1722 - 1725
Kongen bestemte etter forslag fra generalkvartermester Sundt, at den gamle kommandantboligen (tidl. Fruerstuen) av tre skulle rives. En ny kommandantbolig av stein skulle oppføres på den gamle grunnmuren/kjelleren. Da det i Bergen ikke kunne skaffes grovt nok tømmer, ble bjelker og bord levert fra Christiania. (Det samme gjaldt jernkakkelovner.) Det ble bestilt 31 doble og 4 enkle vinduskarmer samt 6 doble og 19 enkle dører. En jaspiskamin til den store salen ble levert av oberstløitnant Montague de Lilienskjold. Den ble oppsatt og bekledd med gipsverk og kong Fredrik IVs navnesiffer. Ved oppføringen av bygningen arbeidet 30 mann av garnisonen og 63 innleide håndverkere av forskjellige slag. Muren «under horisonten» gjordes 4 alen tykk, og fra horisonten og opp til sperreverket 2-3 alen tykk. Stein ble gjenbrukt dels fra nedrevet murverk, dels fra ruinen av tyvetårnet. Det medgikk 9000 takstein i tillegg til de som kunne gjenbrukes fra den tidligere bygningen. (Wahl Bhf. nr. 34, 1928)
1725 - 1757
Bygningen sto ferdig på slutten av året med følgende rominndeling: ”I første etage hvori to tvermure, en paa hver side av indgangen, avdeltes i 9 værelser. Paa søndre side av indgangen en stor stue med to kammer og et andet værelse og paa den nordre side en dageligstue, et sengekammer og et kjøkken med to kammere, saaledes indrettet, at de i nødsfall alle kunde benyttes til officerer og soldaters indkvartering. I 2.den etage, hvortil førte en italiensk trappe, en stor sal med 7 appartements, alle apterede for det kongelige herskab og generalitetet, men ellers samtlige til kommandantens beboelse. Ved den nordre ende av bygningen opførtes et ”Locus privatus”. Bygningen fikk en længde av 56 alen, bredde 22 alen, og høide 17 alen, hadde 32 dører, hvorav 28 med laas og 2 med klinker, 35 vinduskarmer med 132 vinduer og 6 kakelovner". Kommandantboligen ble på et tidspunkt sammenbygd med Kapteinvaktmesterboligen. Dette vises på tegning fra 1757, men det er uvisst om det skjedde under oppføringen av Kommandantboligen eller om bygningene ble sammenføyet på et senere tidspunkt.
1757
Taket ble istandsatt (Wahl, Bhf, nr.32, 1926)
1760 - 1761
Kommandantboligen fikk nye glassvinduer. Omfanget av utskiftingen ikke opplyst. Wahl, Bhf, nr.32, 1926)
1766
Det opplyses at Kommandantboligen skulle rappes og hvittes, takrenner, karnisser, vindskier og takluker skulle rødbredes (tjære tilsatt rødt pigment). (Statsarkivet, stiftamtmannens arkiv, pk 427).
1772
I beskrivelsen fra 1773 heter det at: «Commandant huuset behøver paa den Sydre siide at forsynes med nye Render under Taget, thi i mangel deraf vil denne Bygnings Muure, Windver og Værelsers beklædning inden kort Tiid tage merkelig Skade. Skorstens Piberne vil repareres og i Kiøcken Gulvet som er meget forfallen, saa maa Muurstene sættes paa kant, samt forbedres med nye sten. Likeledes Taget behielpes med en deel nye Tagsten». (Bygningsproject 1772, Statsarkivet i Bergen)
1779 - 1790
Bygningen opplyses å være i så dårlig forfatning at de fleste værelser ikke kunne brukes. En hovedreparasjon ble kalkulert til 3000 rdl. I 1781 ble det bevilget penger til reparasjon; Taket ble fornyet, muren utbedret og værelsene i den søndre del av bygningen istandsatt. I 1790 ble værelsene i bygningens nordre del istandsatt. (Wahl, Bhf nr. 32, 1926).
