Historisk oversikt
Den nordiske syvårskrig
Anleggsnær historieSarpsborg ble brent av svenskene i 1567. Etter dette ble byen flyttet dit hvor Fredrikstad ligger idag, og gitt kjøpstadsprivilegier men ikke etablert som festningsby. Navnet Fredrikstad fkk den ved et kongebrev i 1569. Byen brant også i 1570 og 1572.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Ny bybrann hvor hele byen syd for kirken brant.
Hannibalsfeiden
Anleggsnær historieKrigen gjorde Sehested klar over at den store avstanden mellom Akershus og Båhus nødvendiggjorde et «fortifl-ceret» Fredrikstad. Smålenske nasjo-nale infanteriregiment opprettet.
Anleggs- og bygningshistorieProvisoriske befestningsanlegg etablert som et retransjement rundt byen. Dette bestod nok av en jordvoll med en foranliggende grav, begge ganske små. Byen flkk en viss garnison.
Fredrik III besteg tronen. Tredve årskrigen avsluttet. Sverige ble etter dette den dominerende stormakt i Norden.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Faren for ny krig med Sverige blåste liv i spørsmålet om Fredrikstads permanente befestning. Norges kansler Jens Bjelke lot forfatte en betenkning vedlagt tre alternativer utarbeidet av van Geelkerck. Denne holdt spørsmålet varmt, men avstedkom ingen byggearbeider. Ny bybrann i januar hvor den nordligste delen av byen brant ned.
Anleggs- og bygningshistorieEtter brannen utarbeidet Isaac van Geelkerck et reguleringskart som viser byen med tre hovedgater langsmed Glomma, med samme krumning som denne. Det fremgår at befestningslinjen bestod av syv små bastioner mot landsiden. Mot elven vises ingen befestninger bortsett fra et blokkhus i søndre del av byen.
Fredrik III erklærte Sverige krig, med det formål å vinne tilbake Hjemtland og Härjedalen. Dette lyktes, men krigslykken snudde seg og ved freden i Roskilde måtte store landområder oppgis.
Anleggsnær historieFredrikstad ikke direkte angrepet under krigen, men trusselen stod stadig for døren.
Anleggs- og bygningshistorieByen provisorisk befestet for annen gang, stort sett ved å utbedre det gamle retransjementet. Et svensk spionkart forteller at brystvernet var 5 til 7 fot høyt, at bermen var besatt med fettede palisader og at graven var tørr og grunn. En skanse av jord og tømmer ble dertil bygget på Isegran.
Ny krig mot Sverige brøt ut.
Anleggsnær historieKraftig svensk angrep mot Halden og Fredriksten på nyåret 1659.
Anleggs- og bygningshistorie
Ved freden til København 27. mai 1660 måtte Norge avstå Båhuslen med grensefestningen Båhus. Landegrensene mellom Danmark, Norge og Sverige 1 ble fastlagt for godt.
Anleggsnær historieHalden erstattet Båhus som grenseby mot Sverige. Spørsmålet om befestning av Halden oppstod dermed ved siden av det gamle spørsmål om Fredrikstad. To mnd. etter fredsslutningen ble det besluttet å bringe begge byer i defensjonsstand ihht. kart utarbeidet av Willem Cucheron.
Anleggs- og bygningshistorie
Eneveldet innført. Kongehuset dermed sikret arveretten til begge land 1 samt majestetens suverene makt.
Anleggsnær historieKommanderende general i Norge, Claus v Ahlefeldt, stilte seg avvisende til en omfattende befestning av Fredrikstad. Han fryktet at midlene ikke ville strekke til for flere befestnings anlegg samtidig.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Planen om byens permanente befestning approbert av Fredrik III 27. mars 1663. Planen overensstemmer stort sett med den struktur festningen har idag, og bygger på prinsippene i det gammelnederlandske system.
Anleggs- og bygningshistorieArbeidet med befestningene startet opp og pågikk uavbrutt frem tom. 1666.
