1678
Ifølge en samtidig rapport ble det anvendt furudeler til en «Blinding» (dvs. blendering) mellom Kongen og Dragen. Det er usikkert hva dette sikter til, men antagelig var det trevollgangen på bukker som siden fantes bak muren fra Underkongen til Overdragen (jfr. 1701), som ble bygget nå. Muren, som hittil bare hadde virket som en blendering, ble isåfall nå gjort brukbar til aktivt forsvar. «Blindingen» har ikke utelukkende bestått av nevnte deler; de må være blitt brukt til komplettering av en allerede bygget linje. Dette sannsynliggjør at Søndre kurtines mur allerede eksisterte på dette tidspunkt. (Munthe 1906: 372)
1691
En stor mengde råttent brystverntømmer ble fjernet fra denne linjen, og muren isteden forsynt med brystvern av torv. (Widerberg 1963: 73)
1701
I en samtidig inventarbeskrivelse beskrives Linjen fra det gesachte Batteri [Underkongen] til Dragen, dvs. Søndre kurtine, å ha en trevollgang og banketter, lagt på bukker og bekledd med bord, men helt råtne. Brystvernene er torvlagt og ennå i god stand. (Munthe 1906: 420) Den senere kommandant Schløsser anså disse trevollgangene, som fantes ved flere kurtiner, helt uholdbare. (Munthe 1906: 485)
1703
1703-kommisjonen foreslo bl.a. å rive barakkene langs «kurtinen mellom Prins Fredrik [Gyldenløves eperong] og Dragen» (Søndre kurtine er en del av denne linjen) og isteden føre opp bombefrie barakker i to etasjer. Det skulle gå lang tid før denne planen ble satt ut i livet. (Widerberg 1963: 92f)
1789
I bygningsprosjektet for året anførte festningsingeniøren, Hoff, at det manglet vollgang mellom Overdragens bastion og Underkongens batteri. I tilfelle beleiring ville den 6¼ fot tykke festningsmuren være utsatt for fiendtlig beskytning uten at festningen ville kunne besvare ilden. For å oppnå dette, for å gjøre muren mer motstandsdyktig og for å skaffe den trange festningen større sikkerhet ved et bombardement, krevdes her en hvelvet vollgang, som han kostnadsberegnet til 2180 riksdaler. Av tegningen som følger prosjektet fremgår det at prosjektet gikk ut på å anlegge fem små hvelvinger ved siden av hverandre, vinkelrett på festningsmuren. Slik ville de virke som en slags kontreforter til forsterkning av festningsmuren. Forslaget ble godkjent og arbeidet satt i gang. (Widerberg 1963: 188)
1792
I bygningsprosjektet for året melder Hoff at arbeidet nå er kommet så langt at fundamentet og alle sidemurene er helt ferdige, og at noen av de små hvelvene er påbegynt. (Widerberg 1963: 188)
1795
De fem hvelvene rapporteres å være helt ferdige og forsynt med jordfylling. Av vollgangen mangler ennå en brystmur av noen og seksti alens lengde før kanonene kan settes på plass. Det mangler også skorsteiner (peiser) i tre av hvelvingene. (Widerberg 1963: 189)
1797
Det forholdsvis beskjedne arbeid med Søndre kurtines hvelvinger ferdig etter åtte år. Under utgravningen av tomten ble det forøvrig funnet et bruddstykke av en skulptur forestillende villmann fra riksvåpen, som «til bestandig erindring» ble murt inn over inngangen til det nye verk. Skulpturen er siden fjernet fra sin plass og finnes nå i defekt stand i Haldens Minders museum. (Widerberg 1963: 189)
1814
På denne tiden later kurtinen til å ha blitt sammenfattende betegnet med den tilstøtende 1071 Overdragens bastion. Ifølge en relasjon over utførte reparasjoner som ble utført mens svenskene holdt festningen i 1814, heter det således om «Overdragens bastion: Så langt som losjementshvelvingene strekker seg, er de overdekket med et med porter og luker forsynt tak. Skorsteinspipene er tatt ned til passende høyde og overhvelvet.» (Widerberg 1963: 208) Dette hefter etter all sannsynlighet til Søndre kurtine.
1826
Ved brannen 18. juni ble også Overdragens batterier, dvs. skurbygningen over batteriet, rammet. En innsatt i kasjotten på Overdragen ble løslatt i likhet med arrestanter sittende andre steder.
1842
Det var fem hvelvinger, hvorav to ikke var i bruk De tre andre var innrettet til kasjott og to til ensomme fengsler. (Statens eiendommer)
1880
Alle hvelvingene var nå ute av bruk og all innredning og ovner var tatt ut i 1873. (Statens eiendommer)
1896
Alle hvelvingene ute av bruk Skurtak over hvelvingene. (Statens eiendommer)
1905
Frem mot 1905 ble hvelvingen igjen tatt ibruk, eller forberedt for bruk, som – regnet fra hvelving nr. 1 – ammunisjonsrom, mannskapsrom, offisersrom, underoffisersrom og ammunisjonsrom. Dette fremgår av kartet RAk/94-1443 (gjengitt nedenfor).