1809 - 1811
Nødvendige reparasjoner utført, bygningen ble rappet og hvittet på nordre side. (Statsarkivet, stiftamtmannens arkiv, pk. 584)
1836
Bygningen hvittet, sokkelen svertet. (Statsarkivet, stiftamtmannens arkiv)
1843
Kommandantboligen er opplyst å inneholde 6 rom i kjelleren og 14 «Kakkelovnsværelser» i 1. etasje (etter at 2 rom ble avdelt i 1833). Ved gavlen var det et Kjøkkenskur av Stenderverk med bordkledning. Bygningen ble reparert for 12.000 Spd.
1870 - 1881
I perioden 1870-1881 framgår det av Ingeniørdetachementets arkiv at bygningen ble kalkmalt hyppig. I 1870 ble «De ytre murvægge afskrapade, reparerede og overstrøgne med Cementfarve». I 1872 ble Kommandantboligen malt med en ”lysgrøn kalkfarge” inn mot gården, mens den ble hvittet mot sjøen. I 1874: «Hvidtet søndre og vestre del af Bygningen samt malet vinduene på samme side». I 1878: «Reparert det ytre Murværk og overhvidtet Bygningen mot Søen. Mod Gårdsrummet er det overstrøget med grøn Kalkfarve. Oljemaling og kidting af alle Vinduerne udvændig» (Statsarkivet, ingeniørdetachementet, pk. 531 og 532). I1880-81 ble bygningen overmalt med kalkfarge. (Statsarkivet, ingeniørdetachementet, regnskap for 1880/81).
1884 - 1885
«Den gamle røde Tagtenstækking ombyttet med graa Sten». (Statsarkivet, ingeniørdetavhementet, pk. 531 og 532).
1886 - 1894
Bygningen ble kalkmalk hvert annet år, Altanen på Husets vestre Side ble reparert, malt og «broncered» i 1894. (Statsarkivet, ingeniørdetachementet, pk. 531 og 532).
1910
Innlagt elektrisk lys i henhold til Forsvarsdepartementets skrivelse av 29de mai 1908.
1944
Kommandantboligen var den av bygningene på Bergenhus festning som fikk størst skader ved eksplosjonsulykken 20. april; Det sydvestre hjørnepartiet ble jevnet med jorden og flere innvendige murvegger raste sammen. Østmuren (mot Borggården) med hovedportalen sto opp til gesimsen, det samme gjaldt nordmuren og nordre del av vestmuren. Alt treverk brant opp. (Rapport fra 15.mai 1944, Riksantikvarens arkiv). Følgende oppryddingsarbeid ble foretatt i 1944: Grusmassene fra kjelleren ble trillet ut på kaien. Nedrast teglmateriale ble lagret i Arsenalforvalterboligen.
1945
Under Gerhard Fischer ledelse startet man utgravinger i Borggården. Det ble gravd langs Kommandantboligens østmur og man oppdaget at bygningen stod på en mur fra middelalderen. Muren fortsatte til hjørnet av den tidligere ”tørkeplassen” nord for bygningen og videre mot vest under nordmuren for plassen. Gjerdemurer fra 1800-tallet ble fjernet og det samme ble tilbygget på nordsiden (også fra 1800-tallet). Rasmassene inne i bygningen kunne ikke kjøres ut fordi det ikke var mulighet for utfylling på kaien utenfor. (Innberetning fra Fischer om oppryddingsarbeidene 1945, Riksantikvarens arkiv)
1948
Kontrakt inngått med arkitektene Konow Lund og Rohde om forprosjekt til gjenreisning av kommandantboligen. Sørveggen i Kommandantboligen ble gjenreist med steinmasser lagret mellom Kom. huset og Tårnet. (Notat til komitemøtet 26.juli 1948, RAs arkiv). Det ble diskutert hvorvidt man skulle sammenbygge Kommandantboligen og Kapteinvaktmesterboligen slik det var før eksplosjonen. (I arkitektutkastet ble det foreslått overgang i 2. etg. med fri passasje under), men det ble bestemt at bygningene skulle separeres slik at man fikk fri passasje inn til plassen mot Rosenkrantztårnet. Det ble også bestemt at at paviljongen på nordsiden av Kommandantboligen ikke skulle gjenoppføres. (Møteref, Bergenhuskommiteen 26.juli 1948, RAs arkiv) Det ble videre besluttet å tilbakeføre vindustypen fra 1700-tallet med små ruter av kromglass, innfattet i tynne sprosser med kraftige rammer (Ref. møte 8.9.48, Riksantikvarens arkiv).
