Innledning
Ekstyske kystfort utgjorde i mange år en viktig del av det norske kystforsvaret. Selv om mange kystfort ble demolert og forlatt i de første årene etter annen verdenskrig, gikk en rekke av dem inn i Forsvarets oppsetninger. Kanoner og annet utstyr var i bruk i flere tiår. Senere ble mange nedlagt som kystfort, men fikk ny aktivitet innad i Forsvaret i form av øvingsvirksomhet og i enkelte tilfeller kombinert med museumsdrift eller i sambruk med sivile instanser.
I dag er alle kystfortene nedlagt som operative forsvarsanlegg, men de tre store fortene på Møvik, Austrått og Trondenes er bevart som viktige kulturminner og drives som museum.
Eiendomsforhold
Etablissementet Austrått fort omfatter et areal på ca. 184 daa og er eiet av Staten ved Forsvarsdepartementet. Arealene består av:
- Gnr. 82, bnr. 130, som omfatter hele fortsområdet inkludert veien ut til krysset før travbanen.
Grunneiendommen ble den 29.08.1960 sammenføyd av gnr. 82, bnr. 82, 115, 116, 118, 126, 130 og 131.
Til grunneiendommen er det knyttet følgende servitutter til de omliggende områdene:
- Gnr. 82, bnr. 72, som er en servitutt med veirettighet og vedlikeholdsrett til gjennomgangsveien Austrått–Vestrått.
- Gnr. 82, bnr. 78, som er en servitutt med veirettighet til fortsområdet.
- Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom avhendet i 2005 3000 kvm fra grunneiendommen. Området som inkluderer den tidligere HV-brakken, ligger utenfor verneområdet. Området som er avhendet fremkommer av kart i kap. 10.
- Gnr. 82, bnr. 83, som er en servitutt med veirettighet til fortsområdet.
- Gnr. 82, bnr. 87, som er en servitutt med veirettighet til fortsområdet.
Bygninger og anlegg
Austrått fort inneholder totalt 18 inventarnummer med et samlet gulvareal på ca. 3200 m2. Bygningsmassen stammer hovedsakelig fra okkupasjonstiden. Bygninger og anlegg som er inkludert i vernet er nærmere beskrevet i verneplanens katalogdel. Totalt inneholder katalogen fem inventarnummer med et samlet gulvareal på ca. 2200 m2.
Se for øvrig verneplanens kapittel 5 og 9 for en beskrivelse av miljøet og de enkelte bygninger samt 10 kart for avgrensing av eindommen.
Forvaltning
Ansvar for eiendommen
Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold vedrørende alle bygninger og anlegg på Austrått fort på Ørland.
Nasjonale Festningsverk har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold vedrørende bygninger og anlegg på Austrått. Unntatt fra dette er kanontårnet som Ørland kommune har overtatt ansvaret for.
Bruksavtaler
Lundahaugen ble ved avtale av 08.04.1988 mellom Ørland kommune og Ørland hovedflystasjon åpnet for frilufts- og turistformål. Avtalen gjelder området mellom gjerdet som omgir Lundahaugen og gjerdet som omgir inngangene til fjellanlegget. Våren 1991 overtok Ørland kommune ansvaret for de to øverste etasjene i kanontårnet. Året etter overtok kommunen ansvaret for de resterende tre etasjene og maskinstasjonen for reservestrømforsyning. I dag baseres forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget på en forvaltningsavtale mellom Ørland kommune og NFV. Fosen krigshistoriske samlinger gjennomfører avtalen på vegne av Ørland kommune.
Fosen krigshistoriske samlinger har de senere år mottatt støtte fra FMU til vedlikehold av selve kanonen. Bevilgningen er forbeholdt vedlikehold av våpenteknisk utstyr.
Øvrige deler av fjellanlegget er ikke omfattet av avtalene med Ørland kommune og Fosen krigshistoriske samlinger.
Eksisterende og planlagt bruk
Austrått fort brukes i dag utelukkende som museum og rekreasjonsområde.
Etater og virksomheter utenom Forsvaret
Austrått fort brukes i dag kun av sivile institusjoner. Disse er:
- Ørland kommune
- Fosen krigshistoriske samlinger
Ørland kommune har overtatt ansvaret for kanontårnet og driver omvisning i selve kanonen og på området rundt.
Fosen krigshistoriske samlinger, som er en sammenslutning av fem forsvarsrelaterte foreninger i Ørland, har en utstilling i deler av fjellanlegget og driver omvisning i selve kanonen og øvrig anlegg. Stiftelsen har restaurert forlegningsdelen av fjellanlegget som tidligere sto under vann. Dette arbeidet er utført sammen med Ørland hovedflystasjon, med veiledning fra Riksantikvaren og Forsvarsbygg. Målsettingen er å flytte utstillingsvirksomheten til denne delen av fjellanlegget. De opprinnelige tretakene er reetablert med ny takstein over for å beskytte tretaket mot vann fra fjellet. Nytt luftbehandlingssystem er installert. Varmebatteriet er nytt, men systemet bruker i hovedsak de opprinnelige luftekanalene. Deler av det elektriske anlegget er byttet ut og delen som inneholder kjøkken og sykestue er pusset opp.
Kanonen på Austrått fort sto opprinnelig på slagskipet Gneisenau. Ved etableringen på land ble funksjoner som på båten lå under dekk, lagt i i fjellet. I forlegningsdelen lå det foruten forlegningsrom, kjøkken og kombinert messe og sykestue. De opprinnelige trekonstruksjonene er på grunn av høy fuktighet for en stor del ødelagt. Stiftelsen Fosen krigshistoriske samlinger har gjort en fantasisk dugnadsinnsats for å gjenskape forlegningsrommene. Arbeidet er utført med økonomisk og faglig støtte fra Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Foto: NIKU.
Antitankvern på Austrått fort. Foto: NIKU.
Stiftelsen har de senere år mottatt støtte fra FMU til vedlikehold av selve kanonen. Bevilgningen er forbeholdt teknisk vedlikehold av våpenteknisk utstyr.
Fremtidig bruk
Austrått fort vil fortsatt brukes til formidling og rekreasjon.