Verneplanen for Akershus er nylig revidert og disse sidene vil bli supplert og oppdatert.
Kulturmiljøet Akershus
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt.
Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon.
I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider. Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler.
Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad.
Vernestatus
Festningens åpenbare status som nasjonalmonument har imidlertid ikke vært fulgt opp av et sterkt, formelt vern etter kulturminneloven. Middelalderdelene av festningen er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4. Større deler av festningen for øvrig ble fredet i 2014.
I reguleringssammenheng er Akershus og bakenforliggende områder regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven.
Akershus festning er også nevnt spesielt i Oslo kommuneplan 1991, vedtatt ved kgl. res. 20.11.1992. For store deler av Oslos sentrale byområde heter det at: «Utviklingen i disse områdene vil måtte ta hensyn til de antikvariske og historiske interessene som knytter seg til dem. Riksantikvaren vil for saker i dette området medvirke på samme måte som gjelder for fredede anlegg.» Se kart Eksisterende verne- og reguleringsstatus.
Forsvarets kulturminneforvaltning
Akershus er i Forsvarets eie og bruk fremdeles. Forsvarets tradisjonsbevissthet viser seg i at de har tatt bedre vare på sin historie enn noen annen statsetat. Derfor fremstår våre gamle festninger i dag som unike, historiske vitnesbyrd. At festningene er i bruk har imidlertid også medført at det er skjedd stadige endringer for tilpasning til nye behov. Endringene kan avleses i bygningene og gir dem en historisk dimensjon. Dessverre har dog også mange arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter blitt forringet underveis.
Likeledes har utstrakt bruk av moderne vedlikeholdsmetoder på gamle bygninger og konstruksjoner vært uheldig, både av tekniske og kulturhistoriske årsaker. Både Forsvaret selv og antikvariske myndigheter ønsker å forbedre tidligere praksis, og flere større oppgaver er allerede utført med vellykket resultat.
I pakt med den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter fremla Forsvarsdepartementet i 1993, St.meld. 54 (1992–93) «Nasjonale festningsverk». Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av, som en integrert del av Forsvarets generelle satsing på miljøvern. I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, herunder at det må utarbeides forvaltningsplaner.
Verneplaner for de «Nasjonale festningsverk»
I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Hovedoppgaven for prosjektet er å utarbeide en landsverneplan for Forsvarets bygninger og anlegg. For de viktigste festningsverkene og andre kulturhistorisk verdifulle etablissementer skal det også etterhvert utarbeides egne verneplaner.
For å vinne erfaringer, samt å løse konkrete behov, ble det i 1995 utarbeidet verneplan for Bergenhus festning. På grunnlag av prioritering fra Forsvarsdepartementet ble verneplan for Akershus festning igangsatt høsten 1996. Arbeidet bygger på prinsippene fra verneplanen for Bergenhus, men er fortsatt å betrakte som et utviklingsarbeid.