Vi befinner oss midt i hjertet til Forsvarsbygg på marinebasen Haakonsvern i Bergen. Stemningen er munter i kontorlandskapet til driftsavdelingen. Her har 19 forsvarsbyggere fast kontorplass med egen pult og datamaskin. Dette trenger de å for å administrere den stadig innkommende strømmen av oppdrag og kontrollrunder som skal ivaretas.
Her møter vi driftstekniker Tom Ruud Nicolaysen (62) og energimontør Kjetil Riisnes (37).
– Hei, og hjertelig velkommen til Haakonsvern! Her inne på basen har vi alt. Jeg pleier å si at det eneste vi ikke har her inne er gravplass, sier driftstekniker Tom Ruud Nicolaysen spøkefullt. Han prater entusiastisk i vei slik bare en bergenser kan om alt som finnes her inne.
Byen Haakonsvern
Sammen med driftskolleagene har Tom og Kjetil nok å holde styr på. Til sammen drifter de arealer tilsvarende en liten by med bygg og anlegg inne på basen. Da blir det en del å passe på av toaletter, dusjer, sluker, rør, ventilasjonsanlegg, dørlåser, garasjeporter, pumper, varmeanlegg, ovner, ledninger, sikringsskap og lysarmaturer. Også skjøtsel av utearealene på cirka 1500 dekar er driftsavdelingens ansvar.
På Haakonsvern jobber om lag 3500 mennesker fordelt på mange ulike forsvarsavdelinger og øvrige etater i forsvarssektoren, blant dem ca. 150 ansatte i Forsvarsbygg. Basen er hovedkvarteret for Sjøforsvaret og Marinen og hjemmebasen for de fleste av Forsvarets fartøy, blant annet ubåter, korvetter, mineryddere, fregatter og logistikk- og støttefartøy. Marinejegerkommandoen har også sitt hovedsete her.
– Vi på drift er spesielt avgjørende for at Forsvaret skal kunne yte sånn som de må
– Tenker dere på at dere gjør en viktig jobb?
– Det er ikke sånn at jeg tenker på det til daglig, men det er jo selvsagt viktig det vi driver med. Dette er den største marinebasen i Nord-Europa. Så det er klart den har en viktig funksjon for landet vårt, og kanskje utover landegrensene våre også. Det er viktig at det fungerer som det skal. Vi på drift er spesielt avgjørende for at Forsvaret skal kunne yte om sånn som de må. Hvis vi mangler strøm og dermed fungerende bygg, så får de gjort veldig lite, sier Kjetil.
Liten tue kan velte stort lass
Tom forteller at det ikke er så mye som skal til før det stopper opp.
– Et konkret et eksempel er fra et oppdrag jeg akkurat har utført. Det var et bygg som hadde problemer med avløpet ned i kloakken. Det medførte at det rant sakte ned fra toalettene. Da viste det seg at det var en liten styringsenhet på en kloakkpumpe som skapte problemer. Sikringene røk gjentatte ganger. Det er et typisk eksempel på en liten komponent som kan skape mye trøbbel om den ikke virker, sier Tom.
Kjetil er energimontør på høyspentanlegget på basen
Kjetil har vært i Forsvarsbygg i snart fem år og har videregående skole og fagbrev som energimontør.
– Jeg jobber som energimontør her på høyspentanlegget på basen. Vi sørger for at det til enhver tid er strøm til bygg og båter. Så er det driftsteknikerne på det enkelte bygg som legger til rette for det innvendige i byggene. Men vi hjelper til der de trengs, sier Kjetil.
Tom er blant de eldste utførende driftsteknikerne
Tom har gått befalsskole, teknisk fagskole og har fagbrev i elektronikk. På Haakonsvern har Tom driftsansvaret for flere bygninger, blant annet brannstasjonen, sykestuen, velferdsbygget og en småbåthangar.
– Jeg tror jeg er blant de eldste utførende driftsteknikerne i Forsvarsbygg på landsbasis. Jeg har jobbet med veldig mye forskjellig i hele mitt liv, og det har hjulpet meg til å kunne gjennomføre den jobben jeg gjør. Jeg har jobbet mye med elektronikk, og det har vi mye av her på basen, sier Tom.
Tre fagbegreper: Forsyningssikkerhet, drift og å ha oppsyn
– Kan dere nevne tre viktige fagbegreper som er viktige i jobben deres?
– Vi snakker mye om forsyningssikkerhet. Vi må ha mulighet til å levere strøm selv om noe slår feil. Vi må ha backup på ting, slik at vi har muligheten til å legge om strømmen. Vi har aggregater på kritiske systemer. Vi skal til en viss grad være selvforsynt med strøm her inne hvis noe skulle skje, sier Kjetil.
Tom legger til:
– Et veldig stort begrep er jo rett og slett drift. Det er jo at du må sjekke varmeanleggene, du må sjekke ventilasjonsanleggene. Det er to viktige komponenter.
– Andre viktige begreper her er kontroll og oppsyn. Vi må ha oversikt. Mye av hverdagen går på å bare gå og sjekke og kontrollere at ting er i orden, og eventuelt klargjøre for fremtidig vedlikehold. Man må være forkant og gå runder og kontrollere, sier Kjetil.
Kobling av fartøy til landstrøm
Telefonen til Kjetil ringer. Et mineryddefartøy skal kobles til landstrøm. Langs kaiene på Haakonsvern ligger båtene på strøm fra land i stedet for å produsere strøm for egen maskin. Det gir betydelige økonomiske og miljømessige gevinster.
VRAM! Bildøra smeller igjen i det Tom og jeg setter oss inn i Forsvarsbygg-tjenestebilen.
– Beklager rotet i bilen her altså. Er det greit at jeg har på litt heavy metal? Det har jeg alltid på når jeg kjører rundt her, sier Tom.