Ulrik Fredrik Gyldenløve utnevnt til stattholder og stiftamtmann på Akershus. Allerede året etter ble han også øverstkommanderende og samlet dermed den samme makt som Sehested hadde 20 år før. Denne posisjon 1 beholdt han hundreåret ut. Festningen oppsatt med et vervet kompani. Skyts av ulik kaliber overført fra Akershus festning. Fra dette tidspunkt må man anse Fredrikstad etablert som permanent festningsanlegg.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Etter at det ble slutt med å bruke nasjonale innkommanderte soldater som anleggsarbeidere, stod befestningsarbeidet stille frem til 1672.
Anleggsnær historie
Bybrann hvor hele byen brant ned på noen få timer.
Anleggs- og bygningshistorieArbeidet med befestningsanlegget gjenopptatt og ført frem til krigsutbruddet 1676. I regnskaper for året flnnes for første gang bastionene angitt med navn: Gyldenløve, Charlotte, Fredrik, Christian, Prins Georg.
«Den skånske krig» mellom Sverige og Danmark-Norge. Båhuslen vunnet tilbake, men måtte oppgis ved fredstraktat inngått 27. september 1679.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Fortifikatøren Cicignon ble guvernør i Fredrikstad.
Anleggs- og bygningshistorieCicignon bragte inn fremskutte verker i forsvaret av Fredrikstad. På Rolvsøy anla han skansen Cicignon, på Galgeberget skansen Kongsten og på Isegran provisoriske verker av tømmer og jord.
Anleggsnær historie
Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg øverstkommanderende i Norge under Gyldenløve. Begge disse var sterkt interessert i festningsarbeidet ved Fredrikstad.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Fredrikstad ble gitt utvidede privilegier 25. april som kompensasjon for det Kongelige pålegget om kun å bygge i sten på festningen.
Anleggs- og bygningshistorieArbeidet med festningsverket gjenopptatt, med reparasjoner av bestående verker (som var utsatt for store utglidninger) og videre utbygging. Kongsten fort – det viktigste av Cicignons utenverker – permanent etablert. Utenverket Christianspor anlagt på Kråkerøy for å beskytte galeistasjonen på Isegran mot et mulig svensk overfall.
Anleggsnær historie
Fra dette året finnes et kart av Cuche-ron som viser torvet flyttet to kvartaler mot nord. Slik blir det liggende sentralt i festningsbyen. Det kvadratiske torvet ble lagt i gatekrysset slik at hjørnene skar rette vinkler inn i hvert av de fire tilstøtende kvartaler. Det ble lagt perpendikulært på den nåværende Torvgate og kom derfor litt skjevt på Kirkegaten slik at det fremkom et lite optisk bedrag. Med denne regulering hadde byplanen stort sett fått sin endelige utforming.
Anleggs- og bygningshistorieKommandantporten oppført. Linjen mot elven prioritert. D.å. begynte man å anlegge det såkalte plattebatteri, en bastion mot elven omtrent midt mellom nordre og søndre vollgrav Ferdig 1687.
Anleggsnær historie
Christian V besøkte festningen med utenverker 30. mai. Han ga da muntlig ordre om at nybygging av fartøyer på Isegran skulle opphøre.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Orlogsstasjonen for den norske flåten flyttet fra Isegran til Kristiansand. Allikevel hadde Fredrikstad og Isegran fortsatt betydning som replihavn. Fredrikstad festning ga ly og forsyninger til både Isegran, Akerø fort og andre replipunkter.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Første kommandantbolig oppført ved nåværende Kommandanthage.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Et hornverk påbegynt nord for nordre polygon
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Byens første kaserne, en barakke i utmurt bindingsverks, oppført ved søndre kurtine.
Fredrik IV besteg tronen. Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg tiltrådte som øverstkommanderende i Norge. Han prioriterte konsolidering fremfor erobringer.
Anleggsnær historieMed impulser fra Vauban engasjerte Wedel Jarlsberg seg sterkt i utbyggingen av de norske festninger.
Anleggs- og bygningshistorieFestningen i elendig forfatning. Vollportbygningen ferdigstilt i to etasjer med portgjennomgang i grunnplanet og vaktstue over.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Ny nordre sortieport bygget. De grunnmurede infanteribarakker ved Færgeporten oppført første gang.
