Lær historien

Fredriksvern verft representerte Danmark-Norges sjømilitære tyngdepunkt i Norge under dansketiden. Hovedoppgaven var å bygge og utruste en flåteavdeling som kunne stå imot den svenske flåten som opererte her, samt å understøtte rask forflytning av hærstyrker. Det er bygget over 50 større fartøy ved verftet. Det aller største var fregatten Christiania som stod ferdig i 1774. Etter unions-oppløsningen fra Danmark i 1814 fikk Fredriksvern verft status som Norges hoved-marinebase. Verftet ble sentrum for den maritime militære virksomheten i Norge, og hadde betydelig kompetanse på alle områder innen fartøybygging, sjømannskap og operativ sjømilitær virksomhet. Flere av dagens kjente institusjoner ble opprettet ved Fredriksvern, blant annet Telemarkske Regiment, Sjøkrigsskolen og Kongelig Norske Marines Musikkorps (Marinemusikken). Fredriksvern verft er det eneste festningsverk i Norge som gjennom tidene har huset alle forsvarsgrener (Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet). Helt siden 1750 og frem til 2002 var det militær aktivitet ved anlegget.