Forvaltningsråd for ivaretakelse av biologisk mangfold

I 2003 er det gjort en kartlegging av det biologiske mangfoldet ved Fredrikstad festning i regi av Forsvarsbygg. Kartleggingen er en del av oppfølgningen av «Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold» (St.melding nr. 42, 2000–2001) og Forsvarets handlingsplan for miljøvern. Resultat av kartleggingen er nedfelt i BM-rapport nr 33–2003 Biologisk mangfold Fredrikstad garnison, Fredrikstad kommune Østfold. Rapporten er tilgjengelig på nettstedet www.forsvarsbygg. no/Nedlastningssenter/Biologisk-mangfald/ og danner grunnlag for en bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold i festningsområdet.

Følgende tema ble kartlagt: naturtyper, ferskvannslokaliteter, viltområder og rødlistearter. Disse temaene ble så vurdert samlet ved en sammenveiing, slik at de viktigste områdene for biologisk mangfold ble identifisert. Basert på feltarbeid og gjennomgang av eksisterende dokumentasjon er det identifisert og beskrevet tre naturtypelokaliteter og to prioriterte viltområder i området. I alt åtte rødlistearter er registrert på festningen. Ved sammenveiingen er to områder vurdert som svært viktige (A), et område som viktig (B) og et område som lokalt viktig (C).

I rapporten er det også produsert analoge og digitale temakart for naturtyper, vilt, prioriterte viltområder og rødlistearter. Basert på temakartene er det utarbeidet et sammenveid kart for biologisk mangfold (statuskart). Dette kartet sammen med råd for forvaltning og skjøtsel av biologisk mangfold på området er gjengitt i denne verneplanen i tabell nr. 1 nedenfor og kart.

Forvaltningsrådene må etterleves for å ivareta biologisk mangfold i de sammenveide områdene.

Forsvarsbygg kan bistå med naturfaglig rådgivning, og detaljplanlegging i forbindelse med tilpasning av aktiviteter som kan komme i konflikt med forvaltningsrådene.

Tabell 1. Forvaltningsråd og restriksjoner på aktiviteter i de sammenveide områdene for biologisk mangfold. Utfyllende forvaltningsråd er presisert i kapittel 3.5.2 i BM-rapport nr 33–2003.

Forvaltningsråd av festningen samlet sett

Dagens forvaltning av Fredrikstad garnison synes i hovedsak å være god med hensyn til å bevare et rikt biologisk mangfold, i første rekke flora. Vollgravene har bevart et stort mangfold av vannplanter til tross for omfattende restaureringsarbeider. Parkanlegget har mange store, gamle løvtrær, og partier hvor opparbeiding av plen ikke har kommet for langt. Det er imidlertid viktig at det ikke gjødsles i parken, og at planteavfallet fjernes etter slått (spesielt gjelder det siste engarealene ned mot vollgravene).

I grove trekk kan skjøtselen i Gamlebyen fortsette slik den er i dag. Forvaltningsråd for de verdiklassifiserte områdene er spesifisert nærmere for hver verdiklassifisert lokalitet i BM-rapport 333–2003. Utover dette er det behov for å sette opp generelle og spesielle forvaltningsråd for festningsverket samlet for å sikre en god forvaltning av naturarealene også utenfor de verdiklassifiserte arealene. Ved målrettet forvaltning bør det være mulig å opprettholde festningen som et militæranlegg, turistattraksjon og viktig område for biologisk mangfold. Vurdering av mer omfattende inngrep må gjøres i samråd med personer med fagbiologisk kompetanse ved Forsvarsbyggs Kompetansesenter for Miljø.

Friluftsliv, kulturelle arrangementer

• Ferdselen i området er godt kanalisert. Ingen generelle forvaltningsråd utover de verdiklassifiserte områdene foreslås i forhold til friluftsliv og kulturelle arrangementer.

Parkdrift/hageanlegg/landbruk Generelle forvaltningsråd

• Slått: Plenarealene i parkanlegget rundt Gamlebyen og ved kirka blir slått med en til to ukers mellomrom, mens de bratte partiene i vollene ned mot vollgravene slås et par ganger i året. Denne skjøtselen kan i grove trekk fortsette, men det er viktig at plantematerialet tas bort slik at næringsstoffene ikke tilbakeføres til de planteartene man ønsker å begrense veksten av. Plantematerialet (høyet) kan godt ligge å bakketørke noen dager før det fjernes. Områdene må ikke gjødsles. De verdiklassifiserte arealene bør prioriteres ved slått, men disse arealene utgjør en begrenset del av parkanlegget rundt Gamlebyen, slik at slått også bør vurderes på de arealene med eng. Med en slik skjøtsel vil både plenarealene og engene ned mot vollgravene magres ned, og vil på sikt bli mer dominert av urter på bekostning av grasarter, noe som er positiv for biologisk mangfold. Parken vil også få et større mangfold av storsopper, spesielt beitemarkssopp som har spredningsmuligheter fra Krigskirkegården på Kongsten, den rikeste vokssopplokaliteten i Østfold (Krog 1997a). Plenene og engene må heller ikke sprøytes.
  Vollgraven rundt festningsbyen er en rik biotop med sjeldne planter (bl.a. rødlistearten hornblad), en interessant insektfauna og en stor og variert bestand av vadefugler. Foto: Hans-Henrik Egede-Nissen
• Gamle løvtrær bør få utvikles til hule trær. Dette gjelder spesielt stedegne artersom eik, spisslønn og ask. Døde og døende trær som utgjør en sikkerhetsrisiko kan beskjæres, men selve stammen på trærne må få stå. Døde greiner kan eventuelt legges til siden om mulig. Å utvikle hule og døde trær bør prioriteres i de områder som har minst ferdsel. Det må sikres rekruttering av nye trær, og da fortrinnsvis stedegne edellauvtrær.
• Det er mange hestekastanjer og en del grove eik- og asketrær både i nordre og søndre del av området, samt i allèen langs Tollbodgata. Disse kan sannsynligvis stå i mange tiår og må ivaretas som såkalte livsløpstrær, dvs. trær som står hele livsløpet ut. Hestekastanje er en innført art, men har ingen kjente negative effekter på biologisk mangfold på festningen.

Spesielle forvaltningsråd

• Kanten av vollgravene er i dag belagt med betongheller, trolig for å hindre erosjon. Dette er uheldig av hensyn til både etablering og vekst av vannvegetasjonen og for fuglelivet i vollgravene. Som en begynnelse bør betonghellene nærmest gangbrua over til Søndre ravelin fjernes, da det her er rikest vannvegetasjon og vokseplass for rødlistearten hornblad (DC). Dette bør så evalueres i forhold til erosjon, eventuelt andre hensyn, og på sikt bør betonghellene fjernes fra hele vollgravsystemet dersom det ikke blir for store konflikter mht erosjon.
• Det bør henges opp fuglekasser for å øke hekkemulighetene for hulerugende arter, for eksempel for kattugle som tidligere hekket langs vollgravene. Disse kan alternativt benyttes av kvinand – også en aktuell hekkefugl i vollgravene.
• Det bør settes ut flere andehus for hekkende stokkender i vollgravene.