Taket på en bygning må betraktes som en fasade der de samme verneprinsippene og vedlikeholdskrav gjelder. Det vil si at man ikke kan legge om taket eller skifte taktekkingen uten godkjenning fra vernemyndighetene. Takfasaden krever nøye oppfølging når det gjelder vedlikehold fordi små skader i taket kan få store konsekvenser for hele bygningen. Det viktigste prinsippet for vedlikehold av tak er derfor jevnlig ettersyn slik at man kan stoppe lekkasjer tidlig og unngå råteskader, soppangrep og store, kostbare reparasjoner. Både penger og kulturminneverdier blir spart om man fortløpende skifter ødelagte teglstein og reparerer beslag, renner og nedløp.
På samme måte som for vegger og panel, har takform og tekking endret seg gjennom tidene. I middelalderen hadde bygningene på Bergenhus torvtak, senere ble det erstattet med tegl eller skiferheller. I dag finner man mange ulike tekketyper; teglstein, kobber, heller og takpapp. Riksantikvarens holdning når det gjelder steintak (tegl og skifer) er at man i størst mulig grad tar vare på og gjenbruker eksisterende/opprinnelig materiale så langt det er mulig. Dersom man må bytte er det viktig å bruke tegl/skifer som er mest mulig identisk med bygningens opprinnelige stein i form, størrelse og farge.
Ved omtekking må man kontrollere undertaket og evt. reparere taktro og konstruktive deler. Det vises til Riksantikvarens informasjonsblad for generelle retningslinjer for vedlikehold av tak.
Dersom det er fukt- og råteskader i undertaket, taktro eller sperrer kan det være behov for omlegging av taket. Årsaken til skadene kan være isdannelser, dårlige beslagsløsninger, ødelagte takstein mm. Ved omlegging av taket er det behov for et forprosjekt der man sorterer tegl/heller og kartlegger mulighet for gjenbruk, undersøker tilfang og kvalitet på nyprodusert eller eksisterende erstatningsstein. Den samme kartleggingen omfatter lekter, sløyfer, undertak, beslag, renner og nedløp. Metoder og valg av materialer må avklares med Riksantikvaren.