Bygninger og anlegg generelt

Vedlikehold og skjøtsel

Hovedprinsippet for antikvarisk vedlikehold er å minimalisere endringene for slik å bevare mest mulig av bygningen eller anleggets ekthet og opprinnelighet.

Hvis det må gjøres endringer, f.eks. for å ivareta funksjonskrav, er det bedre å føye nytt til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det nye tilføyes på en slik måte at det kan tas bort igjen, uten å ha skadet bygningen. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger i bygningens historie.

Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.

Tradisjonelle materialer og metoder

Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med bygningens alder og konstruksjon, for eksempel kalk til puss og mørtel. Dette er estetisk, historisk og ikke minst teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har de moderne produktene gitt for sterke og tette skikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning m.v., med omfattende reparasjonsbehov til følge. De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundre år, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende intakte overflater kan skjule bakenforliggende skader.

Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning fører etterhvert til at den fremstår som en «kopi av seg selv». Skal de antikvariske verdiene sikres, må vedlikeholdet utføres etter de metodene som ble brukt da bygningen var ny. Ved å bruke de gamle metodene gjenvinnes og utbres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at de tradisjonelle materialene ofte imøtekommer miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.

Noen produkter og metoder har i lang tid vært lite brukt, og kunnskaper må derfor gjenvinnes. Dette gjelder bl.a. bruk av kalkbaserte produkter til bygningsformål.

Arbeidene må beskrives og evt. tegnes nøye, og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaringer for fremtidige arbeider.

Tekniske anvisninger og konsulentbistand

Forsvarsbygg har utarbeidet Håndbokfor kulturminneforvaltning. Den inneholder direktiv, retningslinjer og en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold. I tillegg formidles opplysninger om etater, firmaer, produkter m.v. Generelt skal håndboken legges til grunn for forvaltningen og skal følgelig også benyttes som grunnlag for beskrivelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider.

For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. Her vil Nasjonale Festningsverk kunne formidle til kompetente fagmiljøer.