1806
Et ekserserhus, 20x52 alen, med en mot syd tilbygd parolestue 10x14 alen, begge av bindingsverk, oppført på tomten til den vestre, nedrevne del av de gamle tømrede barakker i Borgerskansen (bygget 1705). Barakken lå parallelt med 1099 Borgerskansens nordvestre kurtine. (Widerberg 1963: 205)
1808
Østre del av de gamle tømrede barakker (jfr. 1806) ble revet for å gi plass for et påtenkt nytt høymagasin. (Widerberg 1963: 205) Høymagasinet ble bygget ikke lenge etter, og ses bl.a. på et kart fra 1815 (RAk/94-1906). 0031 ble senere bygget delvis på murene etter dette magasinet (jfr. 1831).
1826
Hele bebyggelsen i Borgerskansen gikk med i brannen 18. juni, også ekserserhuset. (Widerberg 1963: 205) Kommisjonen som skulle planlegge festningens istandsettelse foreslo også et nytt ekserserhus oppført i Borgerskansen. Skansen skulle i fremtiden benyttes som esplanade, og ingen andre bygninger enn ekserserhuset og ingeniørdetasjementets kontorlokale måtte oppføres her. (Widerberg 1963: 230)
1831
Dagens ekserserhus oppført i Borgerskansen. (Widerberg 1963: 233) Når Widerberg skriver at Ekserserhuset ble «henflyttet til det sted hvor høymagasinet lå», kan det gi grunn til spekulasjoner om bygningen tidligere har stått et annet sted, dels om flytningen i 1831 var til et annet sted enn det nåværende. Men sannsynligvis skal dette forstås slik at funksjonen ekserserhuset nå ble lagt hit, etter å ha vært «husløs» etter brannen. Og angivelsen av plassering kan være omtrentlig. En slik forståelse understøttes av et kart fra 1830, NRA Ra I d 6, som viser Borgerskansen uten bygninger med unntak av den nye barakke (†) og 0032 Ingeniørboligen, begge oppført 1827. Et kart fra 1815, RAk/94-1906, viser en bygning uten litera der ekserserhuset ligger idag, men med mindre grunnplan. Dette er etter all sannsynlighet Høymagasinet, som gikk med ved brannen i 1826, og på hvis grunnmur 0031 delvis ble oppført.
1842
Bygningen beskrives nå å ha bindingsverksvegger på gråsteinsfundament, med høyde vekslende fra 2 til 5 alen. Bygningen stod med gul oljefarge, med gesims og forsiringer rundt vinduer og port. (Statens bygninger)
1864
Ekserserhuset ble i 1863–64 innrettet til gymnastikklokale, med 7,8 cm plankegulv, fire sylinderovner og fem støpte vinduer med varevinduer av tre. Taket/veggen var pusset med gips og «cement» ned til vinduenes øverste del, nederste del panelt og oljemalt. I den ene enden et galleri og under galleriet innkledte rom. Bygningen hadde innlagt gassledning. (Statens bygninger)
1896
Siden 1864 var det blitt lagt inn vann og avløp. Bygningen benyttet av 1. Brigades underoffisersskole og musikkorps. Privet og kullhus (†), oppført 1896 bak ekserserhuset, av panelt stenderverk, tekket med bord og stein og avdelt i 2 rom. Vannpost med kum og avløp ved veien nedenfor Ekserserhuset (ikke tidligere medtatt). Sandhus (†) av panelt stenderverk, oppført 1888-1889 noe ovenfor Ekserserhuset, tekket med bord. Lengde 2,6 m, bredde 1,93 m. Til oppbevaring av strøsand om vinteren. (Statens bygninger)