Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eiendommen etter innløsning

Hva skjer med fraflyttede boliger og andre støyømfintlige boenheter?
Når vi blir eiere av boliger er den vanlige praksisen at eiendommen skal avhendes. Dette vil si at den selges eller rives. Vi ser på muligheten for å selge ervervede boliger for flytting til et sted med mindre støy, slik at de fortsatt kan brukes som boliger. Hvis denne løsningen ikke lar seg gjennomføre vil vi søke kommunen om å få revet bygningen. Både riving og flytting må godkjennes av kommunen i henhold til plan og bygningsloven.

Noen boliger er også vernet, se spørsmål om vern.

Hvorfor river vi byggene, i stedet for å ivareta dem?
Oppdraget vårt går ut på å tilby innløsing av boliger slik at boligeier kan finne et nytt sted å bo utenfor rød støysone. Med mange fraflyttede boliger ville det blitt mange tomme bygg rundt om på Ørland og dette er ikke ønskelig. Et bygg trenger dessuten vedlikehold og våre vedlikeholdsmidler skal gå til bygg og anlegg som Forsvaret trenger. De byggene som er vernet skal vi ivareta. Grunnen som blir igjen vil bli tilbakeført til dyrka mark.

Hvor mange boliger skal rives?
Nøyaktig hvor mange boliger som totalt skal rives eller flyttes vet vi ikke, men vi regner med rundt 130 boliger, når det trekkes i fra de som ønsker støytiltak og de boligene som er vernet. 

Hvilke boliger kan flyttes?
Salg for flytting av boliger til et sted utenfor rød støysone er i første omgang aktuelt for lokalt vernede boliger, men det kan være aktuelt i andre særtilfeller. Det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men de fleste bygg som ikke er verneverdige vil bli revet. 

For at et bygg kan flyttes må kommunen gi rivetillatelse med forutsetning om flytting. Ved salg for flytting vil bygget først bli tilbud på offentlig avklaring (statlige/fylkeskommunale behov, kommunen kan benytte sin forkjøpsrett), før det eventuelt legges ut på privatmarkedet. 

Hvilke boliger er vernet?
I Ørland kommunes kommuneplan for rød sone, endelig avklart av Kommunal- og moderniseringsdepartementet februar 2018, er det vedtatt regionalt vern av et omfang av boliger og andre bygninger i rød støysone. Det er ca. 30 boliger i rød sone som i henhold til kommuneplanen har status som regionalt vernet. Regionalt vern vil si at byggene skal bevares på stedet. Ca. 10 av boliger i rød sone er lokalt vernet. Dette vil si at byggene skal bevares, men at de kan flyttes. 

Hva skjer med regionalt vernede boliger?
Det er Forsvarsbygg som vil bli eiere av de vernede boligene i rød støysone, der hvor boligeiere takker ja til frivillig innløsning. Vi vil ta ansvar for byggene vi blir eiere av og ivareta dem i henhold til vernebestemmelser. Vi kan også selge bygget. Vi vil søke å finne en ny aktiv bruk, men hvordan byggene skal brukes må utredes nærmere i samråd med kommune og andre interessenter. Eventuelt annen bruk skal ikke være til sjenanse for de som har eiendom inntil.

Et alternativ for bruk av vernede boliger kan være tilbakeleie. Dette innebærer at grunneiere med regionalt vernede boliger kan leie tilbake våningshusene etter at vi er tinglyst som eier - etter visse vilkår. Tidligere eier skal stå for vedlikeholdet og det er ikke anledning til å bruke bygget som bolig.  

Hvordan er prosessen fra og med at avtale om innløsning blir inngått?
Oversikten nedenfor viser prosessen ved avhending av boliger i rød støysone. Formålet er å gjøre det mer klart for boligeierne hva som skjer og når. Oversikten vil kunne bli endret.


Oversikt prosess avhending

Last ned pdf av oversikten.

