1764
Da den store bybrannen inntraff, som bl.a. la de grunnmurede barakker ved ferjeporten i aske, hadde diskusjonen om den endelige løsning på barakkespørsmålet versert siden begynnelsen av 1750-tallet. Brannen førte til at hele garnisonen måtte overnatte i stokkbarakker utenfor festningen. (Widerberg 1934)
1767 - 1771
Først nå gikk man igang med forslag og overslag til gjenoppførelse av de grunnmurede barakker . Etter en del diskusjon om byggemåten ble disse gjenoppført 1769–71 som toetasjes murbygninger. Etter oppførelsen av 0017 ble de kalt «de gamle kaserner». (Disse brant ned i 1830, steinmaterialet ble brakt til Akershus og der gjenbrukt til bygning 0039, Armeens depot). En del av garnisonen var imidlertid forlagt i stokkbarakkene utenfor byen, noe som var meget ubekvemt i fred og ubrukelig i krig. En økning av forlegningskapasiteten innenfor vollene var derfor sterkt ønsket. (Widerberg 1934)
1779
Militæretaten kom i besittelse av «det skjønneste kvarter i hele byen» for en rimelig penge. Man arbeidet en stund med planer om å flytte stokkbarakkene hit, men slo det fra seg, dels pga. barakkenes slette tilstand, dels fordi det ville være bruk for dem under byggearbeidet på den nye kaserne. (Widerberg 1934)
1780
Det norske ingeniørdetasjementet flkk fra København tilsendt en generell plan for en helt ny kaserne som skulle oppføres med hvelvede kjellere og i to etasjer på det innkjøpte kvartal mot torvet. Ingeniørmajor H.C. Gedde flkk oversendt tre grunnriss og et oppriss av kasernen med anmodning om å utarbeide kostnadsoverslag. Dette ble innsendt i november. (Widerberg 1934: 200)
1782
Noen avgjørelse ble ikke truffet før høsten d.å. Det ble da fra København oppsendt endelige planer. Det viste seg imidlertid at tomtens konturer ikke stemte med grunnrisset. Etter å ha drøftet flre forskjellige alternativer for en løsning av vanskelighetene fremsatte H.C Gedde et forslag til en forandring av københavnergrunnrisset, som flkk general von Huths godkjennelse. Forandringen var så betydelig at Gedde måtte utarbeide nye planer for værelsenes fordeling etter kasernetomtens virkelige utstrekning, samt nye fasade- og proflltegninger. Det kan derfor med rette sies at tegningene til den nye kaserne i Fredrikstad er utført av Gedde, men det er ikke kjent i hvilken utstrekning tegningene fra København har vært benyttet som forlegg og hvem som har utført disse. Utsprengning av stein for kasernens grunnmur ble påbegynt om vinteren. (Widerberg 1934: 202)
1783
Arbeidet på selve kasernen påbegynt. (Widerberg 1934: 202) Byggmester var Chr. Ludvig Clementsen, tegl ble produsert av det militære teglverket på Nabbetorp. (Bakke 1987: 45)
1787
Bygningen stod ferdig ved utgangen av 1787. At også samtiden hadde øye for bygningens vakre ytre, fremgår av hva Christian Clasen, sjef for det norske ingeniørdetasjement, skrev til general von Huth i oktober 1786, da stillasene på den største front var tatt ned: «Nu viser det sig først hvilken herlig bygning denne kaserne er, – sie macht eine Parade wie der schönste Pallast!» (Widerberg 1934: 202)
1825 - 1826
Beskrives som en flrfløyet bygning i to etasjer samt kjelleretasje. I sistnevnte er 28 hvelvede rom med 23 skorsteiner; i første etasje 25 og i annen 23 værelser, alle forsynt med jernkakkelovn. Gårdsrommet er innhegnet på østre og søndre side med mursteinsmur, i hvis sammenstøt flnnes en enetasjes grunnmurt latrine (0018). Kasernen benyttes dels av den garnisonerte infanteriavdeling, dels som bolig for slavegevaldigere. (Statens eiendommer 1825/26; 1842/43)
1862
Beskrivelsen er stort sett uforandret, men det nevnes nå at det nederste av de dobbelte loftene rommer forskjellige oppbevaringsrom. (Statens eiendommer 1862)
1869
Innrettet to kjøkken i kjelleretasjen, for Smaalenenes Bataillon (Statens eiendommer 1884)
1876
Innrettet ytterligere to kjøkken i kjelleretasjen, for artilleriet. (Statens eiendommer 1884)
1880
En viss forandring av rominndeling hadde nå funnet sted; i kjelleren var det 29 hvelvede rom, mens det både i 1. og 2. etasje var 28 værelser. Dobbelte loft med forskjellige oppbevaringsrom i det nedre. Kasernen brukes av garnisonen og under våpenøvelsene av 2. Artilleribataillon og Smaalenenes Bataillon. (Statens eiendommer 1884)
1896
I inventarbeskrivelsen nevnes nå innkvarteringsrom i det nedre av de to loftene. Det er ikke kjent om denne bruken er kommet til først nå. I kjelleren er det i alt seks kjøkkener med kokeapparater. De øvrige kjellerrommene brukes til spiserom, til oppbevaring av ved m.m. Kasernen brukes av garnisonen og under våpenøvelsene av 2. Feltartillerikorps og Smaalenenes Bataljoner. (Statens eiendommer 1898)
1897 - 1899
50 kjellervinduer utvidet og erstattet med jernvinduer. Seks kjellergulv utstøpt med betong, to kokeapparater ombygget, faste skap oppsatt i offisersrommene. Flere loftsbjelker og taksperrer tilskjøtt. Gjerdet foran branntomten ombygget. (Statens eiendommer 1900–01)
1900 - 1902
En kjeller innredet til kjøkken og forsynt med komfyr. Kokeapparat og pipe ombygget i kjeller nr. 25. (Statens eiendommer 1903–04)
1915
Fire kjellergulv utstøpt med betong, en vedkjeller endret til spisekjeller. Tre kjøkkener innredet. Fire offisersværelser avdelt. Faste klesskap montert. Elektrisk lys innlagt i alle rom. Alle nedløpsrør fra taket satt i direkte forbindelse med kloakken. (Statens eiendommer 1916)
1918 - 1920
Den gamle loftsinnredningen fjernet. Loftet avdelt på midten, tre pelotonsrom og fire befalsrom innredet. (Statens eiendommer 1922)
1937
«Sanitæranlegg, utbedringer og oppussing.» (HER)
1966
Omlagt taktekking. (HER)
1967
«Branntekniske utbedringer.» (HER)
1968
Brannvarslingsanlegg installert. (HER)
1980
Omfattende ombygget innvendig på annen halvdel av 80-tallet.
1986
Omfattende rehabiliteringsarbeider og oppgradering.
2002
Tatt i bruk til sivile formål
