1663
Den dekkede vei flnnes inntegnet på den approberte plan for festningen. (Widerberg 1934: 40)
1681
I en rapport heter det bl.a. at gravsidene bør bekles for å hindre at det ved hvert regnvær skylles jord ned i graven, og at kontreskarpen er oppført, men bare delvis ordentlig planert og torvsatt. (Widerberg 1934: 60)
1699
Det ble gjort en begynnelse til å skaffe et bedre forsvar fra den nordre polygons dekkede vei, idet kontreskarpens glaci ble rykket lengre frem så den dekkede vei kunne gjøres bredere. (Widerberg 1934: 72)
1712
I en kommisjonsrapport av året nevnes at kontreskarpen er i noenlunde stand, unntatt enkelte steder hvor brystvernet og glaciet er falt ned pga. kjørsel. Bankettene og traversene i kontreskarpen er tråkket ned og i slett forfatning. Palisaderingen omkring kontreskarpen er ganske forråtnet og tildels falt ned. (Widerberg 1934: 102)
1713
I en stridighet mellom byens borgere og kommandant Wilster klager sistnevnte over at glaciet like inn til kontreskarpens brystvern og palisader blir nedkjørt og nedtråkket av fe, hester og svin. (Widerberg 1934: 108)
1717
Glaciets brystvern ble forhøyet og gitt korrekt skråning, og det ble anlagt ny bankett i kontreskarpen. Samtidig ble det satt nye palisader langs hele kontreskarpen. (Widerberg 1934: 112)
1725
Planeringsarbeider ved glasiet utført. (Widerberg 1934: 131)
1737 - 1743
Den dekkede vei og glaciet ble regulert og istandsatt på stykket mellom 1072 Vollportravelinet og 1071 Østre ravelin samt på et lite stykke mot Vaterland. (Widerberg 1934: 150)
1762
General Grüner fremholdt i en betenkning (vedr. Akershus) den store verdien av en dekket vei: «Den fornemste defensjon beror i en god bedekt vei med foranliggende glasi.» Han mente at når først den dekkede vei var blitt erobret, var det bare et tidsspørsmål før de andre verkene falt. (Widerberg 1934: 169)
1768
Festningsingeniøren i Fredrikstad, H.C. Gedde, påpekte at festningen hadde et «elendig slett profll», som gjør innskyting svært lett. Dette gjorde det nødvendig å forhøye glasiet. (Widerberg 1934: 176)
1788
Forholdet til Sverige synes å ha fått general Huth til å se spørsmålet om festningens forbedring fra et nytt synspunkt. Han redegjorde for mangler og botemidler, bl.a. foreslo han kontreskarpen mellom prinsesse Charlottes og Gyldenløves bastioner forsynt med bekledningsmur for å gjøre nedstigningen i graven så vanskelig som mulig. Han foreslo også å etablere våpenplasser og traverser langs den dekkede vei. (Widerberg 1934: 179f)
1790
I en rapport om festningsverkenes mangler og hvordan de kunne avhjelpes foreslo Gedde bl.a. anlegg av dekket vei og avantfossé for deler av festningsanlegget. Videre foreslo han palisadering av bl.a. den dekkede vei. (Widerberg 1934: 181f)
1801
Gedde innrapporterte at glaciet foran 1061 Gyldenløves og 1059 Prinsesse Charlottes bastioner manglet fullstendig og at det manglet stykkevis foran 1053 Prins Georgs og 1055 Prins Christians bastioner. Kronprinsen ga ordre om at glaciet og den dekkede vei skulle anlegges nytt hvor det manglet og at en avantfossé skulle graves. (Widerberg 1934: 182)
1808
Man begynte å arbeide på festningens nordfront. I årets løp ble den dekkede vei med bankett og traverser samt glaci og forgrav ferdig fra landeveien og til Glomma mot nord, med unntak av et stykke av 360 fots lengde nærmest elven hvor omtrent 2/3 av jorden for den dekkede vei og glaciet manglet. (Widerberg 1934: 185)
1809
Da man nå gikk i gang med å oppføre det manglende av glasiet på festningens nordre kant, sank jorden langs glacimuren mot elven i 120 fots langde, 50 fots bredde og 10 fots dybde. Dermed ble bl.a. den 122 fot lange glacimur trykket utover mot elven med peleverk og alt. Reparasjonsarbeidet ble utført frem til 1812/13 og stjal ressurser fra andre viktige oppgaver. (Widerberg 1934: 186)
1810
På søndre kant av festningen var man begynt å grave ut avantfosséen nede ved Vaterland, for så å bruke jordmassene til å skape det ennå manglende glaci i et ubrutt løp fra syd til nord. Arbeidet ble sluttført året etter. (Widerberg 1934: 186)
1811
Gedde kunne melde at utgravningen av avantfosséen og utformingen av glaciet var avsluttet, og at avantfosséen hadde fått full lengde, fra grensen mot forstaden Vaterland til revetementsmuren for 1075 Nordre kontregarde. (Widerberg 1934: 186)
1836
Det heter nå at verkene består av jordvoller, vanngrav uten revetementer samt dekket vei og glaci. Foran glasiet finnes en våt forgrav hele veien rundt til henimot Vaterland, med to avbrytelser pga. veiene inn mot festningen. (Widerberg 1934: 205) Etter dette har landfronten ikke vært prinsippielt endret, bare mer eller mindre vedlikeholdt.
1906
Torsnesveien ført over vollgraven på utfylling. Dette kom til å dele vollgraven i en søndre og nordre del.
1930
Store deler av glaciet mot syd og øst bebygget.
1960
Østre Fredrikstad gravlund uvidet til glaciet øst for 1073 Østre kontregarde.
1990
Gjennomgripende restaurering av vollanlegget og vollgraven.
