0009 Kontor- og sambandsbunker

1944

Sitat fra Gerhard Fischers skriv 1974: « Først etter den forferdelige katastrofen i 1944 fikk vi igjen herredømme over hele den historiske delen av Bergenhus – tyskerne satte solid piggtrådsperring på baksiden av Hallen og gikk øyeblikkelig i gang med å bygge den svære bunkeren. Så vidt jeg husker slet 200 russiske krigsfanger hardt der. Det ble den nye telefonsentral i stedet for den som var innredet dels i Stallbygningen, dels i kjelleren under Rosenkrantztårnet.». (Riksantikvarens arkiv)

1945 - 1968

Etter krigen ble første etasje i bunkeren brukt som innendørs skytebane (samarbeid med Bergen Nordre Skytterlag). (Litleskaret). I 1965 ble det diskutert hvorvidt bunkeren skulle fjernes. Bergenhuskomiteen besluttet likevel å la bygningen bli stående av 3 grunner: 1: mulige skadevirkninger sprengningsarbeidene ville få for de historiske bygningene. 2. kostnadene ved å fjerne bygningen. 3. kostnadene ved å måtte erstatte bygningen som ble brukt av militæretaten. I 1968 ble det plantet eføy rundt bunkeren for å skjule bygningen mest mulig. I 1968/70 ble første etasje frigjort for militært bruk og skyteanlegget ble flyttet til en del av kjelleren under Proviantmagasinet. (Litleskaret)

1970

Skriv fra distriktsingeniøren av 15.des.1970: «Bunkeren Bergenhus er nå malt, tonet ned slik at den er lite i øyenfallende. En videre beplantning rundt bunkeren kan også bidra til å bedre forholdene. Under vårt møte i Bergen kunne vi ved besøket på Bergenhus og Valkendorfs tårn konstatere at bunkeren i liten grad skjemmer området. Det som faller i øynene er et sivilt kjølelager i utkanten av Bergenhusområdet. En riving av bunkere som antydet vil neppe kunne gjennomføres for den antatte sum 1.5 mill kroner. Armeringsjern vil medføre at der hovedsakelig må meisles». (Riksantikvarens arkiv)

1983

Lagt på ny takpapp etter at pappen blåste av i en storm (Litleskaret).