Konstruksjon
Mur- og steinbygninger på festningene er oftest konstruert med massive, bærende yttervegger, med stein eller mur utvendig, og vanligvis mur innvendig. Flatene kan være spekket (som Store kruttårn) eller pusset (som Brakkestokkene). Bygninger eller rom som har vært «bombefaste», har hvelvede konstruksjoner. I tillegg kommer bygninger i utmurt bindingsverk (som Høymagasinet). Fundamenter og grunnmurer er av stein. Mørtel til muring, fuging og pussing har tradisjonelt vært kalkbasert. Det samme gjelder innvendig og utvendig overflatebehandling.
Skader, vedlikehold
Disse bygningene har spesielle vedlikeholdsbehov som vi i Norge ikke har sterke tradisjoner for. Mur- og steinarbeid etter tradisjonelle metoder er overveiende erstattet med moderne metoder i form av sement og betong i dette århundret. Overflatebehandling med kalkmaling/hvitting er likeledes avløst av olje/plastbaserte malinger.
Bruken av moderne produkter har i mange tilfeller gitt skadeutvikling på grunn av at de er for sterke, tette og uelastiske i forhold til tradisjonelle produkter. For tette sjikt hindrer fuktvandring og fører til fuktopphopning samt skader på murverk og puss. Også estetisk og kulturhistorisk innebærer den moderne materialbruken en forflatning i forhold til de mer karakterfulle overflatene en tradisjonell, kalkbasert behandling gir.
Ny bruk av kalkpuss- og maling er sterkt ønskelig, men er samtidig en omfattende oppgave fordi det vanligvis vil innebære full ompussing og oppmaling. Utviklingen har vært tilsvarende i de andre nordiske landene. Der har man nå i lang tid arbeidet med å gjeninnføre de gamle metodene. I Norge er Donjonen på Kristiansten festning vellykket pusset opp med kalkpussing og -hvitting, et arbeid som har gitt nyttige erfaringer. Tilsvarende problematikk har man på pussede kirker, som også har vært feilaktig vedlikeholdt i nyere tid. Her er det også høstet erfaringer med overgang til tradisjonelle metoder.