Se verneplan for Kristiansten festning, http://www.verneplaner.no.
|
Etablissementsnummer: |
160101 |
|
Etablissementsnavn: |
Kristiansten festning |
|
Etablert år: |
1681–82 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjon: |
Festningsmuseum, nasjonalt festningsverk, saluttbatteri, friområde |
|
Opprinnelig funksjon: |
Landfestning |
Opprinnelig operativ sammenheng
Kristiansten festning har siden slutten av 1600-tallet vært en sentral del av festningsbyen Trondheim, som del av Johan Caspar von Cicignon og Anthony Coucherons fortifikatoriske byplan for Trondheim etter bybrannen i 1681. Forsvaret av byen bygget opprinnelig på forsvarsverkene langs Nidelven og Skansen og fjorden på nordsiden. Byen var imidlertid sårbar for angrep fra øst og særlig høyden øst for byen hvorfra fienden kunne beherske byen. Hovedfestningen – Kristiansten – ble derfor anlagt på denne høyden og beskyttet selve byen og kunne i tillegg støtte de åpnere forsvarsverkene langs Nidelven.
Fysisk miljø
Haubitzmagasinet, inventar nr. 0005.
Kristiansten ligger på et dominerende høydedrag, Erlendshaug, sentralt i dagens Trondheim, øst for selve bykjernen.
Festningen består av et sentralt kanontårn, donjonen, i fire etasjer med skyteskår, med omliggende vollmurer med deknings- og ammunisjonsrom. Mot øst og nord finnes vollgraver og forterreng (glaci), med rester etter redutter. I tillegg finnes et fåtall frittstående bygninger på indre festningsområde. Nedenfor festningen ligger den opprinnelig viktigste innfartsveien til byen fra nord som gikk over Gamle Bybro.
Donjonen har tre etasjer over kruttkamrene. Første etasje var opprinnelig kommandantbolig, og annen og tredje etasje kanonetasjer. Tårnet ligger i direkte forlengelse av Domkirkens lengdeakse, ca. 700 meter fra denne. Festningen var planlagt som et symmetrisk stjerneformet anlegg omkring donjonen, men fikk en mer irregulær form tilpasset landskapet.
Festningsvollmurene, donjonen, kommandantboligen og kasemattene ble satt i stand i forbindelse med byens 1000-års markering i 1997. Én av kasemattene er gjort om til kapell.
På plassen utenfor hovedporten ligger Haubitzmagasinet fra 1916.
Kommandantbolig og vaktstue, inventar nr. 0002, med Donjonen i bakgrunnen. Foto: Riksantikvaren.
Forsvarets eiendom inkluderer også Hærens befalsskole for Infanteriet (BSIT) med tilhørende bygninger og ekserserplass. Skolen består av en større murbygning fra 1901 som opprinnelig var underoffiserskole. Bygningen er et tidlig eksempel på nordisk nybarokk med enkelte innslag av jugend. Videre finnes det tre ekstyske bygninger og tre nyere bygninger, henholdsvis kalddgarasje, elevforlegning og gymnastikksal.
Detalj fra kanonetasjen i Donjonen.
Deler av vollene er bygget som kasematter som her ved hovedporten. Rommet til høyre er i bruk som kapell, mens dørene i midten fører til et forsamlingslokale. Veggflaten mellom disse ble brukt som rettersted av okkupasjonsmakten og i landssvikeroppgjøret.
Historikk
Udatert kart (muligens 1770-tallet) fra Ingeniørbrigadens arkiv. Foto: Riksantikvaren.
1676: Planene lagt for etableringen av en festning på et høydedrag øst for byen.
1681–82: Bybrannen 18.–19. april 1681 utløste en ny byplan der byen ble planlagt som festningsby. Planene ble utarbeidet av Cicignon og Coucheron og approbert av Christian IV i løpet av fem måneder. Festningen anlagt i løpet av ett år.
1690–99: Christiansands bastion, Grüner og Frølichs redutt og Møllenberg skanse anlagt på 1690-tallet.
1718: General Armfelt angrep og beleiret Trondheim i 1717, men klarte ikke å erobre verken byen eller festningen. Kanonene på Kristiansten var hovedårsak til at byen motsto angrepet.
ca. 1740: På midten av 1700-tallet gjennomgikk Kristiansten omfattende endringer. Nordre del ble ombygd, festningen og utenverkene forsterket og en egen kommandantbolig bygget.
1816: 12. desember 1816 bestemte kong Carl Johan at Kristiansten skulle nedlegges og overlates til tidens ødeleggelse.
1825: Dagens kommandantbolig oppført ved en sammenbygging av et vakthus og et våningshus.
1901: Underoffiserskolen oppført.
1917: Kommandantens leilighet ble ombygget til laboratorium.
1940–45: Under annen verdenskrig ble Kristiansten benyttet som rettersted av okkupasjonsmakten.
1945: Etter landssvikoppgjøret ble enkelte landsforrædere, bl.a. Henry Oliver Rinnan, henrettet på festningen.
