1703
Kommisjonen av 1703 foreslo en rekke forbedringer på Fredriksten, bl.a. av utenverkene. Det ble bl.a. lagt til grunn at Ravelinet og kontreskarpen mot øst ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. Kommisjonen foreslo derfor oppført et redangverk (et sagtakket verk) med samme høyde og tykkelse som det bestående ravelinet. (Widerberg 1963: 93) Verket figurerer senere som Enveloppen i budsjettforslaget, og er oppført i perioden 1706-09. (Widerberg 1963: 97) Betegnelsene Enveloppen I og II kom imidlertid til først i forbindelse med oppgraderingen av anlegget i 1902; dengang var det E.s 1. og 2. redang. (Om navnetradisjonen for disse verkene: jfr. Munthe 1906: 485)
1706
Bygningsinspektøren, oberstløytnant Wilster, skulle prioritere anderledes enn det budsjettforslaget la opp til. Det første arbeide han satte i gang var stykket mellom Donjonen og Østre ravelin (Enveloppen I og II), til tross for at Wedel og andre autoriteter mente at bombarakkene i hovedfestningen burde prioriteres. Den gamle kontreskarpe, som her var satt opp som en løs mur av stein og jord og som på et stykke hadde et glacis av jord, ble revet ned og fjernet. Av 2. redang ble den del av høyre fase som ligger nærmest spissen murt med en tykkelse av 14 fot i anlegget (murfoten), mens den mindre utsatte venstre fase ble gjort to fot smalere. I den innadgående vinkel mellom 1. og 2. redang ble et stykke av murene stående ufullført. (Widerberg 1963: 102f)
1708
Det manglende stykke mur mellom 1. og 2. redang ført opp i en lengde av 32 alen og med en tykkelse av 7 alen. Videre ble det fylt jord til vollgang bak muren i 2. redang i 18 fots bredde og på 2 fot nær i murens høyde. Endelig ble det minert bort en del fjell foran 2. redangs venstre fase. Dette skaffet 3. redangs høyre fase fritt utsyn til Gyldenløve og mulighet til å bestryke 2. redangs pynt. (Widerberg 1963: 103)
1709
På murene ble det lagt bjerkenever og et 1 fot tykt lag leire for å beskytte dem mot regn og snø og for å tjene som underlag for brystvernet. (Widerberg 1963: 103)
1714
En murmester arbeidet hele sommeren med å forbedre og forhøye de nye murene «på adskillige steder». Det ble lagt never på muren og påført jord. (Widerberg 1963: 107)
1775
I den inngående vinkel av Enveloppen rett ut for Prins Christians bastionsspiss ble det innrettet standplass for et par kanoner til bestrykning av Donjonens mest utsatte fase. (Widerberg 1963: 196)
1902 - 1904
Ved Fredrikstens reetablering som festning ble Enveloppens batteri oppsatt med fire haubitsere, men disse ble montert i redang nr. 1 og 2. For å skaffe dekket forbindelse mellom batteri nr. 2 og Huth-batteriets hvelvinger ble det sprengt ut en vei med en om lag 2 m høy dekningsvoll på vestsiden. Skurtaket over de tre hvelvingene under Huths batteri ble fjernet. Muroverflaten ble avjevnet med betong og dekket med et 2 cm tykt asfaltlag. Ovenpå dette ble det anordnet infanteribrystvern av torv og jord og lagt en travers ved vestre ende. To av hvelvingene ble innredet til mannskapsrom med sengeplass for 34 og 24 mann. Den tredje hvelvingen skulle brukes til ammunisjonsrom. (Widerberg 1963: 264; jfr. også 1052 Huths batteri)
1905
Karlstadforliket innebar for Fredrikstens vedkommende at verkene anlagt i 1902 ble nedlagt og fjernet. Dette kom også til å omfatte haubitsene i Enveloppen I og II, men grubene ble liggende. (Widerberg 1963: 278)
1955
Ammunisjonsrommene (dette og dets motsvarighet i 1059 Enveloppen I) ble frem til 1955 benyttet til opprinnelig formål, men d.å. ble de innredet til dame- og herretoaletter for besøkende til festingen. (HER)
1993
Sanitærutstyr i de underjordiske rommene var nå fjernet og rommene ikke i bruk. (HER)
2005
Jernbjelkene i overdekningen til det underjordiske rommet samt jerndører sandblåst og oljet, nytt lysarmatur innsatt. (HER)
