes siktelinjer; jo nærmere han kom, desto mindre utsatt ville han være. Når fortet var inntatt av fienden ville han der finne batterier han kunne beskyte festningen fra. På Overberget og i Gyldenløve ville han dessuten finne bombesikre oppbevaringsrom. Generalmajor Krogh og oberst Deichmann hevdet i sin kommisjonsbetenkning at Overberget synes å være anlagt av fire grunner: 1) fordi klippen som fortet ligger på, kommanderer en del av hovedfestningens verker; 2) fordi det kan beskyte en stor del av Risumsletten og en del av Knardalsletten; 3) fordi det beskytter hovedfestningen mot angrep fra denne kant, inntil det selv blir inntatt; 4) fordi det kan forurolige fienden, hvis han fra Gyldenløvesiden vil approsjere mot festningen. Til dette bemerker Krogh og Deichmann at hvis Overberget var demolert, ville det være vanskelig for fienden å opprette og holde sine batterier der, da festningen vil kunne rette en overlegen ild hit. Videre kan de festningsverker som kommanderes fra Overberget bli forandret, slik at de får bedre dekning. Fra festningen kan også en del av sletten både ved Risum og Knardal sees. En istandsetting vil koste mye. Fienden kan på sin side usett og uhindret nærme seg tett under fortet. Fortet ligger nær ved mange klipper, som kan tjene fienden til batterier. Fienden vil derfor hurtig erobre det. (Widerberg 1963: 171f)
1755
Feltmarskalk Arnoldt gikk sterkt i rette med forslag om demolering av de detasjerte verker. Om Overberget gjentok han de fire grunner for anlegg av Overberget som Krogh og Deichmann anførte, og føyde til et fjerde punkt: «Som kjent frelste Overberget Fredriksten i siste krig.» Det er sagt, hevder han, at hvis Overberget var demolert, ville det falle vanskelig for fienden å opprette og holde sine batterier her, da det finnes mange batterier på festningen som kan beskyte disse. Motsatt blir det hevdet at Overbergets klippe ligger høyere enn disse batteriene og derfor dominerer dem (påstanden er da at dette representerer en fare dersom batteriene skulle komme på fiendehånd). Men de festningsverkene som domineres fra Overberget kan forandres slik at de får bedre dekning. Men i den trange festningen lar dette seg vanskelig gjøre. La så være at klippen etter Overbergets demolering kan domineres av et par festningsbatterier. Hvis materialene skulle fiernes etter demoleringen, ville dette koste langt mer enn en reparasjon. Blir materialene liggende, finner fienden anledning til å bygge batterier. Selv om klippen ble gjort fullstendig ren, og den halve hovedfestning kunne dominere den med mange batterier, kan ikke fienden holdes fra å anlegge batterier mot festningen. Naturen har selv bygget et langt brystvern for ham på den store sletten på søndre side. Her finnes et lavere terreng, som er dekket av høyden nordenfor, og som altså ikke kan sees fra hovedfestningen. Her er ennå levninger av et retransjement, som har vært anlagt mot Risumdalen. Når det sies at Overbergets retransjement er forfalt og bare bygd av løs mur, og at noen av linjene er uten defensjon, kan en svare at de har latt dem forfalle med vilje og i mange år ikke har utført noen reparasjoner. Da verket er bygd av løs mur, kan det så meget lettere bli forandret, og det er plass nok Besetning og artilleri kunne i fredstid være forholdsvis fåtallig. I krigstid kan nødvendige forsterkninger bli sendt fra festningen og også bli trukket tilbake i sikkerhet, når en har sørget for å anlegge et anvist retransjement. Av disse grunner finner Arnoldt Overbergets demolering mer skadelig enn nyttig for hovedfestningen. (Widerberg 1963: 176)
1757
En kommisjon av danske ingeniører støttet Arnold med å finne fortene Gyldenløve og Overberget umistelige for festningen. (Widerberg 1963: 177)
1759
Da Gustav Grüner etterfulgte Arnoldt som kommanderende general, tilstilet Scheel ham et pro memoria angående Fredriksten, hvor han utførlig redegjør både for demoleringsspørsmålet og for andre aktuelle spørsmål vedkommende hovedfestningen. Han understreker at det snart må treffes en avgjørelse for at ikke verkene – hvis de skal opprettholdes – skal bli for kostbare å istandsette.
