Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1065 Søndre redang

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Søndre redang
Inventarnummer 1065
Byggeår 1689
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele redangen
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Lang linje med utvinklet redang. Består av kistemurt revetementsmur med påhvilende brystvern. Den lange linjen brytes av 1080 Kommandantporten.  

1682
Da befestningsarbeidet ble gjenopptatt d.å., så linjen mot elven slik ut: Lengst mot nord lukket forløperen til 1076 Nordre bjørn, den nordre dam, hovedgraven mot elven. Så kom den vestre fase av 1061 Gyldenløves bastion med den tilhørende bestrykningsflanke eller redang som var kjent under navnet Antonette. Disse linjer bestod av ukledde jordvoller med foranliggende fossebre. Under Antonettes høye flanke førte den nordre sortieport inn til fossebreen. I dennes fase til strandsiden var det en port som en tid var festningens fierde strandport. Noe lengre syd igjen en liten flanke eller redang, så kom forløperen til 1078 Ferjeporten som dengang var en tømmerport gjennom vollen. Rett syd for denne sluttet jordvollen, og vi fant en lang strekning – helt til 0002 Provianthuset – som bare var lukket med palisader. På denne strekningen lå 1079 Mellomporten og 1080 Kommandantporten, dengang kalt søndre strandport. Syd for 0002 lå en liten murt redang, senere kjent som 1066 Brannbatteriet, og så fulgte 1053 Prins Georgs murkledde vestre fase. Så kom en liten voll foran prins Georgs bastionsspiss som lukket fossebreen foran bastionens fase mot elven, og til slutt hovedgravens søndre dam. (Widerberg 1934: 71)
1683
Fundamenteringsarbeidet for 1064 Platte batteri påbegynt. Linjen mot elven skulle nå bestå av en murt og jordfylt mellombastion – 1064 – og av to murte og jordfylte sideredanger; en mot nord og en mot syd. Mellom redangene og 1064 skulle det etableres lange linjer. Disse skulle bygges som revetementsmurer, siden en jordvoll ville ta for stor plass og hindre passasjen langs strandgaten. (Widerberg 1934: 71)
1684
1065 ble oppmurt til full høyde. 1080 Kommandantporten bygget. (Widerberg 1934: 71)
1687
1064 Platte batteri antagelig ferdig oppsatt. (Widerberg 1934: 71)
1689
Til forsvar av det antatt farligste punkt mot syd, befestningslinjens søndre endepunkt på strandsiden, ble det anbragt passive hindre i form av palisader og spanske ryttere, som kunne bestrykes fra et batteri i fossebreen under spissen av prins Georgs bastion. (Widerberg 1934: 73)
1696
Redangen manglet ennå både jordfylling og brystvern. De mellomliggende linjer fremdeles bare provisorisk anlagt med et lite jordbrystvern og palisader som nå var råtne. (Widerberg 1934: 72)

Ingen treff