Kongen innførte slottsloven som innebar stor grad av selvstyre for Norge.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Fredrik IV utløste elleveårskrigen (den store nordiske krig) med et angrep på Skåne. Krigen ble først i de siste to år delvis ført på norsk jord.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Nordre bjørn ferdig. Søndre bjørn påbegynt.
Den nye kommandant, oberst Wilster, fkk utarbeidet en tilstandsrapport som viste at festningen ennå var i tildels rystende dårlig forfatning.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Ny stor brann rammet Fredrikstad. De grunnmurede infanteribarakker gjenoppført etter brannen. De ble oppført i 1½ stens mur i en etasje med høyt loft og innredet med en rekke forlegningsrom.
Carl XIIs første utfall mot Norge.
Anleggsnær historieTo omfattende angrep fra Fredrikstad mot svenske forsyningslager i Moss.
Anleggs- og bygningshistorieEn betydelig utbedring av festningsverkene fant sted i tiden frem mot svenskenes annet angrep.
Carl XIIs annet utfall endte med hans fall foran Fredriksten den 11. desember 1718.
Anleggsnær historieDen svenske hær ble etter Carl XIIs fall trukket tilbake, så Fredrikstad festning unngikk å bli satt på prøve.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Provianthus av tømmer oppført opp mot vollen syd for kommandantgården, en ca. 60 m lang og 11 m bred bygning i to etasjer. Angivelig revet i 1860-årene.
Anleggsnær historie
Forskjellige eksperter la frem en rekke forslag til utbedringer og videre utbygging av festningen. De mange forslagene bidro til å forpurre avgjørelser om hvilke tiltak som skulle iverksettes.
Anleggs- og bygningshistorie
1720-84 Lang fredsperiode for Danmark-Norge.
Anleggsnær historieGod velstandsutvikling i Fredrikstad. En tiltagende del av byborgernes hus ble nå bygget i mur.
Anleggs- og bygningshistorieOmkring 1750 stod festningen utbygd slik vi i store trekk kan se den idag.
Anleggsnær historie
Orlogsverftet i Kristiansand nedlagt. Fredrikstad aldri vurdert som alternativ fordi de naturgitte forhold var for dårlige.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Paviljongen i kommandantens have (0009 Münsterhuset) bygget. 1068 Søndre Bjørn stod ferdig.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
1078 Ferjeporten bygget
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0756 Vollportbroen fornyet fra grunnen av
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0001 Slaveriet oppført som hovedvakt. 1084 Søndre sortieport oppført i mur.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Arilleriets tøihus (idag 0024 Artillerigården) oppført (1.etasje).
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
To gamle kruttårn revet, to nye påbegynt på samme sted.
Anleggsnær historie
Kongen approberte H.H. Scheels forslag til utbygging av festningen. Kongsten fort skulle inntas i festningens circumferens ved å føre en befestningslinje rundt fortet, anlegge et nytt verk på Isegran samt reparere det gamle festningsanlegg.
Anleggs- og bygningshistorieKruttårnene ferdige, det ene (0005) i Prins Georgs bastion, det annet (0023) i Charlottes bastion. 0756 Vollportbroen erstattet av en helt ny bro.
Anleggsnær historie
I 1736-37 ble store områder rundt festningen kjøpt for de planlagte utvidelsene. Borgerne flkk nye bymarker lengre nord. De nye grensene markert med 65 grensetstener i granitt.
Anleggs- og bygningshistorieArbeidet med å etablere Fredrikstad som reell hovedfestning igangsatt. Store jordutglidninger flere steder. Materialhus oppført. 1081 Nordre sortieport bygget i mur.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
1083 Østre sortieport bygget i mur.
Anleggsnær historie
Stikningsarbeidene for den nye befestningslinje påbegynt. Kommanderende general, H.J. Arnholdt, protesterte idet han hevdet at utvidelsen ikke var tilpasset situasjonen og landets krefter. Diskusjonen bølget frem og tilbake i flere år.
