1684
Den «gamle store corps de garde» fiyttet til en tomt like overfor kommandantboligen. Her ble den benyttet som tøyhus til 1709 og siden som kapteinvaktmesterbolig til 1725. Samme år ble den «lille corps de garde», som stod ved vestre port, flyttet ut i ravelinet. (Widerberg 1963: 74)
1743 - 1745
I bygningsprosjektet for 1743 er anført: «I det ytterste verk for hovedporten fins det ikke noen brukbar corps de garde. Da vollgangen innenfor ravelinmuren er ført opp av jord og har en støttemur av kampestein som nå er falt ned, kan en med stor fordel fjerne jorden og i stedet føre opp en corps de garde og hvelvet barakke, slik at en samtidig ovenpå får innrettet en vollgang til verkets forsvar.» Forslaget ble godkjent og arbeidet utført i årene 1743-1745. Bygningen ble oppført av murmester Dühring. (Widerberg 1963: 150) Av samtidig tegning ses at bygningen hadde rundbuede blyglassvinduer, midtgang og to ildsteder. (tegningen gjengitt hos Widerberg 1963: 147)
1826
Det vites ikke sikkert når bygningen ble påbygget med en etasje. Men i den første Beskrivelse over Statens Eiendomme meldes bygningen etter brannen 18. juni d.å. å være « i aldeles brugbar Stand». Dette kan tyde på at den ihvertfall inntil dette tidspunkt ikke har vært påbygget, ettersom en vanlig takkonstruksjon sannsynligvis ville blitt rammet av brannen. I senere utgaver av oversiktene (utgitt med ca. 10 års mellomrom) finner man imidlertid ingen omtale av påbygninger. I 1842 synes det som om man første gang finner påbygningen nevnt.
1831
Innrettet til slaveri. (Statens bygninger)
1842
Bygningen beskrives nå slik: «Ravelinbygningen, forhen Corps de garde, beliggende ved Fæstningens østre Port. 1ste Etage, der er opmuuret af Graasten og hvælvet, er i følge Kongelig Resolution af 20de september 1831 indrettet til Slaverie, forsynet med 2de Skorstene og 2de jernkakkelovne. 2den Etage, der er opført af Muursteen og i følge bemeldte Resolutioner afdeelt i 4 Rum samt Kjøkken med 2de Skorstene, benyttes til Logement for Gevaldigere. I disse Localer ere 4 Stk. Jernkakkelovne.» (Statens eiendommer)
1862
I første etasje var ovnene nå blitt fjernet og rommet ble benyttet til oppbevaring av kuler, ved og forskjellige materialer tilhørende artilleriet. Annen etasje ble brukt som arsenalkontor. (Statens eiendommer)
1880
To rom i annen etasje var stadig i bruk som arsenalkontor, men det var også innredet leilighet med to rom og kjøkken for arsenalsforvalteren. (Statens eiendommer)
1896
Første etasje beskrives nå som et stort overhvelvet rom uten innredning. Annen etasje avdelt i fire rom med ovner, samt kjøkken med to skorsteiner. Bruken av etasjen uendret. På vollgangen ved bygningen fantes et lite panelt stenderverks privet tekket med bord og stein og to små stakitter. (Statens eiendommer)
1900 - 1902
Elektrisk lys innlagt. Det ble avdelt et kleskammer på loftet med panelvegger. (Statens eiendommer)
1905
Første etasje ble innredet som innkvarteringsrom for underoffiserer. I tilfelle mobilisering skulle annen etasje rives, og den gjenstående bygning dekkes med bølgeblikk og jord. (Statens eiendommer)
1971
Utvendige murvegger ompusset og malt. (HER)
1975
Modernisering av leilighet med senking av tak, flytting av delevegger, nye dører, gulvbelegg, tapeter. Malt. (HER)
1984
Omlegging av taktekke. (HER)
1986
Ominnredet til intendanturdepot i kjelleretasje. (HER)
1995 - 1996
Malt fasadene og vinduene utvendig. (HER)
1999 - 2000
De hvelvede rom i første etasje ble inntil 1998 brukt som depot for personlige effekter for mannskapene på Fredriksten. Da ble lokalene bygget om til besøkssenter for Fredriksten. Senteret inneholder en museumsbutikk med billettsalg og en videosal.