Austrått fort som kulturmiljø

Miljøbeskrivelse

Austrått fort ligger på Lundahaugen på Ørland ytterst i innseilingen til Trondheimsfjorden. Lundahaugen ligger nær Austråttborgen fra 1600-tallet og Autråttlunden landskapsvernområde. Lunden har næringsrik grunn og en gunstig helningsretning som gjør at varmekjære løvplanter trives. Sørsiden av Lundahaugen domineres av edelløvskog og har en meget rik urteflora. Verdens nordligste eik vokser nordøst for trippelkanonen. Den rike floraen gjør at lunden skiller seg fra de jordbruksdominerte flatene omkring.

Noen kilometer mot øst, på Litjborgklinten, ligger en godt bevart bygdeborg fra eldre jernalder. Sammen med Austråttborgen og Austrått fort bidrar bygdeborgen til å synliggjøre Ørlands strategiske betydning gjennom lange tider.

Austråttkanonen utgjør det sentrale bygningsmessige elementet på Austrått fort i dag. Anlegget er bygget opp rundt en 28,3 cm kaliber trippelkanon – C-tårnet fra slagskipet Gneisenau – som hadde sitt motstykke på Fjell festning ved Bergen. Kanonen har fem plattformnivåer og veier 1000 tonn. Total høyde på kanontårnet er 21,72 m. I tilknytning til kanontårnet ble det bygget forlegning i fjell og ammunisjonstunnel.

Selve kanonen er i dag i god stand og kan i prinsippet kjøres, men kulelagrene er blokkert av isolasjon som kan fjernes. Austråttkanonen er åpen for omvisning i perioden mai–september i regi av Ørland kommune og Fosen krigshistoriske samlinger. Forlegningsdelen har stått delvis under vann og er i relativt dårlig forfatning. Den er derfor ikke åpen for publikum.

Fortet har atkomst fra Lundasletta på veien til Austråttborgen. Området er inngjerdet og veien opp til fortet er avstengt med en smijernsport. Adkomsten er sikret med en større pansersperring som består av flere elementer. I veien er det plassert H-jern. Under grusen finnes det flere luker for plassering av ytterligere jernbjelker slik at veien kan sperres helt. Langs deler av veien går en ca. 100 meter lang betongmur som skulle hindre angripere fra kjøre opp til fortet med panservogn. Betongen er forsterket med jernbaneskinner.

Nær pansersperringene ligger to bunkere. Bunkeren på høyre side (inv.nr. 1005) var opprinnelig en antitankbunker. På den ene veggen finnes det en stålluke som kan heves og som opprinnelig dekket en Skoda 4,7 cm antitankkanon. Deler av munnstykket er bevart, men øvrige deler av kanonen er fjernet og bunkeren er tilpasset ny bruk innvendig. På andre siden av veien ligger en opprinnelig forlegningsbunker (inv.nr. 1003) som tilsvarende er tilpasset ny bruk. Bunkeren er i en etasje med to større rom og gang.

Sør for forlegningsbunkeren ligger det en løpegrav og mitraljøsestilling med dekningsrom (ringstand). Løpegraven er sterkt gjengrodd og delvis rast sammen. Tilsvarende ringstander finnes flere steder på området.

På høyre side av veien før en kommer opp til selve kanonen, ligger det et nyere servicebygg hvor Ørland kommune og Fosen krigshistoriske senter selger billetter og suvenirer til besøkende.

Kommandoplassen lå på Lørbern, en høyde noen kilometer lenger inn på Ørland. Her lå også avstandsmåleren som i dag er flyttet til Lundahaugen like ved kanontårnet. Hvis forbindelsen til Lørbern ble brutt, kunne kanonen få informasjon fra en observasjonsbunker som ligger like sør for kanontårnet. Inne i bunkeren står fremdeles søylen til peilekikkerten. På taket er det laget rasteplass og i den forbindelse er det satt opp et rekkverk av tre.

Fortet omfattet opprinnelig en rekke bygninger, blant annet en forlegningsleir som lå på sletten nedenfor kanonplatået. Dette området er i dag inngjerdet og ikke åpent for allmen ferdsel. Av forlegningsleiren står bare en messe- og forlegningsbrakke tilbake. Bygningen er av enkel ekstysk standard og har tross vindus- og dørutskiftninger en brukbar grad av opprinnelighet. Funksjonelt henger bygningen sammen med fortet, men de to delene av anlegget kan på grunn av beliggenheten ikke visuelt knyttes til hverandre. I tillegg til at messebygningen er den eneste gjenværende av et større miljø, gjør dette at den miljømessige sammenhengen er sterkt svekket. Også øvrige inventarnummer ligger tilsvarende spredt i området.

Sør for kanontårnet, ned i en skråning, ligger restene etter fortets vannreservoar. Vannbassenget er bygget av betong og har treoverbygg.

Nordvest for kanonen ligger en eik som ble fredet i 1933. Denne er med et omliggende område definert som kulturvernområde i arealdelen av Ørland kommunes kommunedelplan.

Vernevurdering

Austrått fort står sammen med Møvik og Trondenes fort i en særstilling blant ekstyske kystfort i Norge. Austrått fort er da også i St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk omtalt som ett av 14 særskilt verneverdige militærhistoriske anlegg. Austråttkanonen er et viktig kulturminne knyttet til den tyske virksomheten i Norge 1940–45 og spesielt den tyske oppbygningen av forsvarssystemet rundt Trondheimsfjorden.

Kanonen og de tilhørende anleggene har meget høy grad av opprinnelighet og er sjelden i europeisk sammenheng. Alt teknisk utstyr er bevart og kanonen er i prinsippet kjørbar. Fjellanlegget med ulike rom knyttet til driften av kanonen er også bevart og viser hvordan kanonen i realiteten bare er flyttet fra skip til fjell med alle funksjoner inne i fjellet. Forlegningsbunker, antitankbunker, observasjonsbunker og nærforsvarsstillinger er bevart og utgjør til sammen en verneverdig helhet. Området har i tillegg betydelige naturkvaliteter.

Messebygningen har en viss antikvarisk og militærhistorisk interesse som del av det nasjonale festningsverket Austrått fort, men ikke tilstrekkelig til at den blir omfattet av særskilt vern. Øvrig bygningsmasse har mindre antikvarisk interesse.