Generelt
Generelt er Riksantikvaren tilbakeholden med å anbefale rekonstruksjoner eller restaurering som krever store endringer. Disse kan lett bli «hybrider», hvor man heller ikke klarer å lage en fullgod etterligning, både på grunn av manglende dokumentasjon og endrede forutsetninger siden opprinnelsen.
Rekonstruksjoner vil kunne dekke over eller gi et feilaktig bilde av historien etter at bygningene/anleggene som ønskes rekonstruert er borte eller endret.
I noen tilfeller kan imidlertid spesielle hensyn tale for rekonstruksjon. Visse bygninger eller anlegg oppfattes som så viktige ut i fra symbol-, identitets- eller miljøverdi, at de ønskes gjenoppbygget hvis de blir ødelagt, f.eks. av brann.
Likeledes kan det være ønskelig å rekonstruere forsvunne elementer av en større helhet, hvis forståelsen av helheten vinner meget på dette. Både pedagogiske, miljømessige og estetiske argumenter kan være aktuelle.
Rekonstruksjon kan også være en løsning for å sikre bevaring av et kulturminne, f.eks. ved rekonstruksjon av en fjernet overbygning eller takkonstruksjon.
For Akershus festning har det i hele restaureringshistorien vært et underliggende ønske om å synliggjøre og foredle festningens kvaliteter som nasjonalmonument.
Synet på hva som er ønskelig har dog endret seg en del over tid. I den tidlige restaureringshistorien var man ensidig fokusert på middelalderen, senere også 16- og 1700-talls festningen. 1800-talls bebyggelsen har først fra 1970-årene av for alvor blitt anerkjent som en viktig del av festningshistorien.
Hva som er antikvarisk uproblematisk er å ta så godt vare på bestående bygnings- og anleggsmasse som mulig. Derimot melder det seg mange spørsmål når rekonstruksjoner av forsvunne anlegg foreslås:
- Hva vil man oppnå med rekonstruksjonen?
- Vil denne kunne etableres uten at andre historiske spor ødelegges eller usynliggjøres?
- Er det god nok dokumentasjon i form av f.eks. tegninger, beskrivelser, fotografier?
- Tillater eksisterende forutsetninger en korrekt rekonstruksjon?
- Hvordan skal evt. rekonstruksjonen utføres: fullstendig/ delvis? detaljeringsnivå?
I forbindelse med forslag om rekonstruksjoner er det viktig at forslagene begrunnes og tar utgangspunkt i analyser hvor bl.a. ovennevnte spørsmål drøftes.
I det følgende er det kort behandlet to områder innenfor festningsområdet. For øvrig kommer det jevnlig opp forslag om rekonstruksjon/restaurering i festningens randsoner. Det dreier seg da om å synliggjøre eller gjenskape tidligere tapte festningsformasjoner. Fjerning av bil- og jernbanetrafikken langs sjøsiden og omforming av havneområdene har gjort at flere slike prosjekter er blitt lansert.
Disse prosjektene vil ikke bli spesielt behandlet i verneplanen, men må fremmes overfor Riksantikvaren og Byantikvaren for vanlig saksbehandling.
Vannportens kurtine/Prinsessens bastion (Vedlikeholdsgården)
I dette området har det i lang tid vært planer om en parkmessig opparbeidelse med hel- eller delvis rekonstruksjon av deler av de forsvunne murene. Forutsetningen er da at vedlikeholdsavdelingen flytter og at eksisterende bebyggelse rives. I arbeidet med verneplanen har FBT kommet til at flere av bygningene her har såpass høy verneverdi at de ikke vil bli tillatt revet. Området som sådan har også tradisjon tilbake til etter midten av 1800-tallet for å være material- og verkstedgård. Før fortifikasjonene ble revet sto det to store lagerskur fra 1700- tallet utenfor Vannportens kurtine. Området har derfor alltid hatt en form for «bakgårdsfunksjon». I verneplanen er det forutsatt at inv.nr. 0057 Kommandantens stall og inv.nr. 0054 Ingeniørverkstedet med utenforliggende mur skal bevares, mens inv.nr. 0055 Materialskur og inv.nr. 0056 Tyskerbrakken evt. kan rives.
