Hovedelementene innen kulturmiljøet

Fredrikstad er anlagt som festningsby, med allerede i utgangspunktet en blanding av sivil og militær bebyggelse. Fordelingen følger ikke et bestemt mønster, men er mer eller mindre tilfeldig spredd utover. I følgende gjennomgang av den militære bygningsmassen siteres det mye fra beskrivelsene i «Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad» (Øgar Svendsen 1988) og fra Fortidsminneforeningens årbok 1934 (FMF 1934).

Festningen som sådan er bygget etter det såkalte gammelnederlandske bastionssystem. Mot landsiden har festningen tre hele og to halvbastioner med vanngraver og utenverker, mot elven en sjøfront som følger en nord-sydgående akse. Forsvaret besitter ialt 29 bygninger, hvorav flertallet er fra 1700-tallet.

Kommer vi til Gamlebyen sydligst på strandsiden, vis à vis Isegran fort, går vi inn gjennom festningsbyens eldste port: Kommandantporten eller Kongeporten. Den har tegltekket pyramidetak med fløystang og fløy samt hvelving med åpninger med trykkede buer smykket med hugne stener. På tre av disse er Christian Vs navnesiffer og årstallet 1684 innhugget. Nordligst på strandsiden ligger Færgeporten med hvelv under vollen og pilasterbårne arkitraver som innramning av de rundbuede åpninger. Porten krones av et valmet tak. Oppført etter samme tegning og fra samme år er Mellomporten, som imidlertid er kortere av utstrekning.

På landsiden finnes Vollporten med rundbuede åpninger, toppet av en hvitkalket Corps de garde med valmtak og en plate med Christian VIs navnesiffer, valgspråk og årstallet 1695 på østre gavlfasade. 1081 Nordre sortieport (også kalt Gyldenløves sortiport) under Antonette stod ferdig i 1737, 1084 Søndre sortieport bærer årstallet 1734 på buens sluttsten og Østre sortieport gjennom kurtinen mellom Fredriks og Christians bastioner 1739.

Den eldste av festningens egentlige bygninger er 0002 Provianthuset, hvis kjerne er det magasin som murmester Fabian Stange oppførte av bruddstein i 1674. Også senere tilføyelser er i bruddstein. På grunn av det hellende terrenget er langfasaden mot byen enetasjes, den mot elven toetasjes. I nordgavlen er anbrakt Christian Vs navnesiffer og årstallene 1682 og 1691 av smijern.

0001 Slaveriet er en enetasjes gråsteinsbygning med fremspringende tak på østre langfasade; midtpartiet utgjøres av den tidligere hovedvakten fra 1731. Årstallet er anbrakt over døren i forbindelse med Christian VIs kronede monogram. Senere er det tilføyd en smal tilbygning i søndre og en større i nordre ende.

0024 Artillerigården er en toetasjes bygning med valmtak. Underetasjen ble oppført i gråstein i 1733 som feltartilleriets tøyhus med rundbuet portal midt på den ene langfasaden og tre rundbuede vinduer på hver side av denne. I 1825 ble bygningen ombygget til fengsel for festningsslavene. Det var ved denne anledning at Carl Johans monogram og årstallet 1825 ble påført gavlen. Bygningens annen etasje ble påbygget 1841–42 for å skaffe mere plass til slaveriet.

De to krutthusene, hhv. i Prinsesse Charlottes (0023) og Prins Georgs bastioner (0005), er begge oppført 1736 av gråsteinsmur med kvadratisk grunnplan, innvendige gråsteinsoverdekkede teglmurte hvelv, jerndør og tegltekket pyramidetak.

0021 Vollportravelinets Corps de garde fra 1740-årene er en enetasjes upusset teglbygning med valmtak som er fremspringende på den symmetrisk utformede inngangsfasaden.

0029 Artillerismien er også et enetasjes upusset teglstenshus med avvalmede gavlspisser og stor rundbuet inngangsdør midt på den symmetriske frontfasaden. Kjernen er en corps de garde som i 1740-årene ble oppført i Gyldenløves bastion med mansardtak og åpen buegang på den ene langfasaden. Den fikk sitt nåværende utseende i 1807.

0006 Bakeriet er en enetasjes upusset teglbygning med avvalmede gavlspisser; dets nordre, større del ble antagelig oppført etter bybrannen 1764, mens søndre del er tilbygd senere.