Anleggs- og bygningshistorieJordverkene og utenverkene ved den gamle festning ble prioritert foran arbeidet med den nye befestningslinje.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Arbeidene på hovedfestningen stort sett ferdige. Så tok man fatt på utenverkene.
Fredrik V konge i Danmark-Norge
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
0029 Artillerismien , opprinnelig «Gyldenløves corps de garde», oppført. Også 0022 Ravelinvakten oppført, foruten en vakt på Cicignon-siden som nå er forsvunnet.
Anleggsnær historie
Lederen for utbyggingsarbeidene kviet seg for å ta fatt på den nye befestningslinjen, ikke minst pga liten arbeidsstyrke. Han ønsket kongens egen vurdering.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Kong Fredrik V på besøk i juni. Befestningslinjen nok en gang besluttet utført.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
De første arbeider med befestningslinjen igangsatt, med start fra nordre polygon. Under de etterfølgende år ble hovedverkene og utenverkene ved denne polygonen på det nærmeste ferdigstilt. Den beskjedne fremgangen ga motstanderne av prosjektet nye argumenter.
Anleggsnær historie
En ny kommisjon nedsatt i København. Resultatet var at utbyggingen skulle stilles i bero inntil «et nytt dessein» var forfattet.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
«Nytt dessein» fremlagt, men ikke realisert pga. stor motstand, ikke minst fra kommanderende general.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
De norske festninger inndelt i fem klasser etter sin betydning. Fredrikstad, Kongsvinger og Trondhjem ble satt i første klasse. Allikevel ble det gjort svært lite for å forbedre festningsverkene i Fredrikstad frem mot 1800, selv om planer og forslag ble fremsatt en rekke ganger.
Anleggs- og bygningshistorieStor bybrann ødela det meste av byen, også de viktigste militære bygninger, bl.a. de grunnmurede infanteribarakker og bakeriet. Førstnevnte erstattet av en ny (†, 1771-1830), sistnevnte av 0006 Bakeribygningen engang i perioden 1764-1775.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0012 Kjørbogården oppført som privatbolig for kjøpmann Hans Kiørboe.
Kristian VII ny konge etter Fredrik V
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0007 Tøyhuset oppført. Dengang Norges største bygning målt i bebygget flate.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0012 Kjørbogården kjøpt av militæretaten som kommandantbolig, noe den viste seg uegnet til. Den ble derfor ombygget til magasin og fengsel (slaveri).
Den senere kong Fredrik VI overtok styringen for sin nå sinnssyke far, Kristian VII.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
0017 Infanterikasernen ved torvet oppført i årene 1783-87.
Felttoget i Sverige («Tyttebærkrigen»).
Anleggsnær historieKommanderende general prins Carl av Hessen og kronprins Fredrik besøkte festningen to ganger i forbindelse med troppesamlinger.
Anleggs- og bygningshistorieEt blokkhus påbegynt på Ballastholmen i Vesterelven (Huth fort) etter forslag fra general Huth. Ferdigstilt først 1796, aldri helt fullført.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0010 Kommandantbolig . Toller Leschleys hus innkjøpt som bolig for kommandanten, senere noe påbygget.
England erklærte Danmark-Norge krig 27. januar. Under slaget på Københavns red ble den dansk-norske flåten påført så store tap og skader at den ikke lenger var noen trussel mot det britiske sjøherredømmet.
Anleggsnær historieKommandant Gedde flkk ordre om gjennomføring av en rekke av de tiltak han ti år tidligere hadde foreslått. Dette gjaldt bl.a. forhøyelse av nordre kontregarde, og oppføring av en høy bonett ved den enden som vender mot Glomma.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0008 Laboratoriet oppført i Prins Christians bastion.
Prins Christian August utnevnt til øverstkommanderende i det sønnenfeldske Norge.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Arbeidet med å konvertere 0007 Tøyhusets vegger fra panelt bindingsverk til mur pågikk frem til 1809.
Den dansk-norske flåten ranet av britene i september 1807. Alternativt kystvern bestående av små batterier og rokanonjoller.
