Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1055-5 Søndre kurtine

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Søndre kurtine
Inventarnummer 1055
Byggeår 1797
Opprinnelig bruk Dekningsrom, ammunisjonslager, kornmagasin m.m.
Nåværende bruk Ikke i bruk
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele kassematten
Vernebegrunnelse Del av Søndre kurtine
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Oppført av gråsteinsmur med murt hvelv. Hvelvet er overdekket med et 60 cm tykt betonglag, 2 cm asfaltlag og jord med torv. Det er ventilasjon med luftekanaler (6'' rør) gjennom hvelv og videre over tak med sinkhatt. Utenfor hvelving 5 er det steintrapp med gelender av 3/4'' rør. Trappen fører opp til brystvernet over hvelvene. Ved siden av inngangen er oppgang til batteristandplassen på Kongens bastion.  
Annet RAk/94-1443, RAk/94-1714  

1789
I bygningsprosjektet for året anførte festningsingeniør Hoff at det manglet vollgang mellom Overdragens bastion og Underkongens batteri. I tilfelle beleiring ville den 6¼ fot tykke festningsmuren være utsatt for fiendtlig beskytning uten at festningen ville kunne besvare ilden. For å oppnå dette, for å gjøre muren mer motstandsdyktig og for å skaffe den trange festningen større sikkerhet ved et bombardement, krevdes her en hvelvet vollgang, som han kostnadsberegnet til 2180 riksdaler. Av tegningen som følger prosjektet fremgår det at prosjektet gikk ut på å anlegge fem små hvelvinger ved siden av hverandre, vinkelrett på festningsmuren. Slik ville de virke som en slags kontreforter til forsterkning av festningsmuren. Forslaget ble godkjent og arbeidet satt i gang. (Widerberg 1963: 188)
1792
I bygningsprosjektet for året melder Hoff at arbeidet nå er kommet så langt at fundamentet og alle sidemurene er helt ferdige, og at noen av de små hvelvene er påbegynt. (Widerberg 1963: 188)
1795
De fem hvelvene rapporteres å være helt ferdige og forsynt med jordfylling. Av vollgangen mangler ennå en brystmur av noen og seksti alens lengde før kanonene kan settes på plass. Det mangler også skorsteiner (peiser) i tre av hvelvingene. (Widerberg 1963: 189) Antagelig var det snakk om hvelving 2, 3 og 4, som alle skulle brukes som «ensomme Fægsler og Cachotter»
1797
Det forholdsvis beskjedne arbeid med Søndre kurtines hvelvinger ferdig etter åtte år. (Widerberg 1963: 189)
1826
Ingen spesiell bruk angitt for hvelving 1 og 5 på denne tiden [og heller ikke siden]. (Widerberg 1963: 226) Antagelig har disse hvelvingene stått i beredskap som dekningsrom, proviantlager eller ammunisjonsrom.
1880
Alle hvelvingene var nå ute av bruk og all innredning og ovner var tatt ut i 1873. (Statens eiendommer)
1905
Frem mot 1905 ble hvelvingen igjen tatt ibruk, eller forberedt for bruk. Hvelving nr. 5 ble ammunisjonsrom. (Jfr. RAk/94-1443, gjengitt under hovedoppslaget)

Ingen treff