Historisk oversikt
Oslo plyndret og brent
Bygninger og anlegg på AkershusAkershus antagelig påbegynt mellom ca. 1287 og 1300.
Håkon 5. Magnusson Gave- og privilegiebrev til Mariakirken oppbevart på Akershus år 1300. Akershus avløser Bergenhus som hovedsete for kongen
Bygninger og anlegg på AkershusAkershus sannsynligvis utbygget som et komplett borganlegg bestående av Jomfrutårnet, Vågehals, Kanniketårnet, N. og S.fløy, Romeriksfløyen, samt forbindelsesmurer. Avansert kommunikasjonssystem med bl.a. «Lønngangen» over inngangstunnelen «Mørkegangen»
Akershus forsvart mot angrep 1. gang
Håkon 5. Magnusson dør, påfølgende svensk-norsk kongefellesskap, norske stormenn gjør flere oprør mot kongemakten
Svartedauden og flere påfølgende pestepidemier
Håkon 6. Magnusson, gift med dronning Margrete Perioden markerer slutten på Norge som selvstendig kongedømme
Bygninger og anlegg på AkershusBetydelige arbeider utført på Akershus. Borgen antagelig ferdig utbygd, omfattende bl.a. Forborgen m/Vanntårnet og Vedhagen mot vest. Innredet som kongebolig og kanselli
Felles konge Danmark og Norge. Olav Håkonsson 1380–87. Kalmarunionen 1389–1439 under dronning Margrete (d. 1412) og Erik av Pommern
Tronfølgerstrid, Akershus beleiret
Christian 1
Traktat om evig union mellom Danmark og Norge.
Hans
Knut Alvssons opprør. Akershus angrepet flere ganger. K.A. drept av Henrik Krummedike og etter sagn lagt ubegravet i Kannike (Knuts) tårnet i 12 år
Hertug Christian norsk visekonge
Bygninger og anlegg på AkershusByggearbeider på Sydfløyen m.m.
Christian 2.
Akershus beleiret, Oslo brent på ordre av høvedsmann Hans Mule
Fredrik 1.
Lynnedslag i Nordfløyen
Bygninger og anlegg på AkershusN.fløyen, V.fløyen, Kanniketårnet, Fateburet og Vågehals sterkt brannskadet
Akershus beleiret av Christian 2.
Christian 3.
Peder Hansen Litle lensherre
Bygninger og anlegg på AkershusStore reparasjons- og nybyggingsarbeider. Sydfløyen påbygget en etasje
Reformasjonen innført i Danmark og Norge. Norgesterkere underlagt Danmark
Christen Munk lensherre Behov for å forsterke borgen mot ildvåpen
Bygninger og anlegg på AkershusBetydelige byggearbeider: Munketårnet 1559 m/ ny borgport «Jernporten»), utenforliggende jordvoll: «Den lille voll». Provisorisk befestn. mot nord og øst.
Fredrik 2. Stattholderembetet oppr. 1572
Bygninger og anlegg på AkershusKongens byggmester Hans v. Paeschen bygger «Den store voll», senere Kongens og Dronningens batteri mellom 1567–1582
Akershus angripes under Den nordiske 7-års krigen
Christian 4. Storstilt befestningsutbygging i Danmark-Norge. Chr. 4.'s norske lov 1604. Den norske hær opprettet 1628 Hannibalfeiden 1643–45. Norge avstår Jämtland og Härjedalen ved freden i Brømsebro
Bygninger og anlegg på AkershusEtter planer av Hans v. Steenwinckel utbygges hovedfestningen til bastionsfestning i perioder mellom 1592 og 1640-årene. Slottet omdannes til renessanseslott, Fuglesangtårnet og mesteparten av Vågehals rives, Blåtårnet, Romerikstårnet og Skriverstuefløyen oppført, betydelige interiørarb. i forbindelse med kongens og stattholderens leilighet, særlig under stattholder Hannibal Sehested (1642–51). Blykjelleren (Bygn. 20) antagelig oppført før 1600 (nederste del)
Oslo brenner, Christiania grunnlegges
Bygninger og anlegg på AkershusAkershus inngår i byfestningen som ble ferdig i 1630-årene. Provisorisk befestning av Hovedtangen
Fredrik 3. Den nordiske 3-års krigen 1657–60. Norge avstår Bohuslän. Eneveldet innføres 1660
Bygninger og anlegg på AkershusVidere utbygging av Akershus etter planer av Isaac v. Geelkerck: Ny hovedinngang, Store kruttårn (1657), samt forbindelsesmur til Kongens batteri. Permanent befestning av Hovedtangen. Byggearbeidet ledet av Willem Coucheron fra 1657. Hornverkets vestre del ferdig 1660
Christian 5. Ulrik Fredrik Gyldenløve stattholder 1664–1699. Gyldenløvefeiden 1675–79
Bygninger og anlegg på AkershusMyntens bastion ca. 1675. Byvollene nedlagt etter 1686, erstattes av sammenhengende ytre festningsverk «Nedrevolls festning», ferdigstilt ca. 1710 Store provianthus (Bygn. 13) oppført ca. 1690
Fredrik 4.