Anleggsnær historieI 1807 flnnes ytterligere befestninger omtalt i forbindelse med Fredrikstad: Hestehagen ved Trosvikstranden, Vaterland og Werle-batteriet.
Anleggs- og bygningshistorie0029 Artillerismien ombygget fra corps de garde til kanonsmie.
Fredrik VI ble den siste enevoldskongen. Danmark-Norge trukket inn i napoleonskrigene på napoleons side, og kom dermed i krig med både Sverige og England, verdens største sjømakt.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Prins Christian August fratrådte i 1809 som øverstkommanderende til fordel for prins Fredrik av Hessen.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Prins Christian Fredrik utnevnt til stattholder i Norge.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Norsk selvstendighetsreisning uavhengig av stormaktspillet. 17. mai ble Christian Fredrik valgt til norsk konge, samtidig som riksforsamlingen vedtok Grunnloven. Allerede 11. oktober samme år måtte kongen abdisere og forlate landet. Ved Kielfreden s.å. ble Norge avstått til Sverige som belønning til Carl Johan for at han valgte å gå imot Napoleon.
Anleggsnær historieChristian Fredrik pålagt å abdisere og trekke de norske styrker bort fra området mellom grensen og Glomma. Fredrikstad, Fredriksten og Kongsvinger festninger skulle besettes av svenske tropper. Kravene ble avvist, og svenskene angrep i august. Deres overmakt gjorde at fremrykningen i Østfold gikk raskt. Det svenske hovedangrepet på Fredrikstad kom 3 august. Festningen var svekket av for få styrker, manglende skyts og lite forsyninger. Kommandanten, oblt Hals, oppgir festningen om morgenen 4. august og Prins Carl Johan rykker inn i festningen. 14. august ble Mosse-konvensjonen undertegnet.
Anleggs- og bygningshistorieSvenskene begynte arbeidet med å forsterke og utbedre utenverkene ved Fredrikstad.
Iflg. en rapport om rikets festninger måtte behovet for permanente festninger «formenes at være aldeles bortfaldne ved foreningen». De fleste festningene var rettet mot landets nye unionspartner.
Anleggsnær historieEnnå i flre måneder etter at Karl 13. var valgt til norsk konge, 4. november 1814, var Fredriksten og Fredrikstad festninger besatt av svenske styrker. (Berg 2001: 24) Da rykket en bataljon av Nordenfieldske Regiment igjen inn på Fredrikstad festning.
Anleggs- og bygningshistorie
Carl Johan svensk-norsk konge.
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
For å omgå svenskenes krav om nedleggelse av Fredrikstad festning, forsøkte Armédepartementet å deflnere anlegget som et sjømilitært støttepunkt i årene rundt 1820. (Berg 2001: 37)
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0001 Hovedvakten (1731) tilbygget i begge ender og benyttet som slaveri.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Materialgården († 1868) i Prins Fredriks bastion omfattende ombygget. 0003 Sprøytehuset oppført.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0004 Offisersvakten oppført.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Ved en stor brann ble bebyggelsen i seks kvartaler ødelagt. Kaserneanlegget ved Færgeporten var den eneste av de militære bygninger som gikk tapt.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
«Officerenes Retslokale» (idag 0019 Kommisjonsgården) oppført (sidefløy 1868, uthus 1874)
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0006 Bakeribygningen tilbygget mot syd og flkk dermed sitt nåværende utseende.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0027 Marketenteriet oppført.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0024 Artillerigården (dengang det nye slaveri) hvelvet og tilbygget en etasje.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0026 Den gamle spisesal oppført som «Slaveverksted».
Oscar I svensk-norsk konge
Anleggsnær historieAnleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Brann hvor hele kvartal 7 brant ned.
