v/Thorbjørn Thoresen, direktør Forsvarsbygg

En usikker sikkerhetspolitisk situasjon har ført til at flere land øker fokus på opprustning og styrkeoppbygging.

Vi har invitert sentrale stemmer for å si noe om hvor langt vi er kommet i den norske styrkeoppbyggingen og hva som blir viktig fremover.

Mens krigen fremdeles herjer flere steder i verden, øker presset stadig på norsk beredskap. Vi må vite hva vi står overfor, hvilke konsekvenser en krig potensielt kan ha, og se til erfaringer fra de som har krigen bankende på ytterdøra. 

Representanter fra sivilt næringsliv og forsvarssektoren samtaler om behov og utfordringer knyttet til bruk av sivile i krise og krig. 

Ny langtidsplan i forsvarssektoren stiller høye krav til økt standardisering og effektivisering. Vi skal rekke mye på kort tid, men vi skal gjøre det riktig og med god kvalitet.

Verktøykassa full av risikoreduserende tiltak er stor. Det finnes tiltak som både er sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende, permanente og midlertidige. Men ett tiltak er sjeldent universelt, og det vil være viktig at vi i enkelte tilfeller standardiserer, mens vi i andre tilfeller differensierer ut ifra aktuell trussel. 

Tiden er kommet for å blåse støv av gamle håndbøker og standarder når gamle greier igjen har aktualisert seg i et totalforsvarsperspektiv. Om det er dekningsrom for militære, tilfluktsrom for sivile eller fjellanlegg for fuel, vil etableringen av robuste installasjoner være viktig for overlevelse for både personell og materiell. Da dette er tiltak som ofte må etableres før oppstått behov, er det på høy tide å begynne å tenke på det nå.

Vi slipper til fagspesialist, myndighet og representant for sivile utbyggere for å belyse beskyttelse av befolkningen i er historisk, lovmessig og økonomisk perspektiv. 

Mens noen tiltak er passive, er andre mer aktive. Det utvikles stadig ny teknologi som både kan benyttes offensivt og defensivt, og det vil være avgjørende å tilpasse seg behovet for innovasjon.

Historisk har krig og konflikt vært en pådriver for nye ideer, og til tross for at det er Forsvaret som ofte benytter seg av ideene, kommer ideene gjerne fra sivile samarbeidspartnere.

Under den kalde krigen ble det lagt store planer for ødeleggelse av kritisk kommunikasjonsinfrastruktur i det ganske land. Så kom freden, og behovet for brosprengning var ikke lenger like prekært som før. Nå er verden i endring på nytt, og det er igjen aktuelt å hente frem gammel kunnskap.

Med to nye NATO-medlemskap, opererer ikke Norge lenger alene i nord. Grensen til Russland har blitt betraktelig lengre, Norges rolle er endret og operasjonsområdet er utvidet, og det synes viktigere enn noen gang at vi samhandler med både Finland og Sverige, og at vi styrker samarbeidet også innenfor sikring og evne til gjenopprettelse av EBA. 

Vi tar samtalen med Norges søstervirksomheter i Sverige og Finland om hvordan vi styrker samarbeidet om sikring og evne til gjenopprettelse av bygg og anlegg.