Trippelkanonen på Austrått sto opprinnelig på det tyske slagskipet Gneisenau som ble angrepet i dokk i Kiel av allierte fly i februar 1942 og påført betydelige skader. De tre trippeltårnene ble fjernet og plassert som deler av Atlanterhavsvollen. Det fremre tårnet ble satt opp som tre enkeltkanoner ved Hoek van Holland ved utløpet til Rotterdam. De to andre havnet i Norge, hvor det midtre tårnet ble plassert på Fjell på Sotra utenfor Bergen, mens tårnet akterut, C-tårnet, ble satt opp på Lundahaugen ved Austrått.
Trondheim var utpekt som den tyske marinens hovedbase i nord og det var satt i gang en storstilt utbygging av ubåtbunker, flyplasser og leire. Austrått ble anlagt som del av kystforsvaret av innløpet til Trondheimsfjorden. Dette området var trolig det sterkest befestede i Norge med batterier i flere forsvarslinjer. Kanonen på Austrått var med sin rekkevidde på opp mot 40 km beregnet på å beskyte fiendtlige mål på langt hold.
På Austrått kom arbeidet i gang våren 1942. Det ble sprengt ut en sjakt som var over 21 m dyp med en diameter på ca. 10 meter. Kanonen ble satt opp som på skipet med maskinrom, ammunisjonslager, forlegning, rom for matlaging og bespisning og vann- og drivstofftanker i fjell i tilknytning til kanonen. Kanonen sto ferdig montert i løpet av høsten 1943 med første prøveskyting i september.
I tillegg til selve kanontårnet med tilhørende fjellanlegg ble det sprengt ut en tunnel for lagring av ammunisjon. På området sto også to bunkere: en antitankbunker og en personellbunker. Sør for tårnet anla man en observasjonspost. Spredt rundt på området lå det flere maskingeværstillinger med dekningsrom. Det ble bygget rom for forlegning inne i fjellet i tilknytning til kanonen, men på grunn av fuktproblemer ble offiserer og menige forlagt i brakker på en slette nordøst for kanonen.
Kommandoplassen lå på Lørbern, en høyde 2,5 kilometer fra kanonen. Her var det observasjonspost og avstandsmåler.
Arbeidet ble ledet av Organisation Todt med serbiske og russiske krigsfanger som arbeidskraft. Utbyggingen på Austrått var ett av mange byggeprosjekt på Ørland. Det er derfor vanskelig å gi et eksakt tall på antall krigsfanger som deltok i byggearbeidene. Trolig var 300–400 mann med i arbeidet. Fangeleiren lå øst for tårnet, på sletten mot Austråttborgen. Her er det i dag reist en støtte til minne om de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet under annen verdenskrig.
For å tilfredsstille Hitlers krav om skyteklare kanoner, ble prøveskytingen gjort før bunkeranlegg og kanonbrønn var ferdig. Foto: FMU.
Totempælen som befinner seg i anlegget ble reist den 20. september 1944. Arbeidet ble trolig ledet av billedhugger Edward Hermanntz fra Berlin. Totempælen sto opprinnelig utenfor en av brakkene i leiren. Den ble tatt ned rundt 1950 og lagret på Brettingen fort. I 1984 viste Ørland kommune interesse for totempælen. Etter en restaurering ble den i 1991 satt opp foran inngangen til Fosen krigshistoriske samlingers utstilling i den tidligere ammunisjonstunnelen.
Batteriet ble vedtatt nedlagt i 1968, men hadde mobiliseringsstatus frem til 1975 og et visst vedlikehold fram til 1977.
I 1979 ble en del av fjellanlegget rehabilitert. I 1983 kom en tysk forespørsel om å overta kanonen på Austrått og sette den opp i Tyskland som museumsobjekt. Forsvarsdepartementet sa etter en tid nei til forespørselen.
I 1990 bevilget Forsvarsdepartementet 1,1 mill kr til restaurering av kanonen til museumsstandard. Arbeidet ble utført i perioden 1990–1991. Våren 1992 overtok kommunen ansvaret for vedlikehold av kanonen.
I 1975 ble Austråttlunden landsskapsvernområde opprettet for å ta vare på et vakkert og særegent skoglandskap med verdifulle kulturhistoriske tradisjoner. Lunden er en rest av det opprinnelige gamle landskapet på Ørland. Landskapsvernområdet ligger sør og vest for fortsområdet.