1949 - 1950
Det ble bevilget 500.000,- til gjenoppbygging av kommandantboligen.
1950 - 1951
Rommet nord for Kommandantboligen (under terrassen) murt opp i omkring 1,5 m høyde over bunnen av døren. (Arbeisdplan for sommerhalvåret 1950, RAs arkiv) Murveggene i Kommandantboligen gjenoppført og betongtaket støpt. (Budsjettforslag 1951/52, RAs arkiv). Fischer startet arkeologiske utgravinger i de dypere fyllagene i kjelleren for å kartlegge middelaldermurene.
1952 - 1953
Areamuren langs kommandantboligens østside ble ferdigstøpt. De forbrente murene innenfor portalen ble revet og steinmassene brukt som bakfyll for areamuren. I 1. etasje ble gulvet støpt nord for portalen. Taket på Kommandantboligen (samt de to øvrige 1700-tallsbygninene) ble ferdig og vinduer satt inn. Det var et mål å få dette ferdig til Festspillene i Bergen (i 1953) som skulle bruke slottsgården som utendørsscene (Møteref. 13.5.1952, Riksantikvarens arkiv). I rommet nord for Kommandantboligen (under terrassen) var undersøkelsene ferdige og fylt med kult opp til 10 cm under gulvhøyde Det indre murskallet mot Vågen og ildstedsfundamentet i sørøstre hjørne, ble murt opp. (Fischer, 16.9.52, RAiksantikvarens arkiv).
1955
Hellegulvet i rommet under terrassen ferdiglagt. 3 alternativer for hva Kommandantboligen kunne brukes til ble lagt fram av arkitekt Konow Lund; 1. bolig for kommandant og DK-sjef i 2. etasje og kontorer i 1etasje, 2. representasjonslokale og kontorer (ny kommandantbolig i kommandanthagen), 3. representasjonslokale (ny bolig til kommandanten kjøpes i Bergen by). (Alternativ 2 ble vedtatt året etter, men aldri gjennomført).
1956
Bymuseets steinsamlingen flyttet til kjellerrommet under terrassen. Taket ble pusset; dragerhjørner pusset rette og svanker fylt ut. (Riksantikvarens arkiv).
1957
Arkitekt Konow Lund trakk seg fra restaureringen av interiørene i Kommandantboligen – distriktsingeniøren overtok planleggingen.
1958 - 1961
I 1958 ble det vedtatt at utvendig murverk på Kommandantboligen skulle renses, deretter rappes, klines og kostes (med kalk). Fargevalget tok det litt lengre tid å bli enige om. I 1961 ble det foreslått å male Kommandantboligen i en grålig okergul farge mot plassen med lyse grå vinduer og rød dør. (Kapteinvaktmesterboligen ble foreslått olivengrønn og stallbygningen hvit). Forslaget ble begrunnet i brev fra generalmajor Håkon Edland av 15.8.61 : ” Når arbeidsutvalget finner å måtte fastholde sitt forslag om en fargebehandling av de tre 1700-talls bygningene, skyldes det at plassvirkningen i dag er en helt annen enn i 1760-årene, da hvitkalkingen ble introdusert. Helt fram til restaureringen av Hallen og Tårnet i forrige århundre var også disse bygninger hvitkalket, slik at Bergenhus hadde en koloristisk homogenitet. Ved restaureringen av Hall og Tårn ble bildet endret idet sementpussen ble introduset. Ved nåværende restaurering har alle de eldste bygningene fått stå med upussede murer av en rik og sterk virkning, som det også er spilt opp til ved broleggingen av plassen med rødlige og grå stein. Konsekvensen av den endrede situasjonen må etter vår oppfatning – som støtter seg til foretatte prøver – være at den partielt bevarte tradisjon for hvitkalking av 1700-talls bygningene må oppgis til fordel for en dempet koloristisk behandling fortatt av oss.” (Riksantikvarens arkiv). Forslaget ble, etter arkivundersøkelser foretatt av Statsarkivet i Bergen, frarådet av Riksantikvar Hauglid da det viste seg at bygningene fra de ble bygd og helt fram til slutten av 1800-tallet hadde vært hvite.