1772
General Huth tilla i dette uroåret de detasjerte fortene stor betydning for forsvaret av Fredriksten. I et pro memoria hevdet han at Overberget og Gyldenløve fremfor alt måtte settes i stand. Etter hans anvisninger skulle Overbergets brystvern istandsettes, det skulle settes opp hindere og anlegges en 120 alen lang flesje. (Widerberg 1963: 202; tegning gjengitt s. 198)
1774
Det ble ikke bevilget penger til å etablere flesjen som Huth ønsket for Overberget, men det ble gitt penger til gjenoppførelse av en nedfalt mur i skansen, og til å innrette en liten kruttkjeller i muren. Videre til å sikre skansen mot et overraskelsesangrep, ved i begge retransjementer [det vil her si arealene som omsluttes av tenaljenes murer] å anordne avsnitt ved hjelp av palisader. Samme år ble det også bevilget midler til å bygge batterier av gråstein i de to retransjementene. (Widerberg 1963: 202)
1775
Tårnbatteriets murer reparert. (Widerberg 1963: 202)
1778
Av festningsingeniør Hoffs forbedringsplan fremgår det at han ønsket å etablere en dekket kommunikasjonslinje fra place d'armes til Stortårnet og derfra videre til Overberget. På Overberget ville han overhvelve kommandanthuset og forsyne skansens mur med en teglstenskledning på den mest utsatte siden. Den av Huth utstukne flesje ville han bygge som et sterkt forverk Disse forslagene ble gjentatt i hans senere prosjekter fra 1790-93 uten å bli realisert. (Widerberg 1963: 217)
1781 - 1783
Det ble hvert år arbeidet med slaver på retransjementsmurene. For å få murene på Overberget opp i en høyde av 12 fot ble det i 1778 bevilget 200 riksdaler til å sprenge bort berg ved foten av dem. Arbeidet ble fullført i løpet av 1783. (Widerberg 1963: 202)
1789
Palisaderingen på Overberget fornyet. (Widerberg 1963: 202)
1790
Festningsingeniøren Hoff fremholdt at en istandsettelse av Overberget er høyst nødvendig, da fortet utvilsomt må betraktes som Fredrikstens «høyre hånd». Det kreves: En sterk bekledningsmur av murstein på tårnbatteriets mest utsatte front. I søndre retransjement en murt og med skyteskår forsynt kaponniér, som tjener til indre defensjon, og som er dekket av de foranliggende forhøyede brystvern. I nordre retransjement to slike kaponnièrer i samme hensikt. En ny enveloppe foran tårnbatteriet og en del av begge retransjementene. En forhøyelse med to fot av alle brystvern på den mest utsatte front. (Widerberg 1963: 218)
1793
Hoffs forslag til forbedring av Overberget har tydeligvis ikke vunnet bifall hos sjefen for ingeniørkorpset, general Huth. Etter å ha mottatt Hoffs forslag for fjerde gang, lot Huth ved ingeniørkorpset i København utarbeide et prosjekt grunnet på helt andre prinsipper. Etter dette skulle Overberget og Gyldenløve ombygges og påbygges til en slags kasematterte tårnbygninger. Forslaget er fortifikasjonshistorisk interessant, fordi det vitner om at den franske fortifikatørens Montalemberts idéer, som hos oss fikk sitt viktigste nedslag på Oscarsborg, allerede begynte å vinne innpass. (Widerberg 1963: 219)
1805
Palisaderingen igjen fornyet. (Widerberg 1963: 202)
1809
Overberget ble forsynt med et mineanlegg, slik at hovedverket i nødsfall kunne sprenges for å hindre at en fiende tok det i bruk (Widerberg 1963: 223)
1813
Brønnen på Overberget, som bare rommer regnvann, ble renset og satt i stand. Det ble også utført en del reparasjonsarbeider i forbindelse med at fortet igjen ble oppsatt med svært skyts. (Widerberg 1963: 203)
1814
Mens svenskene holdt Fredriksten ble losjementene på vestre side av Overberget forsynt med bordtak (Widerberg 1963: 208)
1826
