1682 - 1683
Ny vollportbro oppført. Det ble også bestemt at store vollport skulle oppføres som en hvelvet port med en corps de garde ovenpå – som i Rendsburg – for å beskytte hvelvet mot regn og sne. (Widerberg 1934: 66)
1684
I prosjektet for året ble de store vanskeligheter med byggearbeidet fremhevet (fundamenteringen og nødvendigheten av å ta ned en stor del av kurtinen), og det ble bedt om at kongen avgjorde om et så kostbart arbeid skulle igangsettes nå. Dermed ble spørsmålet utsatt i lengre tid. (Widerberg 1934: 66)
1692
Spørsmålet ble igjen tatt opp i bygningsforslaget for året, hvor det anføres: «På grunn av de mange andre mer nødvendige arbeider har man hittil ikke villet oppta forslag om oppførelse av den nye vollport. Nu er imidlertid den herværende vollport så dårlig at den ikke kan gjøre tjeneste lenger. For 8 år siden er forslag til vollport approbert, og til de ytre og indre portaler behørige blåsten og sirater forferdiget etter dette approberte forslag.» Men forslaget ble ikke approbert. Det kom ordre om å innsende overslag for en enkel treport. Dette ble også gjort, men det ble samtidig gjort oppmerksom på at det allerede var hugget stein til den hvelvede vollport. Så kom det ordre om at porten skulle bygges av tre med et tak en espèce de corps de garde. (Widerberg 1934: 66)
1693
I bygningsprosjektet innmeldes det at man ikke har rukket å etterkomme ordren om treporten, og det spørres om kongen ikke vil beslutte seg til en solidere byggemåte. Samtidig ble det innmeldt at treverket i vollporten nå var så råttent at man fryktet det skulle gi etter for tyngden av jordmassene. Man hadde derfor fjernet jorden og fylt den på vollens indre skråning. (Widerberg 1934: 66)
1695
Murt vollport ble oppnådd ved approbasjon på bygningsprosjektet for 1695. Den ble oppført samme år. Det ble ikke murt noe gjennomgående porthvelv, men over portrommet ble lagt bjelker av tykke vrakmaster og over dette tykke furuplanker. (Widerberg 1934: 66)
1696
Vaktstuen over porten ble ferdiginnredet. Den tidligere corps de garde ved vollporten ble fyttet over til strandsiden og oppsatt ved Fergeporten. (Widerberg 1934: 68)
1713
En kommisjon som besiktiget festningsverkene noterte at vaktstuen over vollporten delvis manglet vinduer og innredning, og at taket måtte repareres. I portgjennomgangen var en del steiner ødelagt og falt ut. (Widerberg 1934: 100)
1734
Etter at Statens straffeanstalter fra 1734 ble lagt til enkelte av landets festninger, ble et rom i hovedvakten (0001) innredet til fangelokale for inntil 27 festningsslaver. Det er mulig at det også ble innredet et slavelokale i 0021 ganske tidlig.
1825 - 1826
Beskrives innrettet til tre værelser med en jernkakkelovn i hvert. De to første værelsene tjente som vaktstuer, det tredje til slavelokale. (Statens eiendommer 1825/26)
1842 - 1843
Det meldes at slavelokalet i 0021 har stått ubenyttet etter påbygningen av det nye slaveri (0024 Artillerigården) i 1825 (Statens eiendommer 1842/43)
1862
Vollportvakten var nå innrettet til tre værelser med en kakkelovn i hvert, og kjøkken med komfyr, avdelt med en bordvegg til spiskammer. Bygningen er overlatt Telegrafvesenet. (Statens eiendommer 1862)
1880
I bruk som kontor for festningsingeniøren. (Statens eiendommer 1884)
1896
I bruk som kontor for ingeniørdetasjementet og som bolig for en av dets arbeidere. (Statens eiendommer 1898)
1915
Et vedskur innredet til værelse. Elektrisk lys innlagt. Tretrapp erstattet med stentrapp. (Statens eiendommer 1916)
1921
I bruk som gartnerbolig. (Øgar Svendsen 1988: 37)
1964
Vinduer utskiftet. (HER)
1966
Omlegging av tak (HER)
1974
Tapetsering og maling. (HER)
1985
Full innvendig istandsetting. Tilbakeført til opprinnelig bruk som vaktlokale med arrest. (HER)
2000
Vaktlokaler ominredet til sivil bruk.
2002
Tatt i bruk som turist- og guidekontor.