Mens Rammstein ruller ut av høyttalerne legger vi oss bak bilen til Kjetil som viser oss veien ned til havna der minerydderne ligger fortøyd. Vel ute ved et kaihus har mannskapet på båten firt ned tre tjukke kabler klare for tilkobling.
– Nå skal vi koble dette fartøyet på strøm, sier Kjetil mens han trer kablene gjennom en luke i veggen til kaihuset. Kjetil er nøye med å følge sikkerhetsrutinene som man må følge når man håndterer et elektrisk anlegg i denne svære dimensjonen. Et lite smell høres når Kjetil drar ned den store bryteren.
– Nå som fartøyet koblet på landstrøm, kan mannskapet på fartøyet slå av dieselmotoren, sier han.
– Det hender det kan bli litt action
– Nå var dette et oppdukkende oppdrag som ble ringt inn på telefon, har dere mange slike oppdrag?
– Ja det har vi ganske mye av. Vi på elektro har telefonvakt hele døgnet vi, sier Kjetil.
– Hva skjer da, hvis du får en telefon midt på natta?
– Da er det bare å hive seg i bilen og komme seg på jobb og finne ut hva som er galt. Det hender det kan bli litt action, for eksempel hvis det er mørkt og strømløst her når man kommer på jobb, sier Kjetil.
– Vil dere si at arbeidshverdagen er uforutsigbar?
– Ja absolutt. Du kan gjerne planlegge dager og en uke frem i tid. Det eneste du vet at når du kommer på jobb, så vil telefonen ringe før eller siden og da kan hele dagsplanen ryke, sier Tom.
– Jeg sier det litt spøkefullt, men det er nesten slik at det eneste som er sikkert er at du ikke får gjort det du trodde du skulle gjøre, sier Kjetil.
– Du må snu deg rundt og ta ting på sparket
– Kan det være litt frustrerende at man ikke får gjort det man hadde planlagt?
– Ja, det kan det selvsagt være, når du har funnet frem alt verktøyet og du har gått opp i stigen og satt skrujernet i veggen, så ringer telefonen. Det kan være frustrerende innimellom, men sånn er det å jobbe i en driftsavdeling. Du må tilpasse deg og snu deg rundt og ta ting på sparket. Du må være tilgjengelig hele tiden. Ikke sjelden ryker lunsjen også, sier Kjetil.
– Man kan bli litt oppgitt, men jeg har blitt såpass gammel nå at jeg velger å la være å ta dette med meg hjem etter jobb. Når jeg er hjemme fra jobb, har jeg fri. Men det hender jo at jeg får telefoner og SMSer når jeg er hjemme også, sier Tom idet telefonen ringer.
Vel tilbake på kontoret i hos driftsavdelingen slenger vi oss ned i noen slitne Stresslesser ved kaffemaskinen.
– Flere som har tatt etterutdanning
– Hvordan er utviklingsmulighetene i Forsvarsbygg, synes dere?
– De er gode. Det jo flere som har tatt både fagskole og fagbrev, og som har tatt etterutdanning mens de har vært i arbeid her. I tillegg er det jo veldig varierte arbeidsoppgaver, så selv om du kanskje ikke får et offisielt papir på noe, så lærer du veldig mye om alt mulig, sier Kjetil.
– Hva med deg Tom?
– Jeg er for gammel til å ta videreutdanning nå, men som sagt har jeg lært mye av alt mulig forskjellig jeg har jobbet med gjennom livet, sier Tom.
Fleksibelt og trygt
– Hva er det beste med å jobbe i Forsvarsbygg?
– Å jobbe i Forsvarsbygg er fleksibelt og variert. Det er en trygg arbeidsplass med greie folk. Man trenger ikke gå rundt på jobb og bekymre seg for om man får sparken hvis ikke kontrakten fornyes. Du vet at du har en jobb å komme til, sier Kjetil.
– Jeg har stor glede i å løse problemer
Tom er enig;
– Det er frihet under ansvar. Og det er interessant. Det er rett og slett artig å gå på jobb. Jeg har stor glede i at når en kunde ringer meg med et problem, og jeg klarer å løse det kjapt og med godt resultat, da blir kunden glad, og da blir jeg også glad. Det er sånne små ting som bare løfter kvaliteten på dagen. Det skjer hver dag, sier Tom.
Kommunikasjon og relasjonsbygging med Forsvaret skaper tillit
Driftspersonellet er Forsvarsbyggs øyne utad. Flere brukerundersøkelser viser at driftspersonellet i Forsvarsbygg har godt omdømme blant brukerne i Forsvaret.
– Hvordan opplever dere dialogen med folkene i Forsvaret?
– Jeg synes det går helt fint. Jeg kan like godt snakke med de oppe i Sjøforsvarets ledelse som en vanlig menig. Jeg bryr meg ikke om hvor mange striper eller stjerner de har på jakken. Jeg snakker med de uansett. Over en kopp kaffe, løser det meste seg. Jeg kaller det for relasjonsbygging, sier Tom.
– Det optimale er at vi klarer å se et problem før det oppstår, slik at vi kan forhindre det. Hvis vi klarer det, da er vi gode.
– Det har mye med kommunikasjon å gjøre. Det hjelper veldig at brukerne våre får beskjed, slik at de slipper å sitte i tre uker og lurer på hva som skjer med feilrettingen før det plutselig blir rettet. Bare det at de er informert om hva som foregår bidrar til å skape tillit hos brukerne i Forsvaret, sier Kjetil.
– Merker dere noe til at dere blir satt pris på av brukerne i Forsvaret?
– Jeg har faktisk fått blomster fra en bruker, og fra en annen har jeg fått julepresang to ganger. Da blir jeg veldig glad, sier Tom.