Anbefalte tiltak

Generelt

Generelt er antikvariske myndigheter tilbakeholdne med å anbefale rekonstruksjoner eller restaurering som krever store endringer. Slike inngrep kan ofte tendere mot historieforfalskning ved å «postulere » et alternativt historisk forløp. Man kan også spørre seg om det er riktig å utføre utbedringer så historisk korrekt at den uinnvidde betrakter tror seg stilt overfor en autentisk bygningsdel. Her vil hensynet til bygningen som helhet ofte være retningsgivende.

I Fredrikstad har en rekke bygninger blitt ofre for brann i århundrenes løp. Men nye bygninger har overtatt deres plass, og de tomtene som ikke er blitt bebygget har funnet sin form som åpne områder. Evt. rekonstruksjoner ville også hvile på et alt for spinkelt grunnlag.

Det som burde rekonstrueres, og som også er blitt rekonstruert, er vollanlegget, som gjennom en periode på begynnelsen av 1990-tallet fikk gjenskapt mye av sin opprinnelige karakter. Mye av kontreskarpen og glaciet utenfor vollgraven er bebygget, men utenfor graven som omgir 1073 Østre kontregarde, hvor det idag er gravlund, er det opprinnelige festningsterrenget relativt intakt, med brystvern, glacis og en tørr grav som er gjenfylt. Når gravlunden engang nedlegges som sådan, vil det her ligge godt tilrette for å reetablere festningens forterreng.

Kommandanthaven (del av 0753) ble opprinnelig anlagt som en klassisk renessansehave, men fremstår idag som lite mer enn en plen. En svensk studentoppgave (Olsson 1998) konkluderer med at det vil være mulig å rekonstruere haven med støtte i tegningsmateriale og prøvegravinger. Riksantikvaren har stilt seg noe kritisk til de planer som ble lagt frem, men ser i utgangspunktet positivt på ideen om en rekonstruksjon forutsatt en forutgående grundig prosjektering basert på bl.a. markundersøkelse/utgraving.

Formidling

Fredrikstad festning har generelt meget god tilgjengelighet for publikum, idet bygningene og vollene inngår i det åpne anlegget som Gamlebyen utgjør. Anlegget tilfredsstiller imidlertid ikke de krav en normalt setter til universell utforming; en del bygninger og uteområder er vanskelig tilgjengelig for eksempel for personer med funksjonsnedsettelser. Det finnes – som det fremgår av litteraturlisten – en variert litteratur om festningen, som stort sett er lett tilgjengelig. Festningens historie er også belyst gjennom den byhistoriske utstillingen i Fredrikstad museum, som holder til i 0007 Tøyhuset.

Behovet for formidling synes således godt ivaretatt, men det er stadig et restbehov, som kan tenkes imøtekommet bl.a. på følgende vis:

• Det er Forsvarsbyggs ambisjon at foreliggende verneplan samler og tilgjengeliggjør en del sentrale opplysninger, ikke minst om de enkelte bygninger. Et ekstrakt av dette stoffet er utgitt i en "Festningsguide" som sikter mot den allminnelige festningsbesøker.
• Fredrikstad festnings anleggshistorie er utførlig behandlet av C.S. Widerberg (Widerberg 1934). Hans fokus har i noe mindre grad vært på bygningene, og det er tenkelig at det kan ligge mye interessant materiale om dette og andre forhold i Riksarkivets samlinger, ikke minst i Fredrikstad ingeniørdetasjements arkiv, som rommer opplysninger om utbyggings- og vedlikeholdsarbeider for festningen for perioden 1773–1910. Å tilgjengeliggjøre dette materialet på en annen måte enn idag fremstår som en mulig ambisjon. Ny digitaliseringsteknologi gjør det til en overkommelig oppgave å tilgjengeliggjøre dette materialet for alle interesserte.
• C.S. Widerbergs arbeid (Widerberg 1934) er det mest omfattende arbeid om festningen. Boken det inngår i (Fredrikstad – Gamlebyen og festningen) er imidlertid vanskelig å komme over antikvarisk. Å scanne Widerbergs kapitler i denne boken for internett-distribusjon ville derfor lette tilgjengeligheten for dette viktige verket.
• Noen ytterligere skilting av bygninger og anlegg bør antagelig unngås, fordi dette vil kunne virke forstyrrende på opplevelsen av bygningsmiljøet.

Restaurerings- og vedlikeholdsplan

Som en følge av de tradisjonelle byggevarenes lange fravær i markedet har det over tid skjedd endel uheldige utbedringer og utskiftninger i Fredrikstad, som ved de andre nasjonale festningsverkene. Det ligger en betydelig utfordring og et stort potensiale i f.eks. å fjerne nyere malingsskikt, ikke minst fra utvendige veggflater, og isteden behandle disse med tradisjonelle produkter. På basis av en utførlig gjennomgang av hvert enkelt inventar bør det utarbeides en restaurerings- og vedlikeholdsplan som gjør rede for hvilke tiltak som er nødvendige og ønskelige, med klare prioriteringer.

Vedlikeholdstjenesten:

kompetansesikring

Nasjonale Festningsverk står for vedlikehold av Fredrikstad festning. Selv om vedlikeholdstjenesten i stor grad er basert på eksterne kjøp av tjenester, er det vesentlig at NFV selv innehar nødvendig grunnkompetanse når det gjelder både antikvarisk vedlikehold og forvaltning.

Optimalt bør det være en kjerne av dyktige håndverkere innen forskjellige fag, som igjen kan veilede og kontrollere eksterne firmaer når større arbeider skal utføres. Det bør også etableres rutiner for hvordan tilleggskompetanse skal kunne innhentes, både når det gjelder konsulenter og utførende, f.eks. i form av faste kontakter. Kompetansen må vedlikeholdes og utvikles gjennom rutiner for etterutdannelse, erfaringsutveksling etc. Intern nettverksbygging innenfor Forsvarsbyggs avdelinger er en viktig del av dette, jfr. Håndbok for kulturminneforvaltning.