Forord
Da Norge-Danmark mistet Bohuslen med Bohus festning i 1660, ble Fredrikstad en viktig grenseby. Planen om en permanent befestning av byen ble approbert av Fredrik III den 27. mars 1663. Den var tegnet av Willem Coucheron etter prinsippene i det gammelnederlandske bastionsystem, med dype bastioner omkranset av en bred vannfylt vollgrav. Festningsstrukturen har vært lite endret siden, derfor fremstår Fredrikstad festning i dag som en av de mest intakte festningsbyer i Nord-Europa.
Dette unike kulturmiljøet, der storartede og sindige militære bygninger er blandet med de sivile, ble administrativ fredet allerede i 1928. Festningen som aktivt anlegg ble nedlagt i 1903, vel etter 240 år siden anleggelse. Smålenenes regiment (senere Østfold regiment) hadde fortsatt sitt hovedkvarter her, til garnisonen ble endelig nedlagt i 2002.
Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det ansvaret for Forsvarets kulturminner og skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte til levende arenaer for kulturliv, folkeliv og næringsliv. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalinger i Stortingsmelding nr. 54 Nasjonale festningsverk (1992–1993).
Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 26.10.2006.
Vi håper at verneplanen for Fredrikstad festning vil tjene sin hensikt og samtidig by på ny innsikt i historien til et av landets mest særegne militære kulturminner.
Fredrikstad festning sett fra luften. Foto Kjetil Rolseth.