Verneplanen for Fredriksten festning sammenstiller informasjon som tidligere har vært til dels vanskelig tilgjengelig. Det er lagt vekt på å gjennomgå etablissementet og de enkelte bygningers historie, og sette resultatet inn i en historisk sammenheng. Teksten inneholder også historikk og informasjon om nåværende forhold innenfor festningen. Det er generelt lagt vekt på å angi kildehenvisninger for det anvendte materiale og det er lagt vekt på visualisering i form av kart, tegninger og fotografier.
Festningen sett fra sørøst. Foto Kjetil Rolseth.
Undersøkelsene har frembragt en del fotografier, samt tekst, kart og bygningstegninger fra Riksarkivet1, Forsvarsmuseets arkiv, Forsvarsbyggs arkiv samt Riksantikvarens arkiv. Materialer er blitt avfotografert og for en del gjengitt i verneplanen, svært mange publiseres for første gang. Det historiske kartmaterialet suppleres av nye temakart som er fremstilt spesielt for verneplanen.
Det er også lagt vekt på å sette de politiske og militære hendelser inn i en sammenheng med anleggets historikk, for å se anlegget i et større perspektiv i kulturhistorisk sammenheng.
Verneplanen behandler forskjellige forslag til tiltak og gir anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (f.eks. skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner osv.). Slike må utarbeides særskilt, med verneplanen som premissdokument.
Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Fredriksten festning ble fredet i 2008. Siden verneplanen var hovedgrunnlaget for fredningssaken, er kategorisering og bestemmelser utformet med dette for øye. Verneplanen skal være retningsgivende for alle tiltak, bruk og skjøtsel innenfor verneområdet. Den vil være bindende for Forsvarets egen forvaltning. Bygninger og festningsanlegg ble administrativt fredet i 1928.
Som grunnlagsinformasjon er det utarbeidet en katalogdel over alle bygninger og fortifikatoriske anlegg, inneholdende kart og bilder, beskrivelse og vernevurdering. Katalogdelen er utgangspunkt for en samlet vernevurdering og inndeling i vernekategorier.
Verneplanen har ingen juridisk status utover å være en forvaltningsplan i Forsvaret, med gyldighet fra det tidspunkt den ble godkjent av Riksantikvaren. Siden planen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren, vil planen også være retningsgivende for Riksantikvarens saksbehandling vedrørende festningen.
Verneplanens gyldighetsområde begrenser seg til de arealer, bygninger og anlegg som er i Forsvarets eie.
1 I Riksarkivet finnes Ingeniørbrigadens arkiv (IB), Artilleribrigadens arkiv (AB), korrespondanse fra General Krigs Kommissariatet (GKK), Kommanderende General (KG) m.fl.