1703
Kommisjonen av 1703 foreslo en rekke forbedringer på Fredriksten, bl.a. av utenverkene. Det ble bl.a. lagt til grunn at Ravelinet (1082) og kontreskarpen mot øst (1086) ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. Kommisjonen foreslo derfor oppført et redangverk (et sagtakket verk) med samme høyde og tykkelse som det bestående ravelinet. (Widerberg 1963: 93) Verket figurerer senere som Enveloppen i budsjettforslaget, og er oppført i perioden 1706-09. (Widerberg 1963: 97) Betegnelsene Enveloppen I og II kom imidlertid til først i forbindelse med oppgraderingen av anlegget i 1902; dengang var det E.s 1. og 2. redang. (Om navnetradisjonen for disse verkene: jfr. Munthe 1906: 485)
1706
Bygningsinspektøren, oberstløytnant Wilster, skulle prioritere anderledes enn det budsjettforslaget la opp til. Det første arbeide han satte igang var Enveloppen mellom Donjonen og Østre ravelin (Enveloppen I og II), til tross for at Wedel og andre autoriteter mente at bombarakkene i hovedfestningen burde prioriteres. Den gamle kontreskarpe, som her var satt opp som en løs mur av stein og jord og som på et stykke hadde et glacis av jord, ble revet ned og fernet. Høyre fase av 1. redang og størstedelen av dens venstre fase ble murt opp til samme høyde som Underdragen. Murfoten på begge disse murene ble gjort 14 fot tykke. I den innadgående vinkel mellom 1. og 2. redang ble et stykke av murene stående ufullført. (Widerberg 1963: 102)
1708
Det manglende stykke mur mellom Enveloppen I og II ført opp i en lengde av 32 alen og med en tykkelse av 7 alen. De to linjer av Enveloppen I, som tilsammen var 85 alen lange, ble forhøyet tre alen. Denne forhøyelsen ble gjort fordi de med sin lavere høyde ble enfilert fra Overberget. (Widerberg 1963: 103)
1709
Arbeidet med Enveloppen sluttført. På murene ble det lagt bjerkenever og et 1 fot tykt lag leire for å beskytte dem mot regn og snø og for å tjene som underlag for brystvernet. Det ble også laget en 18 fot bred vollgang langs venstre fase i 1. redang, to fot lavere enn murhøyden. (Widerberg 1963: 103)
1714
En murmester arbeidet hele sommeren med å forbedre og forhøye de nye murene «på adskillige steder». Det ble lagt never på muren og påført jord. (Widerberg 1963: 107)
1775
I den inngående vinkel av Enveloppen rett ut for Prins Christians bastionsspiss ble det innrettet standplass for et par kanoner til bestrykning av Donjonens mest utsatte fase. (Widerberg 1963: 196)
1902 - 1904
Ved Fredrikstens reetablering som festning ble «Enveloppens batteri» oppsatt med fire haubitsere. Disse ble montert i redang nr. 1 og 2 med to haubitsere i hver. De to batteriene fkk navnene Enveloppen I og Enveloppen II. Hvert batteri fikk et underjordisk ammunisjonsrom med inngang fra hovedgraven og trapper opp til de to haubitsstandene.
1905
Karlstadforliket innebar for Fredrikstens vedkommende at verkene anlagt i 1902 ble nedlagt og fjernet. Dette kom også til å omfatte haubitsene i Enveloppen I og II, men grubene ble liggende. (Widerberg 1963: 278)
1955
Ammunisjonsrommene (dette og dets motsvarighet i 1060 Enveloppen II) ble frem til 1955 benyttet ihht opprinnelig formål, men d.å. ble de innredet til dame- og herretoaletter for besøkende til festingen. (HER)
1993
Sanitærutstyr i de underjordiske rommene var nå fjernet og rommene ikke i bruk. (HER)
2005
Jernbjelkene i overdekningen til det underjordiske rommet samt jerndører sandblåst og oljet, nytt lysarmatur innsatt, opprinnelige skyvedører mot ammunisjonsrommet istandsatt. (HER)