Fredriksten ble oppført som ny grensefestning mot Sverige etter Norges tap av Bohuslen (og dermed Bohus festning) i 1658. Som sådan har den gjort god nytte for seg. Den har slått tilbake flere svenske angrep, bl.a. i 1718, da Carl XII falt under beleiringen av festningen. Så sent som i 1905 var festningen rustet til strid, for å kunne møte vår daværende unionspartner, hvis krig viste seg å være uunngåelig. Rangert som et av Norges betydeligste kulturminner rommer festningen bygninger og anlegg av høy bygningshistorisk og forsvarshistorisk verdi. Denne verneplanen er fra Forsvarets side dels blitt til som følge av en ambisjon om å forsyne alle de nasjonale festningsverkene med egne verneplaner, men også av et ønske om å «beskikke sitt hus» når den militære aktiviteten nå er avviklet.
Det overordnede mål med verneplanen er allikevel å bidra til at Fredriksten også i fremtiden kan være bærer av de kvaliteter og den kulturhistorie som den i dag representerer. Både nasjonalt, lokalt og militært.