Bygninger og anlegg på AkershusTenaljer anlagt foran kurtinene på Nedrevolls festn. og glacis og grav ført ned til Bjørvika 1720- årene. Slottet forfaller, utnyttes til depoter og kornmagasin. Hovedvakt (Bygn. 4) oppf. 1724
Akershus angrepet av Karl 12. under Den store nordiske krig ( 1711–20). Siste gang Akershus er i kamp
Bygninger og anlegg på AkershusChristiania får store skader
Christian 6.
Bygninger og anlegg på AkershusSlottet istandsettes. Sydfløyen fornyes, får nåværende valmtak. Østfløyen og galleribygn. mellom Sydfl. og Jomfrutårnet rives. Brakkestokkene (Bygn. 45, 46, 47) oppført 1744
Fredrik 5.
Bygninger og anlegg på AkershusØvre deler av Knutstårnet og Jomfrutårnet rives. Nye tenalje ferdig 1750, Barakker (Bygn. 3), 1747, Lille provianthus (Bygn. 10), 1751, Corps de garde (Bygn. 1), 1754, Kronprinsens kruttårn (Bygn. 11), 1755. Det nye bakehus (Bygn. 14), 1759
Christian 7.
Bygninger og anlegg på Akershus«Det lange røde hus» (Bygn. 18), 1774, Kornmagasinet (Bygn. 8), 1788. Materialgården (Bygn. 48), 1788. Plassmajorboligen (Bygn. 59), 1800
Fredrik 6. 7-års krigen 1807–14, nødsår, engelsk blokade
Bygninger og anlegg på AkershusStrandbatteriet, senere kalt Ekserserbatteriet, bygges på Vippetangen. (Revet 1902). 2 batterier på Hovedøya (øst og vest), samt ved Alunverket
Grunnloven. Norge i union med Sverige Christiania hovedstad.
Akershus nedl. som aktiv festning
Bygninger og anlegg på AkershusNedrevolls festning lagt ut til bebyggelse for byen
Akershus straffeanstalt etablert 1820 Planer for kongebolig, universitet og en rekke off. institusjoner på festningens grunn Akershus reetablert som festning, sivil byggestopp H. Wergeland riksarkivar på Akershus
Bygninger og anlegg på AkershusBebyggelsen langs festningsgaten ombygges og tilbygges for fengselsformål Myntens bastion og Hovedtangporten rives 1820-årene. Bankplassen og Grev Wedels plass anlagt ca. 1825. Det kgl. ridehus (Bygn. 43), 1828, Artillerigården (Bygn. 40), 1829, Armeens depot (Bygn. 39), 1832, Den militære kontorbygn. (Bygn. 38), 1834, m.fl., alle tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz General Glads bolig (Bygn. 58), 1844, arkitekt Nebelong. Høymagasinet (Bygn. 25), 1845
Festningen nedlagt for godt. Akershus blir mil. hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde, samt landsfengsel Historisk undersøkelser påbegynt av prof. G. Storm Restaureringsforslag av ark. P. Blix 1897 «Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning» 1896. Diskusjon om fremtidig bruk av Akershus, bl.a som riksarkiv Ca. 100 dA av Akershus' grunn mot sjøen selges til Oslo kommune for utbygging av havn og jernbane. Innebærer riving av gjenværende Nedrevolls festn. rundt Vippetangen
Bygninger og anlegg på AkershusNedrevolls befestninger mot bysiden revet. En rekke mil. arsenaler, forlegninger, staller m.m. oppført: Hovedarsenalet (Bygn. 60, 62, 65), 1859–93, Myntgatekvartalet (Bygn. 29–32), 1867-, Verkstedsbygn. (Bygn. 52), 1861, Krigsskolens skolebygn. (Bygn. 49), 1858, Gym.sal (Bygn. 66), 1861, Fengselskirken (Bygn. 9), 1866, m.fl., alle tegnet av Schirmer og v. Hanno Om- og påbygging av bygningene langs Festnings- gaten, særlig Bygn. 10
