Monument

Kanonbatteriet ble reist av den tyske okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. Alle de fire kanonene er intakte, og en av disse - Adolfkanonen – er i dag et åpent museum. Kaliberet på kanonløpet er 40,6 cm og kanonen har en rekkevidde på 56 km.

Monument
Trondenes fort ligger idag som en fredelig plett i det naturskjønne landskapet på Trondeneshalvøya.

Men fortet er et monument over alle krigsfangene som mistet livet under byggearbeidene, og mennesker som ble fordrevet fra sine hjem på grunn av utbyggingen av forsvarslinjen under 2. verdenskrig.

«Barbariets kulturminner»
Dette slagget fra verdenshistorien kan med rette kalles for «barbariets kulturminner», og kan være en portal inn i en tid som kan være vanskelig å fatte for generasjoner som ikke har opplevd krigens traumatiske opplevelser.

Krigsfangeleiren ble brent i 1946 og det finnes ikke synlige rester igjen, men det ble reist et monument til minne om de 800 krigsfangene som omkom under byggingen av anleggene på Trondenes.

Anleggene
40,6 cm kaliber er de største kanoner som noen gang er montert som kystartilleri. To slike batterier ble bygd i Norge – det ene på Trondenes, med 4 kanoner. Det andre på Engeløya i Steigen, Nordland med 3 kanoner.

Den tyske halvmilitære Organisation Todt hadde ansvaret for byggingen. Ved hjelp av tyske spesialavdelinger og sovjetiske krigsfanger ble batteriene raskt operative.

Disse kjempekanonene var opprinnelig bestemt for montering på slagskip, men denne nye H og J-klasse skip ble ikke bygget og kanonene ble plassert som kystfort i Norge, Polen og ved den engelske kanal.

Kanonene ble montert med pansret skjoldhus og i åpne «brønner». Under og ved siden av fantes bunker for ammunisjon, vaktforlegning, kraftstasjon, sanitær- anlegg, varme/ventilasjon samt nødutgang.

Ildgivning ble på Trondenes ledet fra kommandoplass ca 150 m nord for kanon 1 ved hjelp av såkalt langbasissystem med peilestasjoner ute i fjordene og på øyene i området, eller ved direkte peiling og avstandsmåling fra kommandoplassen.

Etter krigen
Etter krigen overtok norske kystartillerister Trondenes fort.

I 1951 begynte utdanningen av norsk betjening, som samme år foretok en vellykket første øvingsskyting. Siste skyting ble foretatt i 1957.

Batteriet var i kystartilleriets oppsetning til 1961 da det ble nedlagt, og Trondenes fikk status som museumsfort til minne om 2. verdenskrig.