1664
Overkongen ikke påbegynt, men Underkongens flanke og fase var oppført. (Widerberg 1963: 31)
1667
I Kongens bastion stod det ennå tilbake å utføre begge flanker, de indre murene og redutten. [Bruken av ordet redutten må forstås innenfor rammen av Coucherons opprinnelige forslag til utformingen av Fredriksten, som det på dette tidspunkt ble bygget etter.] I alle bastionene manglet de forutsatte hvelvingene. (Widerberg 1963: 40)
1670
Fremdeles manglet begge faser i Kongens bastion. Med hensyn til batteriets indre utbygging med hvelvinger, fylling av bastionene etc. har man besluttet å utsette de permanente utbyggingsarbeider og foreløpig nøye seg med provisoriske foranstaltninger. Av smedens regnskap fremgår det at han i mai d.å. laget 8 sterke firkantjern til en rist i muren «der locum privatum skal være». Denne risten skulle sannsynligvis tjene til å stenge den nedre åpning inn til latrinesjakten nær vestre ende av Overkongens høyre fase. (Widerberg 1963: 44)
1674 - 1675
Det ble lagt nye brystvern av langtømmer i bolverksarbeid, kledd med vrakbord, ovenpå muren. Det var anordnet skyteskår i brystvernet. (Widerberg 1963: 48f).
1678
Det heter nå at en del batterier er så «brøstfeldige» at kanonene ikke kan brukes uten den største fare. Underbygningen består av stolper som skal ha stått i 15-16 år. Den må i stedet oppføres av slingverk av godt tømmer. Arbeidet ble først satt i gang på Kongen. På den store bastionen arbeidet 12 tømmermenn fra 20. november til årets utgang med å oppføre batteriet fra grunnen av med slingverk av rundtømmer. Tømmermennene måtte arbeide 2. og 3. juledag, da et svensk innfall var ventet, og det gjaldt å få gjort underbygningen så høy at kanonene straks kunne settes opp. (Widerberg 1963: 50)
1683
I bygningsforslaget for dette året heter det at murverket på Kongen må gjøres ferdig. Det som manglet var de indre linjer som skulle lukke øvre citadell i ryggen (det var nok fortsatt aktuelt å la Kongens bastion inngå i et sentraltårn eller «øvre citadell» i henhold til Coucherons plan fra 1667), og de to hvelvinger som skulle anlegges langs bastionens to faser, samt den øvre eller østre flanke av bastionen. Øvre flanke oppført i full høyde samme år, og det forsenkte batteri under – Underkongen – ble gjort ferdig. På batteriet ble det bygd stort brystvern av tømmer, og en mørkegang under batteriet ble kledd med vrakdeler, dvs. gjenbrukt, oppdelt tømmer. (Widerberg 1963: 68f) Det skal i et par bygningsforslag være nevnt en brønn i Underkongen, men denne er ukjent. (Widerberg 1963: 74)
1688
Overkongens østre hvelving (1054-2) bygget, som tønnehvelv. Mursteinshvelvet var 30 alen langt og hadde syv forsterkningsringer. Tykkelsen av hvelvet var fem stein. Gråsteinsmuringen over hvelvtoppen var 4½ alen tykk. Den øvre planumsbredde – inklusive yttermurene – var 18 alen. Over hvelvingen ble det lagt et nytt tak (Widerberg 1963: 69, Munthe 1906: 420).
1690
I bygningsforslaget fremsettes forslag om å bygge et bombesikkert hvelv også under vestre halvdel av Overkongen. (Widerberg 1963: 69) Forslaget ble begrunnet med at en derved kunne utnytte batteriet bedre, at en ville bli kvitt en mengde ildsfarlig stillingstømmer som ennå fantes i batteriet og at en ville få en bombesikker hvelving som kunne tjene til innlosjering av folk og til oppbevaring av proviant. Muren ble oppført i en lengde av 27 alen og med en høyde av 10¼ alen og en tykkelse av 4 alen. Det ble dessuten satt opp fem pilarer ved den gamle festningsmur.