«Den kombinerede komité for bevaring av bastionerne paa Hovedtangen» klarer å få forhindret ødeleggelse av Prins Carl- og Romerike bastion, samt Hornverket Unionsoppløsning, Haakon 7. blir mottatt på Vippetangen Bygningsarkeologiske undersøkelser av ark. H. Sinding-Larsen som konkluderte med at Akershus var et komplett anlegg fra begynnelsen av Stortinget beslutter at Akershus skal romme rikshistoriske minner. Sakkyndig komite opprettes Ark. A. Arneberg engasjert til å videreføre rest. arb. Arkeologiske undersøkelser v. G. Fischer
Bygninger og anlegg på AkershusSkippergt. ført frem til Vippetangen ca. 1902–05, Videre fjerning av befestningene, erstattes av nåværende buede mur, fjellskjæring og tunneler for jernbane langs Akers husstranda, Kongens gate ført gjennom til havnen 1920-tallet Store reparasjonsarbeider og fornyelser, herunder nesten alt treverk. Rekonstr. av Romerikstårnets hette, Nordfløyens tak og gavler, samt tilbakeføring av opprinnelige gulvnivåer, åpning av Jomfrutårnets port-og porthvelv Før 1940: Utv. og innv. puss avhugges, nye trapper i tårnene påbegynt. «Det åttekantede fengsel» (1859) rives
Akershus overtatt av tyskerne. Norske motstandsfolk i Landsfengselet, hvorav 42 henrettet i feb./mars 1945
Akershus slotts venner etabl.1951 Akershus terrengkomite 1961 Landsfengslet nedlagt 1950 Slottet blir regjeringens representasjonslokaler. Forøvrig skoler, kontorer og museer
Bygninger og anlegg på AkershusEtter 1945: Restaurering av interiører, ny østfløy m/markering av Vågehalsen, Knutstårnet og Jomfrutårnet forhøyet, Det kgl. mausoleum (1948), ominnredn. av kirken, åpning av mørkegangens buegang mot borggården m.m. Møblering u. ledelse av «Monteringsutvalget», mesteparten av interiør gitt som gaver. Restaureringen offisielt avsluttet 1963. Olav 5. hall innviet 1976 Restaurering av terreng i 1960 årene: dammer, vollformasjoner, skyts m.m. Nasjonalmonumentet 1970
Akershus 700-års jubileum
Bygninger og anlegg på AkershusVerneplan 1998. Store ombyggingsarb. i forb. med Forsvarets skolesenter, restaur. av kasematter og utearealer før 700-års jubileet
Jernbane- og biltrafikken rundt festningen lagt i tunnel. Sjøfronten under omforming til nye funksjoner
Bygninger og anlegg på AkershusKontraskjæret parkmessig opparbeidet etter 1970. Hornverkets vestre kasematt restaurert 1974–75. Store ombygningsarbeider i forb. m. etabl. av Norges Hjemmefrontmuseum (1966–67) i Bygn. 21, Ombygn. av Bygn. 18 (1972–74) til kontor for Riksantikvaren (til 1991). Forsvarsmuseet etabl. i Hovedarsenalet (Bygn. 62) 1978, utvidet til Bygn. 65 i 1995. Minnelund 1991. Del av Gyldenløves bastion og Vannportens kurtine restaur./rekonstr. 1994, sammen med brosten og parkmessig opparbeidelse i tilstøtende områder
Ingen treff