1666
Dette år ble det påbegynt en hvelving – det senere kruttårn og tøyhus – langs østre flanke av Dronningens bastion. Hvelvingen ble neppe fullført før 1670. (Munthe 1906: 299)
1675 - 1676
Festningens kruttmagasin flyttet «til den bombesikre hvelving i Dronningens bastion». (Munthe 1906: 329). Ifølge Widerberg ble hvelvingen nå innredet til kruttkammer og tøyhus.
1682
I en memorial som ligger ved årets bygningsforslag bemerker Gyldenløve at det inntil videre kunne bero med byggingen av nye hvelvinger i vestre flanke av Dronningens bastion, når den store krutthvelving i samme bastion ble godt sikret mot bomber og beskyttet mot regn og annen beskadigelse. Høyre flanke i bastionen måtte da forhøyes med en lett mur slik at en herfra kunne bestryke foten av Prins Christians venstre fase med raserende ild. Det i memorialen foreslåtte arbeide ble godkjent. Men arbeidet ble ikke satt i gang før to år senere. (Widerberg 1963: 66)
1683
To gamle jernkanoner som stod i Kongens bastion ble kassert. De ble sluppet utfor festningsmuren for å knuses i mindre biter, for så å føres til Porsnes, hvor det ble hamret jernlemmer av dem til «det store kruttårn.» (Munthe 1906: 442)
1684
Kruttårnets hvelv ble d.å. forsterket og gjort bombesikkert med en overdekning av krysslagte bjelker. Feltene mellom bjelkene ble fylt med murverk av grov kampestein og jevnet ut. Slik ble det lagt tre lag. Det ble også satt opp brystvern med skyteskår av torv Over hvelvet og batteriet ble det bygd et tretak. Arbeidet ble utført av murmester Johan Olsen. Med dette var det store kruttårn bragt i stand. (Widerberg 1963: 61, 66; Munthe 1906: 417)
1696
I et pro memoria hadde kommandant Rappe fremsatt en rekke forslag til nødvendige forbedringer ved festningen, bl.a. om at det 12 år gamle taket over hvelvingen skulle repareres. Resolusjonen gikk ut på at det skulle bli truffet bestemmelse når et forslag var utarbeidet. (Widerberg 1963: 66) Rappe foreslo også bygget en aprille av stein og jord slik at man kunne komme bekvemt opp på hvelvingen (tårnbatteriet) og derfra videre til Prins Christians bastion. (Widerberg 1963: 66)
1698
Rappes forslag gjennomført, i form av et nytt tak. Dessuten ble aprillen utført. (Widerberg 1963: 66) Det fremgår ikke hvordan taket kunne bli så nedbrutt etter så kort tid at fornyelse var påkrevet.
1704
Kommisjonen av 17. september 1703 konstaterte at det store kruttårn langs høyre flanke hadde en hvelvtykkelse på bare 2½ alen, og at det var en brist i det ene fremstikkende hjørnet. For å forbedre bygningen foreslo kommisjonen å gjøre hvelvet noen alen tykkere, så det kunne bli bombefritt og bære batteriet over. Vangemuren, som bare er 3 alen tykk, måtte da forsterkes. (Widerberg 1963: 92)
1726
Dette året førte tømmermester Johannes Mühlberg opp et nytt skur over det store kruttårn til erstatning for et gammelt og råttent. (Widerberg 1963: 134 og 146; tegning av skuret gjengitt s. 140)
1737
I bygningsforslaget for 1737 er anført at skuret fra 1726 nå for det meste er råttent og trenger nye bord og sperrer. Det er også nødvendig å utrappe tårnet med kalk og stein og å innrette det ovenpå til kanonbatteri, slik som det før har vært. Forslaget ble godkjent. Murmester Dühring spekket tårnet, planerte det ovenpå og bela det med flate steinheller der hvor det ikke ble lagt batteri av planker. Skuret ble reparert. (Widerberg 1963: 147)
1747
Store reparasjoner på skuret. (Widerberg 1963: 147)
1749
Man fant at det over hvelvingen var en stor fylling av sand og grus. Denne grusmassen måtte fjernes, isteden måtte kruttårnet få en 3 alen høy kappe av gråstein over hele hvelvingen. Dette utgjorde 2000 al3 gråsteinsmur i kalk. Arbeidet var ferdig utført i august 1750. (Widerberg 1963: 147)
1751
Store reparasjoner på skuret. (Widerberg 1963: 147)
1757
Artillerisjefen, generalmajor Kaasbøl, og fortifikasjonssjefen Scheel fremla en rapport hvor de hevdet at Store kruttårn hadde en meget uheldig beliggenhet, både med tanke på oppbevaringen av kruttet og festningens sikkerhet. Fordi tårnet ikke har noe utenverk ville det være lett for fienden å plassere en minør her ved nattetid, som lett kunne anbringe miner i muren. Hvis tårnet skulle bli sprengt i luften, ville hele festningen bli åpnet for fienden. De konkluderer med at tårnet må beholdes, men at de farer som det medfører for festningen må fjernes ved anlegg av et utenverk Et forslag til et slikt utenverk ble fremsendt i 1758, men aldri godkjent. (Widerberg 1963: 180)