1692
Vestre hvelving (1054-1) ferdigstilt som et fem-stens krysshvelv (egentlig et tønnehvelv med stikkap per). Arbeidet ble forsert fordi provianthuset (0004) ikke var bombesikkert hvelvet, og man hadde derfor ikke noe sikkert oppbevaringssted for de beholdninger som fantes der. Det store mursteinshvelvet ble 30½ alen langt og hadde seks kranser eller ringer til forsterkning. Tykkelsen av hvelvet var fem stein. Høyden av gråsteinsmuringen over hvelvtoppen var fire alen (Munthe skriver seks alen). De små hvelvene over nisjene i sydveggen og over porten og vindushullene i nordveggene skar inn i hovedhvelvet eller krysset dette. Det medgikk totalt 8300 lass kampestein, 319.750 murstein og 838 lester kalk. Ovenpå hvelvet ble det så lagt et nytt batteri. Hele bastionen fikk nytt torvbrystvern. (Widerberg 1963: 71, Munthe 1906: 420)
1696
Over både østre og vestre hvelving ble det lagt et skurtak av tømmer og deler: Inne i torvbrystvernene ble det lagt ned langtømmer, innsatt med tjære og kledd med never, som sviller for reisverk, som bar skurtaket. Dette var så høyt at kanonene kunne brukes under takskjegget. I ryggen var skurets vegger kledd med vrakdeler helt ned til muren. Ut mot terrenget var det, for fredsbruk, hengt store trelemmer mellom takskjegget og brystvernet til værbeskyttelse. Slik ble også flere av festningens andre batterier anordnet. På batteriet ble det også bygd et nytt privet. (Widerberg 1963: 71, Munthe 1906: 420)
1701
Bastionen omtales slik i en samtidig inventarbeskrivelse (modernisert): Kongen, på en høy klippe, er en slags bastion av massiv mur, har to bombefri hvelvinger. Disse er avdelt med et mellomgulv av gode furubjelker, bekledd med bord, til losji for noen av folkene. I hver hvelving er en skorstein Jordgulvet er delvis belagt med bord. Dører og vinduer er alle av jernplater, og innvendig er to par dører av planker. Batteriet over hvelvingene er lagt av godt tømmer og planker, over dette et provisorisk bordtak. Brystvernene er kledd med torv, alt er i meget god stand. Underkongens batteri er fra først av kun lagt provisorisk av tømmer og planker og nå ganske råttent. Stedet er ellers bestemt til hvelving. Den indre mur er massiv og allerede oppført parallell med festningsmuren; vederlagene for buene, likesom dører og vinduer, er ferdige. Brystvernet er torvlagt og i god stand. (Munthe 1906: 420)
1702
Loft lagt over skurtakene, som kom til å bli mye brukt til lagring av korn. (Munthe 1906: 420)
1703
1703-kommisjonen hadde sterke innvendinger til de mange skurtakene over hvelvingene på festningen. De var ansett som uunnværlige for å holde de underliggende hvelvinger tørre. Når man først måtte ha dem, var det fristende å bruke dem som magasiner. I krigstilfeller måtte de raskt kunne tømmes og rives, men det var ikke gitt at denne tiden stod til rådighet. Kommisjonen foreslo derfor at hvelvene ble skrått avdekket, slik at den skrå overflaten var dekket med bjerkenever og over denne en fylling torv og jord. Slik skulle hvelvene bli vanntette, så de store skurbygningene kunne sløyfes. (Widerberg 1963: 91, 192) Om Kongens hvelvinger spesielt uttaler kommisjonen at disse bør gjøres 1½ alen tykkere, slik at de når opp i 8 fots tykkelse. Skuret over batteriet foreslår kommisjonen fjernet, fordi skytset er ubrukbart inntil denne bygningen er revet. Skulle det oppstå brann ville hele festningen settes i fare. (Widerberg 1963: 92)
1716
Etter bybrannen d.å. ble hvelvingen under Kongens batteri innredet til oppbevaring av proviant etc (Widerberg 1963: 110).
1726
Nytt skur bygget over hvelvingene. (Widerberg 1963: 134) For skyteåpningene ble det laget dobbelte luker, og skuret ble kledd med høvlede bord. Skuret måtte repareres med stor kostnad i 1737, 1746 og 1759. (Widerberg 1963: 134) Tegning av skuret gjengitt hos Widerberg s. 125.
