Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1001 Søndre fjellgalleri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Søndre galleri
Inventarnummer 1721011001
Byggeår 1909–11
Arkitekt M. O. Hanoa
Opprinnelig bruk Del av sperrefort
Nåværende bruk Museum
GAB-nr Grunnflate 475 m2 (ca. gulareal)
Ant. etg. 1
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Formål Å bevare et fortifikatorisk anlegg fra tiden omkring unionsoppløsningen som i stor grad er bevart med høy grad av opprinnelighet i et område med svært lang forsvarshistorie.
Vernebegrunnelse Områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie gjør at anlegget har stor nasjonal militærhistorisk verdi. Dets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig.

Beliggenheten

Søndre galleri ligger høyt oppe i en meget bratt fjellskråning som heller mot nordøst og mellomriksveien, dvs. riksvei 72, Jemtlandsvegen, og elva Inna. Atkomst til selve anlegget starter nede ved veien med en trapp og avsluttes med en bøylestige. Når man skal til galleriet, benyttes av sikkerhetsmessige årsaker også en del av atkomsten til Nordre galleri. Mer om dette finnes nedenfor, i katalogen til de militærhistoriske landskapene.

Overordnet beskrivelse av plan og nivåer

Galleriet er en utsprengt, tre ganger vinklet tunnel i fjell med en rekke siderom ut fra hovedstollen. Vinklene finnes hhv. ved toalett/vaskerom, ca. 45°, ved brønnen, 90°, og på trapperepos ved inngangen til de to mitraljøse- og geværstandplassene i sør(øst), ca. 90°. Galleriet har hovedsakelig fire ulike gulvnivåer: Kaponnieren/tamburen ved inngangen utgjør det laveste, hovedstollen er beliggende ca. to meter høyere. Trapperepos ligger ca. tre meter over hovedstoll og øverste nivå finnes ved ammunisjonsmagasinene og, ytterligere noe nivåforskjøvet, mitraljøsestandplass i sør.

Rom og romfunksjoner

Galleriet er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner (dagens nummerering og benevnelse):

– Inngangsparti

1. Tambur/ kaponnier

2. Aggregatrom

3. Toalett/vaskerom

4. Brønn

5. Ammunisjonslager

6. Messe/kjøkken

7. Lager

8. Forlegningsrom for mannskaper

9. Forlegningsrom for underoffiserer

10. Forlegningsrom for offiserer/hovedkvarter

11. Mitraljøse- og geværstillinger

12. Kanonstilling

13. Ammunisjonslager

14. Ammunisjonsbrønner

Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk

Veggene i galleriet er generelt enten i råsprengt fjell uten overflatebehandling, eller av bølgeblikkplater festet i et rammeverk av jern eller via bolter til fjell. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, toalett og vaskerom. Her består flere vegger av trykkimpregnert trevirke. I tillegg benyttes noe tegl, pusset og upusset, i enkelte rom. Det er også passasjer med bordforskalet betong. Ammunisjonsbrønnene eller -nisjene har jernplater i kombinasjon med tegl.

I de fleste rom og forbindelsesganger er himlingen av hvelvet bølgeblikk festet til fjell eller stag. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, som også har himling i trykkimpregnert trevirke, og de steder der himlingen er støpt, som i kaponnierene. Ellers består himlingen av ubehandlet råsprengt fjell.

Alle gulv og innvendige trapper er av betong.

Det finnes ulike typer dører i anlegget. Inngangspartiet er utstyrt med en antatt original tofløyet ståldør, supplert med en seinere montert anordning bestående av hengslete, vertikalstilte matter av armeringsjern, også tofløyet. Dører til de reetablerte toalett- og vaskerom, samt forlegningsrom, er énfløyete labank-dører av trykkimpregnert tre. Dørene til ammunisjonslagrene er antatt originale énfløyete jerndører, mens dørene som avdeler hovedstollen er nyere, tofløyete fyllingsdører av tre.

Opprinnelig besto belysningen i ”underbringelserummene” og kjøkken av parafinlamper og innsiv av dagslys fra utsprengte lyssjakter i fjellveggen mot nordøst. Lyssjaktene er innrammet av betong og påmontert jernlemmer på utsiden; på innsiden hengslete glassvinduer. Seinere er det lagt inn elektrisk lys, og i dag leveres det vesentligste av lyset fra ulike typer vegg- og himlingsmonterte lysarmaturer med eller uten glasskuppel. Enkelte lysstoffrørsarmaturer er montert over/bak himling/vegg, særlig ved inngangsparti.

Oppvarming i oppholdsrom ble opprinnelig utelukkende besørget av vedovner med avtrekk gjennom rør ført ut i dagen, enten gjennom lysåpningene eller egne utsprengte sjakter. På kjøkken finnes stor vedkomfyr som også bidrar til oppvarming.

Vannavløp føres i rør ved sidene i gulvet langs veggene med fall mot utløp der tunnelen møter friluft. Vanninnsig over himling føres i takrenner av sink (opprinnelige) og plast (utskiftet) og ned i rør. Kloakk føres i rør på siden av gulv/trapp gjennom tamburen og ut nedover fjellveggen.

Ventilasjon i oppholdsrom og kjøkken og forbindelsesganger ved naturlig friskluft fra sjakter mot dagen. Distribusjon gjennom åpninger som kan åpnes/lukkes; skruventiler innvendig, rister og nett utvendig. Innvendige romdelere/skillevegger er utstyrt med regulerbare ventiler over dørene. Røykavtrekk fra vedkomfyr på kjøkken gjennom rør ved vindu, i standplassene avtrekk gjennom regulerbare ventiler.

Vannforsyningen var opprinnelig tenkt løst gjennom innsig fra fjell og anbragt via renner til vanntank/brønn. Tilsiget var imidlertid varierende, og ved lengre tids opphold i anlegget supplerte man forsyningen ved tilført vann fra Galleri nord ved hjelp av løpestrengen.

Bestykningen i galleriet har variert noe opp gjennom tiden. I dag er galleriet utstyrt med fire mitraljøsekopier – laget av elever ved Verdal videregående skole – og et kanonrør montert på det originale fundamentet til en Schneider Canet 7,5 cm festningskanon, som ble overført fra Ørje ved anleggets etablering.

1907
Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av 1905. Anleggene i Verdal er del av denne linjen.
1909
Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe (Kilde: Stjern, s. 19.)
1911
Byggearbeidene ferdigstilt (Kilde: Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdigstillelsen er 1913.). Galleriet tatt i bruk av Festningsartilleriet.
1914
Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt.
1915
(ca.), installasjon av elektrisk lys.
1918
Det ble rapportert om et fall med dødelig utgang fra en taustige utenfor galleriet. (Kilde: Basilier. Roald Veimo med flere mener imidlertid å vite at ulykken skjedde fra Nordre galleri.)
1926
Anlegget stilt i reserve.
1940
Tyskerne tok galleriet i bruk som utkikkspost.
1952
HV overtok ansvaret for anlegget, men benyttet galleriet sjelden.
Nederste del av atkomsten fjernet pga. arbeider på riksveien.
1993
Verdal kommune overtok disposisjonsretten til galleriet fra Forsvaret. Forsvaret fortsatt eier.
2005
Rehabiliterings- og restaureringsarbeider ble satt i gang, blant annet nystøping av trapper, oppføring av to forlegningsrom, utskiftning av det elektriske utstyret inkludert ny overføringslinje og hovedtavle.
2005
Galleriet åpnet for publikum.
1911 - 2011
Anleggets 100-årsdag feiret.

Ingen treff