Eplehagen hvor man kan ane konturene av de tidligere fortifikasjonene bør beholdes og skjøttes. Det høye plankegjerdet mot brakkestokkene kan med fordel fjernes. Det kan vurderes om vollformasjonene kan strammes noe opp slik at de blir tydeliggjort.
Totalt sett mener FBT at området gjerne fortsatt kan inneholde vedlikeholdsavdelingen eller andre funksjoner og at det også kan være aktuelt med nybygg til erstatning for bygninger som rives. Et etablissement som Akershus vil alltid måtte inneholde en del aktivitet som ikke er «representativ». I så måte er nåværende plassering gunstig.
Bryggegaten
For å understreke Bryggegatens gamle rolle som viktig inngangsvei fra sjøen, er gaten i 1998 rustet opp mellom Skippergaten og Festningsplassen med brosten. Tidligere har det vært foreslått å rekonstruere den opprinnelige slyngede veien og «Vannporten», men dette er ikke lengre aktuelt. Grunnen er at nåværende veiføring gjenspeiler situasjonen i området forøvrig, og står i forhold til omkringliggende bygninger og deres oppførelsestidspunkt. 1905-situasjonen vurderes som viktig, da kong Haakon kom i land på Vippetangen og ble kjørt opp gjennom Bryggegaten til Festningsplassen. Bryggegaten hadde da fått sin nåværende utformning.
Bryggegaten vil markere en naturlig grense for evt. tilbakeføring eller markering av festningsverk rundt Vippetangen.
7.6.4 Rekonstruksjon/restaurering av del av Gyldenløves bastion og Vannportens kurtine
Dette tiltaket ble utført i 1994 sammen med opparbeidelse av Arsenalgårdens gårdsplass.
Som det er utført er det en form for syntese mellom 1800-talls situasjonen og festningsverkene fra 16- og 1700-tallet. Arbeidene er utført med god kvalitet. Utformingen er imidlertid i for stor grad tillempet moderne, landskapsarkitekvurderinger m.h.t. steinsetting, vollprofil og andre detaljer. Konstruksjonen er også en moderne betongkonstruksjon, forblendet med naturstein. For publikum vil antagelig dette være lite merkbart. Men nettopp fordi arbeidene spesielt etter en tid vil fremstå som en del av det originale anlegget, er det viktig at detaljene er korrekte. For evt. fremtidige rekonstruksjoner er det viktig lærdom at detaljutførelsen må vies stor oppmerksomhet og bygge på god dokumentasjon.
Som fullføring av tiltaket rives muren mot Skippergaten mellom Bryggegaten og Gyldenløves bastion og erstattes med et smijernsgjerde.
Restaurering av kasematter/adkomst for publikum
Flere kasematter/hvelvede rom har hatt et uutnyttet potensial for formidling. De har både pedagogiske og opplevelsesmessige kvaliteter. Som del av tiltakene i forbindelse med 700-års jubileet i 1999 er følgende arbeider blitt utført etter anbefaling fra Riksantikvaren:
- Inv.nr. 0019 – Skarpenords kruttårn og inv.nr. 0020 – Blykjelleren
De hvelvede rommene er ryddet og pusset opp etter antikvariske retningslinjer og skal åpnes for omvisning, evt. med etablering av utstilling som har tilknytning til funksjonene. Ny trappeadkomst til Blykjelleren er etablert.
- Inv.nr. 1060 – Kasematt i Kongens bastion og
- Inv.nr. 1075 – Ammunisjonskjeller med sortigang i Dronningens batteri
Anleggene er ryddet og pusset opp etter antikvariske retningslinjer og skal åpnes for omvisning.
- Inv.nr. 1072 – Kasematt i vestre horn
Kasematten ble utgravd og rekonstruert 1974–80 og er tilrettelagt for omvisning. Tiltak er gjort for å bedre utluftningen bl.a. er opprinnelig luftekanal gjenåpnet.