1730
Inntil nå hadde batteriet i Underkongen stått på tømmerbolverk. Nå var dette råttent, og det ble fremsatt forslag om isteden å bygge en hvelving med støtte i de pilarer som ble oppført i 1691. Denne ble da også bygget samme år. (Munthe hevder 1725, s 421) Murmester Dühring førte opp hvelvingen av gråstein og buen av klinker. Batteriet fikk brystvern av jord og torv. (Widerberg 1963: 132) Batteriet fkk – i tråd med 1703-kommisjonens anbefaling – ikke noe beskyttende tak. Istedet ble hvelvingen avdekket med «kalk og sement hvori stein er lagt», i håp om at dette skulle holde vanndrypp ute – noe det ikke gjorde. (Widerberg 1963: 134)
1750
Minering av en kommunikasjonsvei fra batteriet og ned til brannposten påbegynt. Dette var for at man bekvemt skulle kunne føre en kanon opp og ned. (Widerberg 1963: 149)
1751
Hvelvingen under Underkongens batteri måtte repareres for skade forvoldt av fuktighet som fant veien gjennom avdekningen. For å holde hvelvingen tørr gikk man derfor tilbake til et velprøvet skurtak. (Widerberg 1963: 134)
1814
I bygningsforslaget for 1814 foreslo festningsingeniør Schnitler at de to skurbygningene over Overkongen og Underkongens batterier rives ned og hvelvingene beskyttes med bjerkenever lagt i sand på samme måte som allerede gjort ved Huths batterier. Forslaget ble godkjent. På våren samme år ble skurbygningen på Underkongen først revet. Rivingen av skurbygninger på festningen var på langt nær gjennomført da beleiringen startet. (Widerberg 1963: 192)
1826
Klokketårnet på Overkongen oppført, antagelig etter B.N. Garbens tegninger. (Kavli 1963: 382)
1826
Ved brannen 18. juni kom klokketårnet på Overkongens batteri i brann. Fra det høye taket på festningens kornmagasin spredte ilden seg til bl.a. skurbygningene på Overkongens og Underkongens batterier. [Følgelig må skurbygningen på Underkongen ha blitt bygget opp igjen, jfr. 1814.] (Widerberg 1963: 226) Kommisjonen som ble nedsatt etter brannen foreslo skurbygningen over Overkongens batteri gjenreist som et rent skurtak, fordi man ikke hadde vunnet gode nok erfaringer med avdekking med bjerkenever. (Widerberg 1963: 229)
1842
De tre hvelvingene under Overkongen og Underkongen var innrettet til kornloft, barakke i tilfelle av beleiring og ensomt fengsel. (Statens eiendommer)
1880
Hvelvingen under Overkongens batteri ble nå benyttet til oppbevaring av arsenalsaker, de to andre var ute av bruk. (Statens eiendommer)
1901
Befestningskomitéen av 1899 foreslo Overkongens batteri oppsatt med 2 stk. 7,5 cm hurtigskytende festningskanoner. (Widerberg 1963: 250) Generalfelttøymesteren frarådet å sette kanoner i et åpent batteri oppå en høy murbygning, som med letthet kunne demoleres. (Widerberg 1963: 256) Det endte med at to stk 7,5 cm feltkanoner ble plassert på Underkongen, men de kunne trekkes opp på Overkongen. Skurtaket over hvelvingene ble fiernet. Hvelvenes overflate ble utjevnet med betong og sementpuss og dekket med et 2 cm tykt asfaltlag. Oppå taket ble det laget fire standplasser for feltkanoner med tilhørende traverser og brystvern og noen brystvern for infanteri, alt av jord. På den del av taket som lå over østre ende av Overkongens østre hvelving ble det oppført en overdekket kommandoplass med 2,2 m innvendig diameter, høyde 2 m og murtykkelse 2 m. Kommandoplassen ble overdekket med et 3 cm tykt stålskjold. Ved talerør og heisinnretning ble den satt i forbindelse med telefonrommet som ble anlagt i østre hvelving. Forøvrig ble hvelvingen innrettet med sengeplasser for 45 mann. Vestre hvelving under Overkongen ble innrettet til mannskapsrom, idet kornloftet ble senket 1 m og senger oppsatt for 90 mann. Hvelvingen i Underkongen ble innrettet til mannskapsrom med senger for 68 mann. I forbindelse med disse anleggene ble det anordnet veiforbindelse, ramper m.v Det ble også etablert to standplasser for feltkanoner, den ene mellom Klokketårnet og Overkongens vestre hvelving og den andre ved rampen til Klokketårnet. (Widerberg 1963: 265)
1904
Befestningsanlegget avlevert til festningsartilleriet i alt vesentlig ferdig stand. Ved besiktigelsesforretningen ble det påpekt at de åpne feltkanonstandplassene på Overkongen og Overberget var sterkt utsatt nettopp fra den kanten de skulle virke mot. (Widerberg 1963: 270)
1905
Som følge av Karlstad-forliket ble nyere skyts fiernet fra Fredriksten, inklusive det feltskyts som stod oppsatt på Kongens bastion. (Widerberg 1963: 277f) Det er ikke kjent om kommandoplassen også ble berørt av overenskomsten.
1991
Kasemattene under Kongens bastion («Kongshallene») overlevert fra Fredriksten Festnings Venner til Forsvarets bygningstjeneste, etter istandsettelse til selskapslokaler. (Halden Arbeiderbl. 11.4.1991)