0010 Kommandantgården er en enetasjes vinkelbygning av pusset tegl med valmtak. Sammenbygget med vestfløyen og adskilt fra denne ved en gjennomkjørsel ligger en bryggerhusbygning, også av pusset tegl. 0010 ble oppført sivilt etter brannen i 1764, men ble innkjøpt 1796 til kommandantbolig og innredet som sådan.

Eldre enn brannen i 1764 er lysthuset i den gamle kommandanthaven – 0009 Münsterhuset – av upusset tegl med pyramidetak, hjørneutstikk etc.

0012 Kjørbogården ble oppført rett etter brannen i 1764 og erhvervet av militæretaten to år senere som kommandantbolig. Isteden ble den lenge brukt som kornmagasin.

0007 Tøyhuset består av tre fløyer som ligger ordnet omkring et gårdsrom i en firkant som er åpen mot vest. Det er enkelt og monumentalt med all dekor konsentrert i den karakterfulle portgjennomkjørselen midt på nordfløyen, som er smykket med pusskvadre og hugne pilastre, frise og gavlfelt. Christian VIIs initialer (C R) omrammet av en laurbærkrans og årstallet 1775 står i gavlfeltet. Vinduene er rundbuede.

0017 Infanterikasernen, Torvkasernen bygget 1783 – 87 etter tegning av general H.C. Gedde, er noe av det staseligste som er oppført av militære bygninger i Norge. Både ved sin sentrale beliggenhet, sin størrelse og som arkitektur står den i en særklasse. Bygningskomplekset omfatter den teglmurte hovedbygningen i to etasjer med en grunnflate på 1550 kvadratmeter og et uthus som også er i mur samt en inngjerdet gårdsplass med høy mur rundt. Med sin W-formede grunnplan har den ialt 10 fasader. De fire fasadene som vender mot gårdsrommet er enkle og glatte mens de øvrige har fått en rikere behandling og da særlig de to som vender mot torvet. Her er det risalittter innrammet av pilastre og med ark med ovalt vindu på toppen.

0008 Laboratoriet er en enetasjes upusset teglbygning med avvalmede gavlspisser og inngangsdør midt på den symmetriske fasaden. Oppført 1802 som laboratorium i Prins Christians bastion og senere innrettet til hospital.

0004 Offisersvakten er en liten enetasjes pusset teglbygning med valmtak og høye firedelte vinduer. Oppført 1828, men har sluttsten over døren med årstallet 1829 og Carl Johans navnesiffer.

0019 Kommisjonsbygningen ble oppført 1834 som militært rettslokale, på tomten etter den såkalte Gamle Kaserne. Gården består av hovedfløyen fra 1834, sidefløyen fra 1868 og uthuset fra 1874. Hovedfløyen er muligvis utformet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, men oppført under ledelse av den lokale ingeniøroffiser Sinding som også signerte bygningstegningene. Den er en enetasjes pusset teglbygning med lavt valmtak og strengt symmetrisk utformet fasade med tre rundbuede vinduer i midtfeltet og et rektangulært i hvert av sidefeltene. Disse er markert med imitert rustikk. Under huset ligger levningene av de to kasernebygningene som sto her, i form av en to-etasjes bruddstenskjeller av gråstensmur. Til hovedfløyens sørøstre hjørne støter en enetasjes fløybygning av pusset teglstensmur.

0027 Marketenteriet er en enetasjes upusset teglbygning med avvalmede gavlspisser og spissgavlet ark over inngangsdøren midt på den symmetrisk utformede fasaden. Huset ble oppført i 1838 som marketenteri for slaveriet.

Fredrikstad festnings utenverker lå på Kongsten, Isegran og Cicignon. Fortifikasjonene er idag bare delvis bevart, og bare Kongsten ligger tilnærmet komplett. Deler av Isegran fort kan sees tvers over elven, Cicignon kan spores som del av et parkanlegg, mens Kongsten fort ligger på en høyde 500 meter østover med forbindelse til festningsbyen via den såkalte dekkede vei. Ingen av disse utenverkene tilhører Forsvaret idag. Av ressursmessige årsaker har vi derfor måttet utelate dem i denne verneplanen. Nødvendigheten av å følge dagens eiendomsgrenser har imidlertid ikke avholdt oss fra å inkludere i verneplanen de deler av det sentrale festningsverket som idag er kommunalt eid. Begrunnelsen er at disse utgjør en integrert del av det som er verneplanens nedslagsfelt, mens utenverkene kan betraktes som selvstendige enheter.