Hovedprinsippet for vern er at områdets karakter og historiske verdi skal bevares. Det betyr at verdifulle elementer primært skal vedlikeholdes og om nødvendig repareres, ikke endres. Deler av området- og elementer innen området, kan imidlertid inneha kulturhistorisk verdi, men er blitt endret slik at disse verdiene er blitt forringet eller utydeliggjort. Her kan det være ønskelig å foreta kvalitetshevninger med sikte på tilbakeføring eller forsterking av kulturhistoriske kvaliteter. Likeledes kan deler av kulturmiljøet tåle endring på grunn av funksjonelle eller andre forhold, uten at kulturhistoriske verdier nødvendigvis går tapt.
Hensikten med verneplanen er derfor ikke å «legge et lokk» på all forandring. Det aksepteres at Akershus både er et nasjonalt kulturminne av ypperste rang, samtidig som det er en arena for menneskelig liv og utfoldelse.
Akershus' antikvariske verdier må hele tiden være utgangspunktet for beslutninger vedrørende skjøtsel. Selv små inngrep i form av beplantning, belegg, støttemurer o.a. vil over tid kunne endre områdets preg betydelig. Det vil også være en fare for at kulturhistoriske spor går tapt: -spor som kan være vanskelig å skille fra mindre vesentlige elementer.
Grunnlaget for skjøtsel og vedlikehold bør derfor være en plan, slik at tilfeldigheter og uheldige løsninger unngås. Verneplanen er premissgiveren for mer detaljerte planer. Det understrekes at planer ikke er et mål i seg selv, men et hjelpemiddel for å sikre en god forvaltning. Planer kan derfor være avgrenset tematisk, f.eks. m.h.t. vegetasjon, eller ta for seg et delområde hvor tiltak eller særlige hensyn er påkrevet. Et tilstrekkelig plan- og prosjekteringsarbeid vil gjøre forvaltende og antikvariske myndigheter i stand til å treffe korrekte beslutninger. Når det er snakk om endringsprosesser er det spesielt viktig med dokumentasjon, for å sikre at ikke kunnskapen om tidligere tilstand går tapt.