1966
Doble vinduer satt inn i kontorrommene i 1. etasje (møtereferat 13.12.1965, Riksantikvarens arkiv)
1967
Pussen på underetasjen mot Vågen hugget av. (møteref. 23.5.1967, Riksantikvarens arkiv)
1971 - 1979
Steinsamlingens tilstøtende rom tatt i bruk som ”studierom” og i perioden 1975-79 ble steinsamlingen som var lagret i kjelleren under kommandantboligens terrasse katalogisert og analysert. (Riksantikvarens arkiv).
1974
Innredet tekjøkken i 1. etasje (10m2) med oppvaskbenk og overskap. Lunsjrom innredet i kjelleren (størrelse 45m2) med hellelagt gulv og himling av røket eik. (Forsvarsbyggs arkiv)
1978
Vinduene i kommandantboligen var sterkt råteskadet og ble skiftet med vinduer med tilsvarende sprosseinndeling (med innvendige vinduer av thermopan, oppdelt i fire ruter som i det utvendige) (Møteref. 7.7.1978, Riksantikvarens arkiv).
1979
Boligen for DK-sjef/ kommandant ble innvendig oppusset med ominnredning av vaskerom, modernisering av kjøkken, montasje av innvendige varevinduer, maling av vegger og vedlikehold av møbler, gardiner, gulvtepper, gulvur mv. (FBs arkiv).
1980 - 1981
Reparasjon av fasader og behandling med ”Primal” (Mira produkt) tilsatt plastifiserende stoff for øking av vedheft. Materialer, beslag mv. til innvendige varevinduer innkjøpt. (FBs arkiv)
1982
Nye varevinduer innsatt i kommandantens kontor i 1.etasje. (FBs arkiv). (i Expand er det opplyst at alle varevinduene i 1. etasje ble skiftet).
1985 - 1986
Nytt dekke (membran og betongheller) ble lagt på terrassen for å stoppe lekkasjen i steinkjelleren under. Tiltaket ble bekostet av Riksantikvaren (FBs arkiv).
1989
Utvendige vegger slemmet, vinduer kittet og malt. (Expand).
1995
Omfattende rehabilitering i steinkjelleren. På grunn av lekkasjer var armeringsjern i betongdragerne rustskadete. Betongdragerne ble hugget ned, armeringsjern rustbehandlet og nye dragere støpt. (FBs arkiv)
1997
Vinduer i vestfasaden skiftet ut (FBs arkiv)
1999
Nytt gulvbelegg i kontorene i 1. etasje. (FBs arkiv)
2001
Gavlfasaden mot sør ble malt. Diverse reparasjoner av vinduer og tak. (FBs arkiv)
2009
2009: Totalrehabilitering av taket gjennomført. Tiltaket omfattet komplett utskifting av alle lekter, sløyfer og federe, bortsett fra de nederste 5-6 lektene. Disse ble beholdt rundt hele bygget. Diffusjonsåpen duk TU 111 er lagt oppå eksisterende lekter, nye 23x48 mm feder oppå duken, deretter ble det festet 36x73 mm lekter for takstein. Deler av eksisterende fukt og råteskadet sutak ble skiftet ut. All takstein og beslag ble fjernet og ny tekking ble lagt på hele takflaten med nye glaserte takstein. Takvinduene ble demontert og rehabilitert. Ett takvindu i gavl mot sør ble fjernet. Deler av takrenner ble skiftet ut, mens resterende ble påført innvendig grunning med ett strøk Arcanol og malt med 2 strøk svart Abralex Top 86. Det ble montert 2 rader med snøfangere på alle sider av taket, samt isstoppere på fasaden mot øst over inngangsparti mot vest. Det ble montert nye nedløpsrør i kobber på fasade mot vest. (Sluttrapport)
