Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1079 Mellomporten

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Mellomporten
Inventarnummer 1079
Byggeår 1727
Opprinnelig bruk Port mot elven
Nåværende bruk Port mot elven
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele porten
Vernebegrunnelse En av festningens tre strandporter. Det må antas at utsmykningen skriver seg fra perioden 1760–70 (jfr. historikk).
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Murt, hvelvet port i 1063 Nordre redang rett nord for vinkelen mot 1064 Platte batteri, for enden av Torvgaten. Porten har pilasterbårne arkitraver som innramning av de rundbuede åpningene. Vederlag og arkitrav av huggen stein, fundament og østside av bruddstein, hvelv og vestside i pusset tegl. Hvelvets sluttstein av blåstein fra Halden. Porten overdekkes av et tegltekket pyramidetak som krones av en dreiet knapp av barokk karakter. Tofløyet treport mot bysiden på innstøpte stabler. Stabler flnnes også på elvesiden, men her er portbladene fernet. På portbuens sluttstein mot elven Fredrik IVs monogram.  

1690
Mellomporten nevnt i forbindelse med brannen d.å. Som 1078 Fergeporten dreide det seg om en treport i et palisadeverk (Widerberg 1934: 58, 70)
1702
En tørrmur oppsatt «ved mellemporten». (Widerberg 1934: 98)
1727
Murmester Düring flkk i oppdrag å utføre Fergeporten og Mellomporten, begge etter samme tegning. Begge porter skulle oppføres av gråstein og klinkermur. Blåsteinen til portenes sirat ble hentet fra Fredrikshald. Murmesteren skulle selv hugge til portalsteinene med Kongens siffer og krone over. Mellomporten var port i en frittstående gråsteinsmur. (Widerberg 1934: 132)
1728
Tak lagt over alle tre vannporter på sperreverk med undertak av bord tekket med rød tegl lagt i kalk På takene ble montert dreide treknapper. (Widerberg 1934: 132)
1735 - 1737
Den løse muren langs strandsiden ble suksessivt erstattet av en mer permanent linje på midten av 1730-tallet. Strekningen mellom Mellomporten og Fergeporten ble revet i 1735 og gjenoppført i en høyde og bredde av 5 alen på en fundamentflåte på nedrammede peler. (Widerberg 1934: 132)
1764
Ved den store bybrannen d.å., som la hele byen i aske, brant alt treverk i mellomporten (Widerberg 1934: 93). Det må være etter dette at porten har fått sitt nåværende utstyr: Kunsthistorikeren C.W Schnitler skriver da også, uten å nevne brannen, at hverken 1078 eller 1079 i sin nåværende form kan være fra Christian Vs tid, som deres kronede monogrammer synes å tyde på, men må ha fått sin utsmykning (pilastre og arkitrav) omkring 1760–70. (Schnitler 1914: 9)
1936
Hovedreparasjon. (kilde: Dag Strømsæther)

Ingen treff