1664
Vollmuren påbegynt. (Widerberg 1963: 32) Festningens eldste brønn oppmurt dette år, et par år senere ble den forsynt med pumpe. Til oppføringen medgikk 13.000 «dobbelt brændte Vandklinkers» og 12¼ tønne «Zigement» (dvs. sement, eller i dagens språkbruk hydraulisk kalkmørtel). Brønnen har siden 1684 ligget inne i bakeri-kasematten, jfr. 0008-1. (Munthe 1906: 304)
1684
Barakkene oppført i sin opprinnelige skikkelse (ikke i henhold til Coucheron og de Clarys forslag om hvelvinger). Ifølge kongelig befaling ble Fredrikstens gevorbne Kompani innkvartert i de fire nye barakker (to i Vestre kurtine, to i Østre kurtine) i desember 1684. (Widerberg 1963: 72; Munthe 1906: 425)
1701
I en inventarfortegnelse av året heter det om kurtinens to barakker at hver av dem er delt i to deler. En del er for offiserer, de tre andre for mannskaper. (Munthe 1906: 425)
1710
Den nordre barakke (forløperen til 0008-1) ble nå innredet til bakeri, med to bakerovner og skorstein, et kammer for bakeren, et avlukke for mel, loft med gulv og et skjul til brød og ved utenfor barakken. Samtidig ble den overhvelvede brønnen under barakken reparert og overdekket med en murhvelving som strakte seg to alen inn under den ene barakken, og tilsist ble «den lange Voldgang fra Dronningens Batteri over det nye Bagerhus til det gamle» (dvs. vollgangen over Vestre kurtine til bakeriet i Prins Georgs bastion, 1053-1) reparert. (Widerberg 1963: 74, 110; Munthe 1906: 490)
1733
Hvelvingene ble nå påbegynt ombygget til sin nåværende, hvelvede form. Etter Sundts forslag skulle det mures opp to lange, bombefrie hvelvinger med vollgang ovenpå, innvendig murt med klinker og utvendig med gråstein, slik at de ble bombesikre og fri for vanndrypp. Murene skulle inn- og utvendig utrappes med kalk. Dører og vinduer skulle ha innfatninger av huggen sten. Mens den andre barakken [0008-2] ble innredet som losji for artilleristene, ble 0008-1 innrettet til bakeri med to bakerovner, hellelagt gulv etc. Under bakeriet murte man dessuten opp et hvelv over brønnen, med en hvelvet inngang til pumpen. Den nødvendige gråstein ble minert på selve festningen. Steinheller ble brutt på gården Botners grunn ved Larkollen. Stein til innramming av dører og vinduer ble hentet fra Skakkestadberget. En smed ved Moss jernverk leverte to store jerndører og 5 jernluker. Arbeidet kom til å strekke seg over fire år. (Widerberg 1963: 138f)
1737
Hvelvingene ferdigstilt. (Widerberg 1963: 142)
1826
I oversikten over skader etter brannen 18. juni heter det om 0008: «Bryggerie- og Bagerie-Localer, samtlige hvælvede under Courtinen mellem Dronningens og Prinds Georgs Batterier, i brugbar Stand.» (Statens eiendommer)
1842
Det her nå om bakeriet at det har jerndør og jernlem for vinduet samt fullstendig «Bageriinventarium». (Statens bygninger)
1880
Bakeriet nå nedlagt og rommet tomt. (Statens eiendommer)
1891 - 1892
Det tidligere bakeri nå innredet til lokum og torvstrørom for den nyinnredede kaserne (jfr. kat. for 0001 Gamle kommandantbolig). Latrinet var avdelt med bordvegger, slik at det oppstod tre rom: et for offiserer, et for elever og et torvstrørom. (Statens eiendommer samt protokoll datert 30.6.1897, i Halden historiske Samlinger)
1905 - 1906
Privetene var nå fjernet og det var isteden oppsatt 7,5 m leider for tønner samt saltbinge ca. 5×2 m med gulv og ca. 1 m høye vegger av bord, tak av bølgeblikk. Vannledning forlenget til hvelv nr. 3 (dvs. hvelvingen under Dronningens bastion, jfr. 1070-1). (Protokoll datert 30.6.1897, i Halden historiske Samlinger)
1947
Bakeriets østvegg forblendet med kvadre av iddefjordsgranitt. Antagelsen om årstallet bygger på at dette er preget i sluttstenen over en av dørene
1969
Skurtaket reparert. (HER)
1971
Skorsteinen restaurert. (Halden Arbeiderblad 26.10.1971)