Krimkrigen. En unionell konsekvens av denne ble et siste forsøk på å harmonisere Forsvaret med det svenske. Det utfordret de nasjonalmilitære, som hadde stortingsopposisjonen på sin side. Militært ble derfor resultatet en styrking av Forsvarets nasjonal-territoriale profll. (Berg 2001: 154)
Anleggsnær historie1854: Akershuskommisjonen foreslo å nedlegge enten Fredrikstad eller Fredriksten. Samtidig ble det riflede kanonløp introdusert. Fredrikstad festnings jordvoller ble da tillagt større motstandsevne enn Fredrikstens udefllerte murverk Departementet konkluderte med at Fredriksten burde nedlegges og Fredrikstad opprettholdes. Dette var siste gang Fredrikstad festning ble tillagt fortiflkatorisk be-tydning.
Anleggs- og bygningshistorie1854: Nordøstre del av kvartal 4 ble brannskadet.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Kvartalene 2 og 4 samt det meste av kvartal 7 ble flammenes rov I denne brannen gikk garnisonssykehuset i kvartal 2 tapt.
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Brann raserte kvartal 7 og det meste av kvartal 4. Materialgården i Prins Fredriks bastion strøk også med. Her ble så 0013 Ingeniørgården oppført isteden.
Anleggsnær historie
Det ble vedtatt at utenverkene Kongsten og Huth skulle være uten beredskap, og at en del grunn og bygninger kunne selges.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
0008 Laboratoriet ominnredet til sykestue.
Anleggsnær historie
Feltartillerikorpset flyttet fra Fredrikstad festning til Christiania. Tilbake var en offiser, en underoffiser, to overkonstabler og seks menige, men ingen vakt eller post. Foreningen til Fæstningsvoldenes Forskjønnelse dannet.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement opprettet med Isegran som hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glommamunningen.
Anleggs- og bygningshistorie
Norske ambisjoner om selvstendighet i sterk vekst.
Anleggsnær historieFredrikstad festning nedlagt som aktivt militært anlegg. Etter dette har festningsbyen vært skånet for omfattende inngrep.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Cicignon fort overført til kommunen og ble et nytt boligområde.
Anleggs- og bygningshistorie
Første verdenskrig
Anleggsnær historieForsvarsanlegget i Fredrikstad delvis mobilisert. (Kristiansen og Hobson 2001: 112)
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Fredrikstad festning med bebyggelse fikk status som administrativt fredet.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Kongsten fort åpnet for publikum i 1931.
Anleggs- og bygningshistorieRestaurerings- og opprydningsarbeider på festningen i 1931 og noen år fremover. Bl.a. ble det satt opp murgjerde rundt kommandanthaven og mellom Kjørbogården og Kommandantgården. Noen enkle bygninger revet som skjemmende: Et kalkhus like nedenfor Mellomporten (1932), brannredskapshuset som stod mot Provianthusets nordre gavlvegg (1932), et vognskur og et vedskur med bilgarasje i Bakeriets forlengelse mot syd (1934), blokkhuset som stod mot Provianthusets søndre gavlvegg (1934) og badehuset mellom Antoinette og Gyldenløves bastion (1934).
Anleggsnær historie
Fredrikstad mineforsvar på Isegran nedlagt.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Fredrikstad brukt som øvingssted for artilleriavdelingene til Tysklandsbrigaden, med leir på Mineberget, Kongsten og Gamlebyen.
Anleggsnær historie
Etter makeskifte med Staten overtok Fredrikstad kommune fortet.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
Brakkesletten mellom Gamlebyen og Kongsten bygget ut, bl.a. med ny befalsforlegning i 1983 og befalsmesse i 1987-88.
Anleggsnær historie
Gamlebyen valgt som utdanningssenter for Hærens luftvernavdelinger.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Omfattende rehabiliteringsarbeider og oppgradering av Torvkasernen.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Restaureringsplan for festningsverkene fremlagt 1987.
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Anleggs- og bygningshistorie
En større restaurering av festningsverkene gjennomført. Dette omfattet oppstramming av festningsprofil, gjenskapning av vollgravsystem med ravelin og broer, vegetasjonssanering m.m.
Anleggsnær historie
Fredrikstad garnison besluttet nedlagt 13. juni
Anleggs- og bygningshistorie
Anleggsnær historie
Fredrikstad kommandantskap formelt nedlagt 31/12/2002
Anleggs- og bygningshistorie
Ingen treff