Arealer
Etablissementet Akershus omfatter et areal på ca. 170 daa. og er eiet av Staten v/ Forsvarsdepartementet. Arealene består av:
- G.nr. 207, b.nr. 1, som omfatter størsteparten av festningsområdet, samt MD's kvartal
- G.nr. 207, b.nr. 70, som omfatter FDs kvartal
- G.nr. 207, b.nr. 54, som omfatter det tidligere kloakkrenseanlegget til Oslo kommune
Akershus festning omfattet opprinnelig et vesentlig større område, men har siden den ble nedlagt som operativ festning i tiden etter 1814, avgitt store arealer til by-, jernbane- og havneutbygging.
De første avståelsene skjedde i 1815 og 1817 da det ble vedtatt ved kgl.res. at størstedelen av Akershus' utenverker skulle utlegges til bebyggelse for byen. I 1820-årene ble først Myntens bastion og Hovedtangportens kurtine revet, og Bankplassen og Grev Wedels plass ble opparbeidet og bebygget. Frem til 1880- årene ble utenverkene mot byen fjernet frem til Hornverket på Kontraskjæret og Vannporten mot Bjørvika. De frigjorte områdene ble hovedsakelig beholdt i militær eie og utnyttet til ulike typer av militær bebyggelse, som staller, depoter, kontorbygninger m.v.
Den største avståelsen av grunn skjedde i 1897/98 da ca. 100 daa ble solgt til Oslo kommune for utbygging av havn og jernbaneforbindelse mellom Øst- og Vestbanen. Arealet omfattet sjøsiden mot Bjørvika, Vippetangen og Pipervika, samt forlengelsen av Kongens gate. Tilleggsareal ble ytterligere avgitt i 1915. Som følge av disse avtalene ble de gjenværende delene av befestningene på Hovedtangen samt «Det forsenkede batteri» revet fra århundreskiftet og frem til 1920-tallet.
Den siste store avståelsen av grunn skjedde i 1961–62 da Kontraskjæret og arealet syd for Myntgaten ble overdratt til Oslo kommune ved et makeskifte i forbindelse med bygging av Regjeringskvartalet.
Enkelte av grenselinjene er i dag uhensiktsmessige og noen steder uklare som følge av at randsonene til festningen har endret seg vesentlig over tid. Det er behov for en ny grenseoppgang og ev. justering av eksisterende grenser.
Det vil antagelig ikke bli avstått mer grunn fra festningen i fremtiden. I noen grad kan det være aktuelt å kjøpe tilbake tidligere avstått grunn. Det skjedde f.eks. i 1994–95, da det tidligere kloakkrenseanlegget ble kjøpt tilbake fra Oslo kommune etter å ha vært i kommunens eie siden 1921.
Bygninger og anlegg
I verneplanens katalogdel er disse ytterligere seksjonert der det er nødvendig. Totalt omhandler verneplanen 83 bygningskatalognumre, 25 fortifikatoriske katalognumre og 12 øvrige katalognumre.
Totalt brutto gulvareal for bygninger er ca. 91 000 m2.
Se forøvrig verneplanens Katalog for oversikt og beskrivelse av bygninger og anlegg, samt Inventar- og eiendomskart, for kartfesting av arealer, bygninger og anlegg.