Når regnes Forsvarsbygg som eier av bygget?
Forsvarsbygg er eiere av bygget fra og med at skjøtet er tinglyst, som vil skje i tiden etter avtaleinngåelse. I avtalen som du inngår med oss står tidspunktet for når vi overtar som eier av boligen.

Når utbetales salgssummen?
Eiere av vanlige boliger (ikke på gårdsbruk) vil få salgssummen utbetalt i forbindelse med tinglysning av skjøtet. Eiere av våningshus/kårboliger vil vanligvis få utbetalt salgssummen når vi mottar rivetillatelse fra kommunen.

Hvor lenge er det mulig å bo i huset etter avtale er inngått?
Alle som aksepterer tilbud om innløsning vil i utgangspunktet ha mulighet til å fortsette å bo i huset inntil to år etter avtaleinngåelse (også kalt disponeringsperiode), men det er mulig å gjøre avtale om tidligere flytting. Inngår du avtale sommeren 2019 eller senere må du fraflytte boligen senest juni 2021. 

Hva vil det være mulig å ta med fra boligen?
Omfanget av hva som kan tas med fra boligen avtales nærmere under forhandlingene, men i prinsippet skal alt varig innredning og utstyr som er fastmontert, eller særskilt tilpasset bygningen, følge med boligen.

Når sendes rivesøknad?
Vi sender ut søknad om rivetillatelse til kommunen etter at avtalen er signert. 

Når sendes nabovarsel?
Nabovarsel om riving sendes ut i forbindelse med søknad om rivetillatelse, som sendes etter at avtalen om innløsning er signert.

Når skjer riving?
Vi kan gjennomføre riving når vi har fått rivetillatelse, men tidspunktet for når selve rivningen vil skje vil variere ut fra anbudsprosessen. Vi vil samle boliger gruppevis og legge ut offentlige utlysninger for å hente inn tilbud fra utførende entreprenører.

Hvordan håndteres riving?
Etter at boligen er fraflyttet vil vi gi den tilsyn for å forhindre eventuelt uønsket bruk/skadeverk. Riving vil skje på en miljømessig forsvarlig måte, som blant annet innebærer sortering av avfall og muligheter for gjenbruk av enkelte bygningsdeler. Både riving og flytting må godkjennes av kommunen i henhold til plan- og bygningsloven. Når vi har fått rivetillatelse kan vi gjennomføre rivningen, men tidspunktet for når selve rivningen vil skje vil variere ut fra anbudsprosessen.

Hvor lang tid tar riving?
Rivning av et hus vil normalt ta cirka én uke, men vi legger opp til å rive flere boliger om gangen. De første rivearbeidene vil skje i 2019.

Hva vil skje med gjenstående tomt?
Vi vil ta ansvar for at det blir ryddet etter at boligen er fraflyttet og bygget revet/flyttet. Oppryddingen skal skje i tråd med kommunen sine rivebetingelser for hvordan oppryddingen av tomta skal være, for blant annet å sikre at den ikke avviker fra terrenget rundt ellers. 

Gjenstående tomt (og eventuelt bygninger på tomta som ikke blir revet) vil først bli vurdert opp mot statens og Forsvarets behov. Deretter etter fylkets behov. Har ikke disse behov vil kommunen få mulighet til å benytte sin forkjøpsrett. Kommunen kjøper da etter takst som er basert på at eiendommen brukes til landbruksformål. Dette for å sikre at gårdbrukere som grenser til kan få mer landbruksjord.

Hvis ikke kommunen benytter forkjøpsretten vil tomta bli lagt ut for salg på det åpne markedet, men her også til landbruksformål.

Mer informasjon?
Vi har eget prosjektkontor for berørte av utbyggingen i 1. etg. i Meieriveien 5 i Brekstad sentrum (Næringsgården). Åpningstider er 9-15, men det er mulig å gjøre spesifikke avtaler.

Du kan også kontakte oss på post@forsvarsbygg.no.

Se kart

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.