Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0031 Ekserserhus (gymnastikksal)

Inventaropplysninger   
Inventarnavn Ekserserhus (gymnastikksal)
Inventarnummer 0031
Byggeår 1831
Arkitekt B. N. Garben (?)
Opprinnelig bruk Ekserserhus
Nåværende bruk Gymnastikksal. Utleie til diverse brukere (bedriftsidrett)
Antall etasjer 1
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør. Innvendig platekledning er ikke omfattet av fredning. Fredningen omfatter de skjulte flatene, og aktiviseres i det man ønsker å gjøre tiltak som eksponerer eller på annen måte berører disse.
Vernebegrunnelse Kavli karakteriserer bygningen slik: «I Borgerskansen har vi en bygning som vi vil plassere i vår neste gruppe av festningens nye bygninger, de som har en noe mykere materialvirkning og som i karakter ikke står den sivile arkitektur så fjernt. Det er et ekserserhus som ble bygd i 1831. Selv om det er en streng symmetri i fasadene, slutter det seg allikevel med sine lave vegger og sitt kraftige valmtak mykere til terrenget enn de store mursteinsblokker vi nettopp så på. [...] I denne bygningen røper intet i eksteriøret noe om interiøret. Oppgaven var å lage et helt rom uten stolpe-oppdeling, og dette ble løst, i likhet med ridehuset på Akershus festning [0043 Det gamle ridehus, oppført 1828, arkitekt: ingeniørkaptein Michael Smith Arentz], ved hjelp av et plankehvelv hvis buer begynner helt nede ved gulvet for å gå sammen og danne en rygg efter midten av taket. Rommet mangler ikke monumentalitet, ja, en fristes til å si at dette og rommet i Østre kurtines bygning er de mest monumentale interiører festningen har. Bygningenes tverrprofil er ikke ulike, og begges virkning er avhengig av overhvelvingen i rommets fulle bredde og det lave sidelyset. Man er ikke helt sikker på hvem som har tegnet dette ekserserhuset, men inngangsportalen med attika over og de to kraftig skårne volutter som bærer takets lille fremspring på dette sted, peker atter hen på Garben som opphavsmann; vindustypen er også den vi ofte finner på hans hus.» (Kavli 1963: 377) Nyere konstruksjoner, innvendig platekledning m.v. er i seg selv ikke verneverdig. Vernet ligger på de skjulte flatene, og aktiveres i det man ønsker å gjøre tiltak som eksponerer eller på annen måte berører disse.
Eksteriør  
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Gråsteinsmur, spekket utvendig.  
Bæresystem Frittbærende takstolkonstruksjon på grunnmur av gråstein. Trebjelkelag med bordgulv oppforet med isolasjon og plater og spesialbelegg for gymsaler.  
Vegger Utvendig kledd med liggende 7''-kledning med not på begge kanter og karnissprofil på synlig kant. Innvendig er det festet bueformede spikerslag for trepanel i de store takstolene. Salen får dermed tilnærmet form av en liggende halvsylinder. Klassiserende kronlist båret av volutter på lisener. I feltet mellom voluttene byggeåret 1831 i romertall med hvite bokstaver på blå bunn. Over kronlisten et frittstående gavlfelt av nyere dato med Carl Johans monogram.  
Vinduer Store krysspostvinduer med to ruter i nedre rammer. Å dømme etter arbeidstegningen har bygningen opprinnelig hatt en smårutet sprosseinndeling.  
Dører Stor, tofløyet ramtreport med tidelt felt. Tredører.  
Tak Valmtak tekket med rød, enkeltkrum tegl.  
Piper Fire teglsteinpiper med buet overdekning av zink.  
Annet FB arkiv 0031, RA tegningsarkiv 94-1628  

1806
Et ekserserhus, 20x52 alen, med en mot syd tilbygd parolestue 10x14 alen, begge av bindingsverk, oppført på tomten til den vestre, nedrevne del av de gamle tømrede barakker i Borgerskansen (bygget 1705). Barakken lå parallelt med 1099 Borgerskansens nordvestre kurtine. (Widerberg 1963: 205)
1808
Østre del av de gamle tømrede barakker (jfr. 1806) ble revet for å gi plass for et påtenkt nytt høymagasin. (Widerberg 1963: 205) Høymagasinet ble bygget ikke lenge etter, og ses bl.a. på et kart fra 1815 (RAk/94-1906). 0031 ble senere bygget delvis på murene etter dette magasinet (jfr. 1831).
1826
Hele bebyggelsen i Borgerskansen gikk med i brannen 18. juni, også ekserserhuset. (Widerberg 1963: 205) Kommisjonen som skulle planlegge festningens istandsettelse foreslo også et nytt ekserserhus oppført i Borgerskansen. Skansen skulle i fremtiden benyttes som esplanade, og ingen andre bygninger enn ekserserhuset og ingeniørdetasjementets kontorlokale måtte oppføres her. (Widerberg 1963: 230)
1831
Dagens ekserserhus oppført i Borgerskansen. (Widerberg 1963: 233) Når Widerberg skriver at Ekserserhuset ble «henflyttet til det sted hvor høymagasinet lå», kan det gi grunn til spekulasjoner om bygningen tidligere har stått et annet sted, dels om flytningen i 1831 var til et annet sted enn det nåværende. Men sannsynligvis skal dette forstås slik at funksjonen ekserserhuset nå ble lagt hit, etter å ha vært «husløs» etter brannen. Og angivelsen av plassering kan være omtrentlig. En slik forståelse understøttes av et kart fra 1830, NRA Ra I d 6, som viser Borgerskansen uten bygninger med unntak av den nye barakke (†) og 0032 Ingeniørboligen, begge oppført 1827. Et kart fra 1815, RAk/94-1906, viser en bygning uten litera der ekserserhuset ligger idag, men med mindre grunnplan. Dette er etter all sannsynlighet Høymagasinet, som gikk med ved brannen i 1826, og på hvis grunnmur 0031 delvis ble oppført.
1842
Bygningen beskrives nå å ha bindingsverksvegger på gråsteinsfundament, med høyde vekslende fra 2 til 5 alen. Bygningen stod med gul oljefarge, med gesims og forsiringer rundt vinduer og port. (Statens bygninger)
1864
Ekserserhuset ble i 1863–64 innrettet til gymnastikklokale, med 7,8 cm plankegulv, fire sylinderovner og fem støpte vinduer med varevinduer av tre. Taket/veggen var pusset med gips og «cement» ned til vinduenes øverste del, nederste del panelt og oljemalt. I den ene enden et galleri og under galleriet innkledte rom. Bygningen hadde innlagt gassledning. (Statens bygninger)
1896
Siden 1864 var det blitt lagt inn vann og avløp. Bygningen benyttet av 1. Brigades underoffisersskole og musikkorps. Privet og kullhus (†), oppført 1896 bak ekserserhuset, av panelt stenderverk, tekket med bord og stein og avdelt i 2 rom. Vannpost med kum og avløp ved veien nedenfor Ekserserhuset (ikke tidligere medtatt). Sandhus (†) av panelt stenderverk, oppført 1888-1889 noe ovenfor Ekserserhuset, tekket med bord. Lengde 2,6 m, bredde 1,93 m. Til oppbevaring av strøsand om vinteren. (Statens bygninger)

Ingen treff