Forbindelsesgangen mot 1054-2 Overkongens østre hvelving sett fra Underkongens hvelving. Foto: Jiri Havran
Plantegning av Underkongens hvelving, utsnitt av inventartegning fra 1925. RA 94-1715, utsnitt
Utsnitt av tegning fra 1843 som viser festningens ensomme fengsler og kasjotter. NRA KG III 9, utsnitt
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Kongens bastion / Underkongens hvelving
Inventarnummer
1054
Byggeår
1730
Opprinnelig bruk
Bombefri forlegningshvelving
Nåværende bruk
Forsamlingslokaler («Kongshallene»)
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele hvelvingen
Vernebegrunnelse
Del av bastionen
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Kasematt av teglmurt tønnehvelv.
Annet
RAk/94-1443, 94-1715
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1690
Det ble fremsatt forslag om at Underkongens batteri, som var fullt av stillingstømmer og helt ubrukelig, skulle bli grundig reparert og forsynt med murte pilarer istedenfor det forråtnede tømmerbolverk. Arbeidet ble påbegynt året etter av murmester Heintz, men hvelving ble først bygget i 1730. (Widerberg 1963: 70)
1701
Underkongen omtales slik i en samtidig inventarbeskrivelse (modernisert): Underkongens batteri er fra først av kun lagt provisorisk av tømmer og planker og nå ganske råttent. Stedet er ellers bestemt til hvelving. Den indre mur er massiv og allerede oppført parallell med festningsmuren; vederlagene for buene, likesom dører og vinduer, er ferdige. (Munthe 1906: 420)
1730
Det ble fremsatt forslag om å bygge en hvelving med støtte i de pilarer som ble oppført i 1691. Denne ble da også bygget samme år. (Munthe hevder 1725, s 421) Murmester Dühring førte opp hvelvingen av gråstein og buen av klinker. (Widerberg 1963: 132) Batteriet fikk ikke noe beskyttende skurtak, men ble isteden avdekket med «kalk og sement hvori stein er lagt», i håp om at dette skulle holde vanndrypp ute – noe det ikke gjorde. (Widerberg 1963: 134)
1751
Hvelvingen måtte repareres for skade forvoldt av fuktighet som fant veien gjennom avdekningen. For å holde hvelvingen tørr gikk man derfor tilbake til et velprøvet skurtak. (Widerberg 1963: 134)
1814
I bygningsforslaget for 1814 foreslo festningsingeniør Schnitler at skurbygningene over Overkongen og Underkongens batterier rives ned og hvelvingene beskyttes med bjerkenever. Forslaget ble godkjent. På våren samme år ble skurbygningen på Underkongen revet. (Widerberg 1963: 192)
1826
Brannen 18. juni ødela bl.a. skurbygningene på Overkongens og Underkongens batterier. [Følgelig må skurbygningen på Underkongen ha blitt bygget opp igjen, jfr. 1814.] (Widerberg 1963: 226)
1842
Hvelvingen i Underkongen var nå innrettet som ensomt fengsel. (Statens eiendommer)
1880
Hvelvingen ute av bruk. (Statens eiendommer)
1901
Hvelvingen innrettet til mannskapsrom med senger for 68 mann. (Widerberg 1963: 265)
1991
Kasemattene under Kongens bastion («Kongshallene») overlevert fra Fredriksten Festnings Venner til Forsvarets bygningstjeneste, etter omfattende istandsettelse til selskapslokaler. 1054-3 var istandsatt i 1990-91 og ble tatt i bruk som garderobe og anretningskjøkken. (Halden Arbeiderblad 11.4.1991)