Brannen som rammet hovedfestningen 18. juni berørte ikke Overberget, men fortet beskrives som meget forfallent. Kommisjonen som leverte forslag til festningens gjenoppførelse foreslo for Overbergets del oppført to montalembertske tårn forent med to halvkaponnièrer, beregnet for 450 manns besetning og en bestykning av 50 korte 24-punds kanoner. (Widerberg 1963: 228) Det er merkelig at dyktige offiserer kunne fremsette en plan som ikke bare stod i skrikende misforhold til statens daværende økonomiske evne, men også til vurderingen av festningens daværende betydning. Planen ble da heller aldri realisert. (Widerberg 1963: 231)
1836
Overbergets tårn var nå, sammen med tilsvarende på Gyldenløve, innrettet som permanent lagringssted for festningens kruttbeholdning. (Widerberg 1963: 234)
1842
Skansen beskrives på denne tiden slik: «En stor hvælvet Bygning opført af Graastensmuur, under Hvælvingen befindes en Krudkjælder. Over hele Bygningen er opført et Skuur af Bindingsværk og Bord. I Voldgangen af Redutten, som støder til den hvælvede Bygning, ere indrettede: En liden Krudkjælder forsynet med Jerndør, en Brønd opført af Tømmer og forsynet med Skuurtag og et Privet opført af Stænderværk og Bordklædt.» (Statens eiendommer)
1899
En befestningskomité foreslo reetablering av Fredriksten som festning. Komiteens forslag gikk for Overbergets del ut på å plassere en 12 cm hurtigskytende festningskanon i panserdreietårn og fire stk 37 mm automatiske kanoner. Dette forslag førte til en omfattende debatt som Widerberg redegjør inngående for. (Widerberg 1963: 250f)
1902 - 1903
Resultatet av de mange overveielser ble for Overbergets del at skurtaket over 1112 ble revet, skansen ombygget og en 12 cm tårnkanon anbragt på skansens vollgang ca 3 m øst for 1112. Fra kanontårnet ble det ført en gang med steintrapper mot nord til et nytt dekningsrom, som ble bygget i tårnbatteriets gårdsplass ved å trekke opp en én meter tykk, 10½ m lang bruddsteinsmur på tvers av skansen tilnærmet parallelt med losjementsbygningen. Den lille kruttkjelleren fra 1775 ble revet ned og omdannet til å utgjøre en del av gangen. Gangen krysset en annen gang, som ledet gjennom østmuren av 1112 (fra ammunisjonsrommet som var etablert i den gamle kruttkjelleren) via steintrapper opp til verkene på taket. Oppgangen ble ved øvre ende lukket med skråstilte stållemmer. Gangen ble overdekket med jernbaneskinner og bruddsteinsmur. Over trappene ble det støpt hvelv av betong. Betongstøpningen omkring tårnkanonens forpanser dekket over det hele.
1905
Karlstad-forliket innebar for Fredrikstens vedkommende at verkene anlagt i 1902 ble nedlagt og fjernet, således også tårnkanonen på Overberget. Generelt gikk avtalen ut på at moderne armering og panserkonstruksjoner skulle fjernes, men på Overberget og Gyldenløve skulle i tillegg kanongruvene fylles og stormhindre fjernes. Arbeidet var avsluttet året etter. (Widerberg 1963: 277f)
1974
Overberget overtatt av Idd HV, som brukte hvelvingen og dekningsrommet som lager inntil nedleggelsen. (opplysning fra festningsforvalter Svein-Erik Moe)
1992
Reparasjon av takkonstruksjon. (HER)
2006
Idag benyttes Overberget som møte- og festlokaler for Fredriksten Artilleri Compagnieaf 1716. Hvelvingen i gråsteinsbygningen er delvis opprustet, i den ene er det en stor peis som benyttes når det dekkes langbord. (opplysning fra festningsforvalter Svein-Erik Moe)
NB: I denne historikken betegner «tårnbatteriet» først den femkantede skansen eller redutten som stod ferdig i 1697; senere pansertårnet fra 1902/-03. Pansertårnet ligger innenfor skansens murer, men innenfor disse finner man også to elementer som i verneplanen har fått egne inventarnumre: 1111 Overbergets losjementsbygning og 1112 Overbergets krutthus. I 1062-katalogen er opplysningene om disse gjengitt bare i den grad de er nødvendige for forståelsen av sammenhengen.