Etterkrigstiden: Etter annen verdenskrig er festningen brukt til flagg- og saluttstasjon for Distriktskommando Trøndelag, og de senere år som øvingsområde for Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. Festningsområdet blir også brukt til minnehøytideligheter, og lokaler i donjonen anvendes i representasjonssammenheng. Donjonen benyttes også til utstillingsformål av Forsvarsmuseet.
1997: Donjonen og vollmurene gjennomgikk en rehabilitering og utstyrt med flomlys til 1000-årsjubiléet.
1998: Innredet kapell i én av kasemattene.
1998–2007: Distriktskommando Trøndelag nedlagt og forvaltningen av festningen overført til Forsvarsbygg. Tomasskolen og deler av Forsvarsbygg flyttet inn i BSIT-bygningen. Kommandantboligen restaurert og drives som restaurant. Rustkammeret flyttet ut av Haubitzmagasinet. På Forsvarssjefens ordre ble det 2006 på nytt innsatt kommandant på festningen.
2014: Festningen forskriftsfredet.
Vern
|
Vernestatus: |
Fredet |
|
Totalt antall inventarer: |
50 |
|
Antall inventarer med vern: |
39 |
|
Festning, bygninger og område. Deler av anlegget er administrativt fredet. |
Kristiansten er gjennom St. meld. nr. 54 (1992–1993) vernet som nasjonalt festningsverk. Festningen har en sentral plass både i nasjonal, regional og lokal historie, og den utgjør ved sin beliggenhet og utforming en dominerende del av Trondheims bybilde. Det særpregede hovedtårnet, donjonen, er enestående i norsk sammenheng.
Festningen har i dag flere funksjoner. Foruten å være saluttbatteri brukes Kristiansten til ulike offentlige arrangementer, til kulturelle formål og som tur- og rekreasjonsområde for byens befolkning. Festningen har av denne grunn sterk lokal identitetsverdi og store miljøverdier.
Befalsskolen for Infanteriet er en integrert del av Kristiansten. Den tidligere underoffiserskolen har både militærhistorisk interesse og arkitektoniske kvaliteter som gjør den interessant også i nasjonal sammenheng.
Listen over verneverdige bygg og anlegg er oppjustert i henhold til fredningen.
Underoffiserskolen, inventar nr. 0011.
Festningen er bygget rundt det store kanontårnet, donjonen, med god utsikt over byen med innfartsveier over land og til sjøs.
Kart fra 1738, tegnet av ingeniøroffiser Michael Sundt. Foto: Riksantikvaren.
Inventarer med vern
Bygninger som er fredet
|
Inventarnr. |
Opprinnelig funksjon |
År |
|
0001 |
Kanontårn (donjon) |
1681 |
|
0002 |
Kommandantbolig og vaktstue |
1752 |
|
0005 |
Haubitzmagasin |
1916 |
|
0011 |
Befalskolen for Infanteriet i Trøndelag (BSIT) |
1901 |
|
1001 |
Den dobbelte tenalje |
1682 |
|
1002 |
Dronningens bastion |
1682 |
|
1003 |
Kurtinen |
1684 |
|
1004 |
Kongens bastion |
1745 |
|
1005 |
Sortiport sør |
1745 |
|
1006 |
Den lavereliggende tenalje |
1745 |
|
1007 |
Kronprinsessens bastion |
1745 |
|
1008 |
Sortiport vest |
1745 |
|
1009 |
Kronprinsens bastion |
1745 |
|
1010 |
Arnholds batteri |
1745 |
|
1011 |
Sortiport nord |
1745 |
|
1012 |
Portkurtinen |
1682 |
|
1013 |
Hovedport |
1746 |
|
1014 |
Voll (Kongens gorge) |
1682 |
|
1015 |
Traversmur med port (syd) |
1682 |
|
1016 |
Travers med port (vest) |
1745 |
|
1017 |
Festningsgraven |
1748 |
|
1018 |
Place d'armes |
1748 |
|
1019 |
Forhøyet kontreeskarpe |
1748 |
|
1020 |
Glasis |
1748 |
|
1021 |
Kasematt/arrest |
1748 |
|
1022 |
Kasematt |
1748 |
|
1023 |
Kasematt/ kapell |
1748 |
|
1024 |
Kasematt/brønn |
1748 |
|
1025 |
Kasematt/storkasematt |
1748 |
|
1026 |
Kasematt |
1748 |
|
1027 |
Kasematt |
1748 |
|
1028 |
Kasematt |
1748 |
|
1029 |
Kasematt/smie |
1748 |
|
1030 |
Kasematt |
1748 |
|
1031 |
Kasematt |
1748 |
|
1032 |
Kristiansands bastion |
1691 |
|
1034 |
Frölichs redutt |
1691 |
Bygning i verneklasse 1
|
Inventarnr. |
Opprinnelig funksjon |
År |
|
1033 |
Grüners redutt |
1916 |
Bygning med verneverdig eksteriør, verneklasse 2
|
Inventarnr. |
Opprinnelig funksjon |
År |
|
0003 |
Vedskur |
1916 |