1759
Store reparasjoner på skuret. (Widerberg 1963: 147)
1790
I sitt bygningsprosjekt for 1790 foreslo Hoff at Store kruttårn skulle bli satt i stand. Han anfører: På siden av Store kruttårn er det en stor, falleferdig mur, som tjener som oppgang til batteriet over kruttårnet og til skurbygningen der. Denne muren med sin jordfyll er visstnok også skyld i at kruttårnet alltid holder seg fuktig på denne siden. Det er nødvendig å gjøre noe med muren, og dette arbeide bør da bli gjort slik at en samtidig kan oppnå andre fordeler. I stedet for den svære stein- og jordmassen bør det bli bygd to gode hvelvinger, som kan tjene til suterrengs. En vil samtidig få høve til å lede bort det meste av den nåværende fuktighet, og passasjen her vil bli bedre dekket enn før. Når det så over de to nye hvelvingene blir satt et lite, innkledd skurtak i tilslutning til skurbygningen, vil kruttårnet bli fullstendig sikret mot enhver fuktighet fra denne siden. (Widerberg 1963: 189f)
1795
Forslaget fra 1790 ble godkjent, men nå var det kommet inn et nytt moment, nemlig ildsfaren fra bakeriet i Vestre kurtine (0008-1). Bakeriets pipe nådde opp i høyde med kruttårnet, og man fryktet at gnister fra pipen kunne antenne skurbygningen. Det ble derfor foreslått å ta ned skurbygningen og erstatte den med et skurtak tekket med tegl. Til magasinering av artillerisaker fra skurbygningen, foreslås oppført en ny bindingsverks skurbygning på Place d'armes. (Widerberg 1963: 189f)
1800 - 1802
Samtlige arbeider utført, men istedenfor de foreslåtte to mindre hvelvinger ble i 1802 oppført den hvelvede forlengelse mot øst. (Widerberg 1963: 191) Den lille hvelvingen foran hovedvolumet bærer årstallet 1802 som murankre i gavlen.
1800
Først nå lyktes det å oppnå bevilgning til å rette de forskjellige mangler ved Store kruttårn. (Widerberg 1963: 190)
1814
Mens svenskene holdt festningen fikk kruttårnet, hvis tak var fjernet før beleiringen, nytt tak (Widerberg 1963: 208)
1826
Ved brannen som rammet byen og festningen 18. juni ble skurbygningen over avbrent, men selve tårnet ble ikke ødelagt. (Statens bygninger) Kommisjonen foreslo istandsettelse av festningen etter brannen og å gjenreise skurbygningen over kruttårnet. (Widerberg 1963: 229)
1842
Det var nå blitt oppført en liten hvelvet forbygning og et nytt stenderverks skurtak over hele bygningen. Det var stillaser for kruttønner i det hvelvede tårnrom. (Statens bygninger)
1896
I tårnrommet var det fortsatt stillaser for kruttønner. Rommet ble også benyttet til oppbevaring av rekvisitter for brann- og saluttkanoner. (Statens bygninger)
1897 - 1899
Nytt bordtak (Statens bygninger)
1905
Kruttårnet innredet til innkvartering med sengeplass til 147 mann. Det ble også lagt inn elektrisk lys. Den mindre hvelvingen ved siden av proviantrommet ble utbedret for å kunne brukes som proviantrom. (Widerberg 1963: 266)
1925
Sammenlikning av en inventartegning fra dette året med dagens situasjon indikerer at tverrforbindelsen mellom hovedvolumet og det senere 0007-1 er etablert etter 1925.
1965 - 1969
Kruttårnet satt i stand til lokaler for selskaper og konserter under navnet Fredrik den IIIs hall. Dette var det første prosjektet på Fredriksten som ble finansiert med sivile sponsormidler. Istandsettingens rådgiver var arkitekt Bjørn Ianke. (Kilde: siv.ark Per Stenseth) Ifølge en artikkel i Aftenposten var hallen også utstyrt som aula for Forsvarets gymnas. (Aftenposten 20.06.1972)
1970
Årstallet 1666 og Fredrik IIIs kronede siffer montert på kruttårnets vestvegg. (Smaalenenes Amtstidende, 15.05.1970)
1982 - 1983
Det ble innredet toaletter og garderober i det gamle ammunisjonslageret og det ble laget en forbindelsesgang mellom hallen og lageret. (kilde: siv.ark Per Stenseth)
1997
Utskiftning og maling av kledning mot hovedgaten. (HER)
